hits

desember 2014

Demokrati - ikke kupp!

Etter at Nationen slo opp et oppslag med en rekke faktafeil og uriktigheter om nominasjonsmte og prosessen i Troms Senterparti flte vi for forklare dette med egne ord gjennom et innlegg her. Dette er et innlegg skrevet av Marlene Brthen, Sandra Borch, John Egil Ottosen og Wenche Skallerud i Troms Senterparti.

Det er framkommet en rekke pstander om kupp p Troms Senterparti sitt nominasjonsmte den 19 desember. Vi vil derfor redegjre for de faktiske hendelser p mtet og i forkant av mtet. Det mtte opp 63 medlemmer i alle aldre og fra alle flyer i partiet. Lokallagsleder Ann-Sissel Enoksen skapte forargelse ved oppstarten av mtet. Hun forlangte skriftlige kvitteringer p betalt medlemskap etter 1. august. Medlemsregisteret til partiet eller elektroniske kvitteringer var ikke godt nok. Hun mente mtet hadde godkjent mteinnkallingen med hennes tolkning av hva en kvittering er. Mtet oppfattet dette som et kuppforsk fra hennes side og hun mtte gi seg etter mer enn n times forviklinger.


Nominasjonskomiteens leder la deretter frem ei liste, men sa ingenting om at Senterungdommen var utelatt fra delta i dette arbeidet. Nominasjonsarbeidet ble ikke avsluttet fr 16.desember. Da ble en liste presentert p et styremte. Sandra Borch var da plassert p 9. plass, men ikke forespurt i forkant. Flere ppekte at et nominasjonsmte like fr jul var uheldig. Det frste forsket p nominasjonsmte i september ble utsatt p grunn av en rekke formalfeil og svrt uheldig mteledelse av Enoksen. Deretter ble det foresltt et tidspunkt som sammenfalt med Senterungdommens landsmte. Etter protester, ble tidspunktet flyttet til 19. desember. Summen av dette skapte undig mistillit mot Enoksen og ble oppfattet som forsk p unng Senterungdommens deltagelse p nominasjonsmtet.


Et forslag om ikke ha kumulerte plasser p lista ble vedtatt med 35 mot 28 stemmer. Deretter ble det lagt fram en alternativ liste. Ni av kandidatene fra nominasjonskomiteens liste ble ogs foresltt p den nye lista. Nils Aarsther, Karita Hansen og Magni Srensen ba om bli strket fra denne lista. Hvert tredje navn p den alternative listen var ogs foresltt p Enoksen-listen. Mtet ble preget av friske diskusjoner. Man kan forst at Enoksen ble skuffet over ikke bli renominert. Tidligere i hst ble det gjort forsk p lage ei liste med bde Enoksen og Borch p toppen av lista, men dette ble avvist av Enoksen. Heller ikke nominasjonskomiteen ville ha med Borch p lista fr hennes navn plutselig var p listen av 16. desember.


Det ble fremmet forslag om utsettelse av nominasjonsmtet, men dette ble nedstemt. Da det ble klart hvordan stemmegivningen ville g, forlot Enoksens og hennes stttespillere mtet.


Nominasjonsmtet var demokratisk og ikke et kupp som per definisjon er udemokratisk. Mange medlemmer har reagert svrt negativt p Enoksens atferd i forbindelse med nominasjonsarbeidet. Likevel ville mange av oss hatt ei liste hvor ogs Enoksen var en del av de verste plassene. Det virker som at nominasjonskomiteen og Enoksen for enhver pris ville utelukke Senterungdommen fra enhver innflytelse p listen. De har ikke vrt pen for denne muligheten, men kun fokusert p Senterungdommen som sine fiender. Dette har mange av oss oppfattet som lite konstruktivt og stemte derfor for den alternative listen. Senterungdommen hadde heller ikke flertallet p mtet. Det var mange vanlige medlemmer som sammen med Senterungdommen ville ha en forandring.


Vi er ikke fornyd med n representant i Troms kommunestyre. Senterpartiet vil ha flere representanter. Sammen med engasjerte senterungdommer ser vi fram til kommende valgkamp med fokus p politikk og gode lsninger.

Marlene Brthen (26), 1. kandidat og styremedlem i Troms SP

Sandra Borch (26), 2. kandidat, fylkestingsrepresentant og styremedlem i Troms SP

John E. Ottosen (51), 3. kandidat og styremedlem i Troms SP

Wenche Skallerud (54), 4. kandidat og medlem av Troms fylkesting.

I respekt for alle pelsprodusenter har jeg i dag tatt p min pelsjakke av mink.

I respekt for alle pelsprodusenter har jeg i dag tatt p min pelsjakke av mink. Ikke fordi jeg sttter userise aktrer. Jeg er opptatt av dyrevelferd innafor all dyrehold. Men mener vi er i ferd med f et disneyforhold til dyrene vre. Dyrene er i ferd med bli kosebamser. Mitt utgangspunkt er at det er og skal vre forskjell p dyr og mennesker. Dyr er brukt til mat og klr i hundrevis av r. Produksjon av mat og klr er fortsatt viktig, og det skjer forsatt ved at dyr slaktes.

Pelsdyrdebatten har blitt vekket til live igjen, etter at NRK tirsdag kveld viste en dokumentar om norsk pelsdyroppdrett. Regissren har tidligere produsert filmer for Nettverk for dyrs frihet, en organisasjon som er mot alle former for husdyrhold. Det kom ikke akkurat som en overraskelse at filmen er sterkt kritisk til pelsdyrnringen. Det er mange virkemidler som kan brukes nr du p forhnd har bestemt deg for hva du vil fortelle. Det er tydelig at dokumentaren er klippet slik for fremstille nringen p verst mulig mte. Det journalistiske arbeidet som er gjort i denne saken er alt annet enn objektivt. Det er som om Torbjrn Re Isaksen skulle ledet en partilederdebatt der han p forhnd har utropt Erna Solberg som vinner.

Og la meg bare sl fast, jeg er sterk motstander av all dyremishandling. Jeg er opptatt av at alt dyrehold i Norge skal vre forsvarlig, enten det dreier seg om en pelsdyrgrd, en sauefjs, en undulat, en kanin eller en hund.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig overfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig, og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant til kraftig kamerablitz. Redsel skaper mye av den panikkartede adferden som aktivistene beskriver, og som ellers er i ukjent i dyrenes hverdag. Dette ser vi klart og tydelig i dokumentaren.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan. I tillegg har veterinrene og Norsk Pelsdyralslag sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt/plagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Den er ogs samstemt om luke ut userise aktrer.

Jeg mener pelsdyroppdrett er en forsvarlig nring, ogs med tanke p dyrehelse. Pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensiale til ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om man n skulle kutte produksjonen i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei, de vil g til andre markeder hvor dyr har det ille, og hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav til hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts et nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser ut fra enkeltbilder. N m vi se nringen i en helhet.

Pelsdyrnringen i Norge driver en lovlig og regulert nring etter strenge varslede og uvarslede kontroller. Mten denne NRK-dokumentaren er filmet p, er ikke etter etisk og god presseskikk. Jeg skal i alle fall stolt p fylkestingets julebord i kveld kle meg i min flotte minkjakke, produsert i Norge av mink fra norske grder. Forresten har jeg ogs en veske fra Michael Kors som ogs er laget av ekte skinn, i tillegg til en jakke med ekte pelskrage. Og jeg er en skikkelig dyrevenn. Men ogs tydelig p at dyr historisk sett er brukt til bde mat og klr.