hits

november 2013

Normale mager.

Den store debatten p sosiale medier om dagen er om kvinners strekkmerker p magen etter fdsel. Debatten handler om hva som er normalt og ikke. Det er ofte det den gjr i Norge, det er om gjre vre mest normal. Jeg ser kommentator i VG skriver. Vi er ikke sjalu. Vi er bare vanlige eller twittermeldinger som #normalmage.


Det normale er bruke en del tid p f bort magen som i ni mneder har bret p et lite liv. Og med en gang denne skalte fotballfrue legger ut et bilde av seg i underty fire dager etter fdselen, ja da blir det ramaskrik. Hun blir kalt et drlig forbilde og det psts hun legger opp til et enormt kroppspress. Og kanskje er det sant i enkeltes yner.


Men likevel reagerer jeg p at man kritiserer fotballfrue s hardt. Det er nesten blitt en trend legge ut fr og etter bilde av seg etter en fdsel. Det er bare ta noen klikk inn p diverse mamma-bloggere. Det er greit legge ut slike bilder om du er normal. Om du derimot ikke er normal, alts slank og uten strekkmerker ja da fr du hre det.

S at fotballfrue viser frem en mage uten strekkmerker og som er forholdsvis stram provoserer nok mange, fordi det ikke er normalt. Med en gang ting i Norge ikke er normalt blir det ramaskrik.


S synes jeg faktisk fotballfrue er litt tff. Fordi hun trr st i mot en jantelov. Og fordi hun trr vise en veltrent kropp etter en fdsel som hun er stolt av. Og det er der det ligger. Vr stolt av kroppen din uansett om du er tynn eller mer formfull, om du har fdt eller ikke. At fotballfrue er tynn etter fdselen br for det frste ikke overraske mange, hun har fr provosert med bilder hvor hun har vist litt hud. Og har etter det jeg er kjent med trent mye gjennom svangerskapet. S, er dere egentlig overrasket over at hun ser slik ut?


S skal jeg vre enig i at det kan diskuteres hvor sunt forbilde hun generelt er. Men det er litt ironisk lese alle kommentarer om det vre normal. For med en gang du er litt unormal, da blir det debatt. Og det er litt typisk Norge, typisk Norge hvor alt skal vre normalt.


Hadde hun vrt litt mer formfull for si det forsiktig, og hadde lagt ut bilde fr og etter. Om hun rett og slett hadde vrt mer normal, alts om magen hadde vrt deigete og ett par strekkmerker s hadde det ikke vrt halvparten s mye opptyer som det er n.


Om vi ser litt strre p debatten, s er den litt selvmotsigende nr kommentatorer i store medier kritiserer folk for vre unormal. Si hva du vil om fotballfrue, men janteloven tar litt overhnd her. Konklusjonen er enkel; I Norge br du vre normal.




Plastbenk eller pinnekjtt?

Som nylig pensjonert Senterungdomsleder, men en fortsatt veldig engasjert politiker velger jeg skrive noen ord om matjorda vr. Det rykker i politikerfoten nr det snakkes om tema som omhandler den dyrebare matjorda til vrt lille land.

Jeg har selvflgelig fulgt med p Listhaug og at hun anbefaler svenske plastbenker fra IKEA istedet for norsk mat. For det er i praksis det Listhaug n gjr nr hun signaliserer grnt lys for bygging av et gigantbygg midt i den dyrebare matjorda i Vestby. Det bare dager etter at hun har bestemt at dryt 1000 ml dyrket mark i Trondheim skal bygges ned til fordel for boliger. Dette er jord du aldri fr tilbake igjen, dette er ikke jord du bare kan flytte p.

Jeg er for Ikea og jeg er for boligutbygging. Men la oss ta for oss norgeskartet n, av vrt langstrakte fantastiske land s er det i dag 3 % som er matjord. TRE PROSENT! Det m da g ann bygge ut p de resterende 97 % av arealet til dette landet. Det er rett og slett snakk om prioriteringer. Jeg skjnner selvsagt at det er billigere bygge p store flate arealer som har vrt dyrket til god jord i flere r. Men tenk p fremtiden, vi snakker om brekraftig utvikling i oljeindustrien, n er det p tide begynne og snakke om brekraftig utvikling innenfor norsk matproduksjon. Vil vi at vre barn, barnebarn og tippoldebarn skal f en oppvekst med trygge norske matvarer, da br vi ogs begynne prioritere deretter. Det er ingen problem regulere andre omrder til Ikea-bygg eller boligforml, det er kanskje dyrere, men det m da vitterlig storselskapet Ikea eller bolighaiene ha rd til. La det ikke g ut over fremtidens matproduksjon.

Vi m i strre grad nr vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke de nrmeste rene. Det antas at i 2050 vil vi vre minst ni milliarder mennesker p jorda. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf verdens befolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de nrmeste rene. Vi m ke norsk matproduksjon, basert i strst mulig grad p norske ressurser som flge av denne utviklingen. Da er ikke oppskriften bygge ned den norske matjorda.

De neste rene blir svrt viktig for kunne i vareta den viktige matjorda til dette landet. rlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner! Boligforml, nringsliv og transport er de tre formlene legger beslag mest matjord. Listhaug legger opp til at dette tallet n vil ke enda mer.

Jeg mener oppriktig dette er en utfordring vi m ta tak i. Om denne utviklingen fortsetter s har vi ikke matproduksjon i Norge. Da har vi ikke norske kornkere, da har vi ikke sauer, geiter eller kyr p beite. Listhaug legger opp til en alvorlig og dramatisk utvikling p det omrdet hun har ansvar for forvalte. Dette kan ikke kalles forvaltning, dette kalles nedbygging norsk matjord, norsk landbruk, norsk matproduksjon, norsk kulturlandskap og norsk husdyrhold.

For hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk. Det betyr at Ikea eller andre bolighaier m finne seg plass p de resterende 97 % med landeareal i dette landet. Listhaug fremstr litt som er barn i trassalderen som sitter ved middagsbordet og kaster mat i gulvet. Det er i praksis det hun n ogs gjr, kaster mat. Nr hun absolutt skal bygge p de 3 % av jorda i dette landet som er dyrka mark.

Forslag om endring i skoletilbud i Troms er en skandale!

Fylkesrdet har n lagt fram et omfattende forslag til nedleggelse av skoletilbud i Troms, og jeg har stor forstelse for at det kommer sterke reaksjoner p dette. Forslaget innebrer en flytting av elevmassen fra yrkesfag, idrett og estestiske fag over til studiespesialisering. Det er nyaktig det motsatte av det samfunnet trenger. Det er ikke underskudd p akademikere i samfunnet, men det er stor underdekning p faglrt arbeidskraft.

Forslagene om nedleggelse av skoletilbud vil fre til tidenes sentralisering av videregende utdanning i Troms, fra hele fylket inn til Troms. En by der boligmarkedet fra fr av er sprengt. Det vil verken gagne elevene i Troms eller elevene i resten av fylket. Forslaget fra fylkesrdet vil fre til at langt flere elever vil mtte flytte inn til Troms som 16 ringer for ta videregende utdanning. Nr fylkesrdet n skal spare penger overfrer de i realiteten kostnadene over p elevene og familiene som selv vil mtte betale det meste som denne flyttingen koster. Men ikke alle elever har rd til flytte inn til Troms. Noe som vil bety at disse elevene ikke fr den videregende utdanningen de nsker. Dette kan f svrt alvorlige flger i forhold til gjennomfringsgrad og frafall i den videregende skolen. Nr fylkesrdet for eksempel foresr legge ned alle idrettslinjene utenfor Troms (som har fulle klasser ved noen av skolene), nr de foreslr legge ned viktige yrkesfag p Sjvegan og Bardufoss eller nr fylkesrdet foreslr legge ned musikk, dans og drama i Harstad s kan ikke dette sees p som noe annet enn ren sentralisering ? uten noen form for faglig begrunnelse.

Det aller mest alvorlige er likevel at fylkesrdet foreslr helt legge ned all landbruksutdanning i Troms. Dette gjelder naturbruk, grnn linje, ved Senja videregende skole, ?landbruksskolen? p Gibostad. Det betyr at elever som er i gang med denne utdanningen m dra ut av fylket for fullfre sitt utdanningslp. Som eneste fylke i landet foreslr fylkesrdet at Troms skal vre uten landbruksfaglig utdanning. Klarere kan det ikke sies fra fylkesrdet fra H, Ap og KrF: De nsker ikke at det skal vre liv laga verken i landbruket eller i nringsmiddelindustrien som er basert p landbruket, som for eksempel Nortura, Tine og Tromspotet. Det er fullstendig uakseptabelt, og jeg synes det er bra at det n mobiliseres p bred front. Det er helt ndvendig. Jeg vil minne om at det i Nord-Norge er 10000 sysselsatte innenfor landbruket og nringsmiddelindustrien tilknyttet landbruket. Det er ogs et betydelig potensial for arktisk landbruk, og i bunn for dette ligger kompetanse. Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i bde tradisjonelt landbruk og bygdenringer. Kompetansetiltak knyttet opp mot drift og utvikling av landbruket m derfor prioriteres. Det er denne sammenhengen som fylkesrdet ikke synes ha tatt inn over seg nr fylkesrdet viser til at de kan kjpe denne type elevplasser i andre fylker. De har nemlig undervurdert den betydningen det har for 16-ringer ha kontakt med hjemmet og kunne dra hjem i helgene. Det vil ikke vre mulig for elevene dra hjem i helgene dersom de for eksempel m ta sin naturbruksutdanning i Nordland eller i Finnmark. Resultatet blir fort at elever fler seg tvunget til velge andre fagretninger, og at de dermed velger bort landbruksfaglig utdanning, selv om dette er den fagretningen de nsker.

Bakgrunnen for fylkesrdets drastiske forslag til endringer i det videregende skoletilbudet er den konomiske situasjonen som Troms fylkeskommune har havnet i etter en rekke konomiske skandaler. En situasjon som fylkesrdet selv har ansvar for. Posisjon p fylkestinget bestende av AP, H og KrF som er folkevalgte representanter er n med p skuffe store deler av fylkets befolkning, signalene som kommer br de ta p dypeste alvor. Jeg stiller ogs store sprsmlstegn i prosessen i denne saken. Vi har nettopp hatt en skolestruktur sak opp til behandling i fylket, der ble det sagt at vi skulle beholde og styrke dagens linjer ved mange av skolene det i dag det blir kuttet i.

En av fylkeskommunens viktigste oppgaver er bidra til regional utvikling. Det synes som om fylkesrdet helt har glemt dette i forslaget til utdanningstilbud for videregende utdanning. Som fylkestingsrepresentant for Senterpartiet s ser jeg svrt alvorlig p denne situasjonen. Jeg vil kjempe for at vi skal ha en regional balanse i det videregende utdanningstilbudet i fylket, og jeg vil invitere Senterpartiets lokallag i Troms til en bred prosess for forme framtidas videregende utdanningstilbud i fylket fram mot fylkestinget i desember.

Sandra Borch

Fylkestingsrepresentant iTromsog medlem i utdanningskomiteen