hits

oktober 2014

Jlete nordmenn vil ikke ha "stygg" mat.

Det har vrt mye storm rundt den lille ste dde grisen som Arve Juritzen fant i en frysedisk i en norsk butikk. Selv var han helt forskrekket over episoden og vurderer bli vegetarianer. Han belyser en utfordring. Utfordringen er at det er mange der ute som ikke tenker over hvor maten vi spiser kommer fra. Vi er blitt s jlete i Norge at vi skal ha alt servert i de beste fileter, pakket inn i fine innpakninger. Det er nesten s jeg vil beskylde en del av det norske folk for ikke vite hvor maten vi spiser faktisk kommer fra.

Jeg har siden jeg var tre r sttt og tappet blod fra sauene vi slaktet p vr grd. Blodet ble brukt i blodpuddig eller blodpannekaker. Sauen ble til mye god mat som lammelr, pinnekjtt og ikke minst smalahve, og smalahve er for de som ikke vet det hodet til sauen. Disse ligger ogs i frysedisken ibutikken. Og de er alle like dd som grisen Juritzen fant i butikken.

Vi har millioner av mennesker i hele verden som lider av sult. De ville nok jublet over f denne dde grisen. Det er mat som kunne forsynt dem i flere dager. S sammenligner vi med Norge, her str alts folk nrmst hyler i butikken nr de ser en dd gris, fordi de synes det er ekkelt. Mat er ikke ekkelt, det er en ndvendighet og det er p tide med en realitetsorientering. Maten vi spiser er som oftes dde dyr.

Egentlig burde vi ta til ordet for mer hele slakt i butikken. Det er bde bra for f utnyttet hele dyret, og ofte ogs billigere. Jeg m si at jeg blir litt bekymret over holdningene til matproduksjone der ute. Vi er alts blitt s kresen og jlete at vi har krav til at maten m se vakker ut. Hver dag kastes flere tonn mat fordi den ser stygg ut. Det kastes faktisk rlig totalt over 500 000 tonn mat i Norge. Dette er mat som egentlig kunne vrt spist, det vil si nyttbart matavfall, i motsetning til ikke-nyttbart matavfall som bein, skall, skrell og lignende. Mengden mat som kastes i Norge rlig, kunne ha gitt nring til rundt fem millioner mennesker hvert r. Dette er en kjempeutfordring og et bevis p at mange nok har det litt for godt i dette landet.

Som senterpartist er jeg opptatt av produksjon av norsk mat. N skjnner jeg at den strste utfordringen for matproduksjon og fremsnakkingen av den er forbrukeren selv. Hver dag og natt er det flere tusen bnder der ute som jobber for nettopp skaffe deg og meg mat, det er beklaglig at mange ikke ser verdien av dette. De har bare krav om at maten skal se vakker ut i frysdisken. Realiteten er at grisen er dd, den er mat, og den er det med og uten hodet.

Ribba og pinnekjttet som ligger i frysedisken er ogs dde dyr for de som ikke skulle vite det. Og det er faktisk forsatt slik at dyrene blir skutt, fldd og partert til gode kjttstykker vi koser oss med til middag hver dag.

I andre deler av verden sulter alts ca842millioner mennesker. De lider av underernring. Det betyr at en ttendedel av verdens befolkning ikke fr nok mat til leve et sunt og aktivt liv. Sult og feilernring er den strste helsetrusselen p verdensbasis, mens alts nordmenn klager over at maten de fr ikke er vakker nok. Jeg blir flau over at luksussen og jleriet i dette landet er i ferd med ta helt av.


Ja til ekte pels!

Pelsdyrdebatten har blitt vekt til livet igjen, fordi Unge Hyre har vrt p pelsdyrfarm for lre mer om nringen. Debatten er som vanlig preget av flelser og folk som ikke klarer diskutere p en saklig mte. Nok en gang er den letteste mten for enkelte ty til trusler om vold og drap. Trist for debatten.

S over til nringen. Jeg mene pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensial for ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig ovenfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant med kraftig kamerablitz.

Selvflgelig skal dyrene ha en god velferd. De aller fleste i Norge i dag driver forsvarlig og opprettholder en god dyrehelse. Og det er veldig synd at disse blir dratt med i samme dragsug som dyrvernerne i s stor grad legger opp til ved drive denne skremselspropagandaen. Samtidig ser vi at bildene av dyrene som er tatt for mange r siden blir brukt mot pelsdyrbnder som i dag driver forsvarlig.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan, og veterinrene og Norsk Pelsdyralslag har i tillegg sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Nringen er samstemt om luke ut userise aktrer fra nringen. Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for dyrevelferd har konkludert med at nringen tilfredsstiller kravene

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om enn n skulle kutte produksjon i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei de vil g til andre marked hvor dyr har det ille, hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav p hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts ett nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser av enkelt bilder. N m en se nringen i en helhet.

Jeg ser ikke problemet med ha rev og mink i bur s lenge regelverket og dyrevelferden er god. Jeg tro dyrevernerne hadde tjent p diskutere saken p en rlig mte fremfor komme med dramatiske skildringer av personer som mener noe om det.

S til slutt vil jeg bare si at jeg tror nok mange der ute ikke er helt klar over hvor pelskragen p jakken sin eller skinnet p den ekte merkeveska kommer fra. Det er nok en del dobbeltmoral ute gr.

Her et bilde av min flunke nye pelskpe av norsk mink, sydd av buntmaker Jannicke Romren.


Vrt nei til IOC, er et ja til idretten!

Norsk idrett er bygget opp av mange grunnsteiner. Dugnad, frivillighet og entusiasme er de viktigste. Den norske folkesjela er kjent for vre nktern. Fra vi er sm barn blir vi tatt med ut i skogen p skitur, med en ryggsekk fylt med kvikk lunsj, appelsin og en termos med noe varmt drikke. Disse verdiene endte i en totalkrasj med IOC sine verdier. Som handlet om cocktail-party med kongen, om rett farge p interir, om egne kjrefelt, om ubegrenset tilgang til minibar, om ulike varmretter som skulle serveres IOC-medlemmer mellom velsene. Det ble ikke forenelig for nordmenn som forbinder idrettsarrangement med blkaffe og plse i brd.

I dette tilfellet handler det ikke om partitilhrighet. Det handler om noe av det viktigste for oss nordmenn. Det handler om folkesjela. Den kdder ingen med.

IOC sin kravliste er kanskje noe vi burde reagert p tidligere. Men den viser en skremmende utvikling, og et syn p en overklasse som virkelig skal godte seg under lekene.IOC er mer opptatt av hvordan sine egne styremedlemmer skal behandles under arrangementet, enn de er av utvere og tilskuere. Det er et tydelig tegn p at maktarrogansen har gtt for langt.

De olymiske leker er ikke det de en gang var, og IOC har mye av skylden. Nr IOC-medlemmene blir med det norske folk ut i skogen for drikke blkaffe, og heie frem utverne, det er frst da vi har verdiene p plass. For idrett er mye mer enn bare prestasjoner. Idrett er dugnad, blkaffe, engasjement og frivillighet. Den dagen disse grunnverdiene er borte, vil vi alle bli som IOC-pampene. Derfor var det s viktig at Norge sa nei til denne utviklingen.

Jeg elsker vinteridrett, jeg elsker se Norge vinne gull i ulike vintervelser. Og jeg reagerer nr enkelte idrettshelter i dag str frem og sier at konklusjonen om droppe en norsk OL-sknad er en skandale, og at Erna Solberg og andre politikere som har vrt motstandere ikke br vise seg p idrettsarrangementer i fremtiden. Da blir jeg provosert. For dette handler ikke om si nei til idrett. Dette handler frst og fremst om si nei til IOC sin utvikling av arrangementet. Norge har med sitt nei, samtidig sagt ja til at det fortsatt er idretten som er viktigst, og ikke pampene i den internasjonale olympiske komite. Dette er langt fra en skandale, det er et tydelig og viktig signal til IOC om at vi sier NEI til deres milliardfest uten verdier og sjel. Jeg skal fortsatt heie frem de norske utverne i store idrettsarrangementer, de skal vi vre stolte av. De jeg ikke heier p er IOC.

Jeg skal st stolt p fremste rekke i VM i Falun heie bde Northug og Bjrgen inn til gull, med norske flagg i kinnene, kvikklunsjen og kaffen i sekken. For vrt nei til IOC, er et ja til idretten, til verdiene og grunnsteinene som hele idretten er bygget opp p. Den dagen grunnsteinene svikter, vil ogs utviklingen stoppe opp.