hits

oktober 2013

Pelsdyr er ingen disneyfilm.

Pelsdyrdebatten har blitt vekt til livet igjen. Den gjr ofte det nr vinterjakkene er p tur til bli tatt i bruk. P vei til jobb i dag gjorde jeg et forsk mens jeg gikk ned Bogstadveien, jeg telte hvor mange jeg mtte som hadde p seg jakke med pels. Og det var mange det.. faktisk s mange at jeg kom ut av tellinga da jeg ble s kaffetrst og stakk innom Baker Hansen for kjpe en kaffe. Men konklusjonen er at pels er populrt. S til der prinsipielle og verdimessige. Er det rett eller galt drive pelsdyrproduksjon i Norge?

Jeg mener ja under fortutsetning at det drives forsvarlig med tanke p dyrehelse. Pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensial for ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig ovenfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant med kraftig kamerablitz. Redsel skaper mye av den panikkartede adferden som aktivistene beskriver, og som ellers er i ukjent i dyrenes hverdag.

Vi har sett at en rekke pelsdyrbnder ogs har sagt at bildene som er brukt mot dem ikke er fra deres grd. Bildene blirnoen gangermanipulert, gjerne med ildrd farge p kjttsr, som ikke er vanlig. Det kjennes ogs til at dyr har blitt byttet om p, slik at de har pfrt hverandre skade.Selvflgelig skal dyrene ha en god velferd. De aller fleste i Norge i dag driver forsvarlig og opprettholder en god dyrehelse. Og det er veldig synd at disse blir dratt med i samme dragsug som dyrvernerne i s stor grad legger opp til ved drive denne skremselspropagandaen. Samtidig ser vi at bildene av dyrene som er tatt for mange r siden blir brukt mot pelsdyrbnder som i dag driver forsvarlig.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan, og veterinrene og Norsk Pelsdyralslag har i tillegg sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Nringen er samstemt om luke ut userise aktrer fra nringen. Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for dyrevelferd har konkludert med at nringen tilfredsstiller kravene

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om enn n skulle kutte produksjon i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei de vil g til andre marked hvor dyr har det ille, hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav p hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts ett nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser av enkelt bilder. N m en se nringen i en helhet.

Jeg ser ikke problemet med ha rev og mink i bur s lenge regelverket og dyrevelferden er god. Jeg tro dyrevernerne hadde tjent p diskutere saken p en rlig mte fremfor komme med dramatiske skildringer av personer som mener noe om det.

S vil jeg bare avslutte med si at jeg ikke har en ekstrem holdning til saken. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Hyre og Fremskritspartiet mener det samme. Nringen er lovlig, det er den ogs i Sverige, Finland, Danmark , Polen og Nederland. Pels er, s langt jeg har ftt beskjed om, en lovlig vare i alle verdens land.

S jeg vil fortsette g i min jakke hvor kragen er av pels i likhet med veldig mange andre tusen nordmenn, og ikke sitte tro vi lever i en disneyverden.

Her fra et trivelig besk p en pelsdyrfram i Trndelag




vre fastlege er ingen rett, det er selvbestemt abort.

Det er en heftig debatt for tiden om fastleger br f reservere seg mot henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Hyre, FrP og KrF har foresltt at fastleger skal ha mulighet til nekte henvise kvinner videre om de nsker utfre en abort. Jeg kunne ikke vrt mer uenig med Hyre, Krf og Frp her. Det vre fastlege er ingen rett, det er derimot selvbestemt abort fr 12. uke.

Abort er et vanskelig valg, og aller vanskeligst for den det gjelder. Det er et vanskelig, moralsk og dypt personlig sprsml. Kanskje srlig vanskelig er det for unge jenter som havner i en slik situasjon. Det at du da kan bli mtt av en fastlege som ikke nsker henvise deg videre til behandling vil bli en ekstra pkjenning for den det gjelder. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene det er for en kvinne vre unsket gravid, skal hun mte p en fastlege som ikke vil henvise henne videre. Tenk deg en svrt ung jente som er blitt gravid og nsker ta abort. For henne er det gjerne et begrenset antall mennesker det er mulig eller nskelig henvende seg til. Hun kan kanskje ikke g til foreldrene sine, heller ikke til barnefaren eller venninner.

S kan man alltids finne en annen lege f henvisning fra ser jeg det er mange som argumenterer med. Vrt langstrakte land gjr at vi har en rekke sm kommuner hvor det ofte bare er en fastlege. Hva om denne fastlegen vil benytte reservasjonsretten? Den belastningen det srlig vil vre for unge jenter som da m ut av kommunen for ta et valg om egen kropp mener jeg blir helt feil. Jeg nsker at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av bosted, da er det selvsagt for meg si nei til reservasjonsrett for leger.

KrFs leder Knut Arild Hareide argumenterer for beskytte fastlegene, jeg mener vi har skal beskytte de som har tatt et av sine aller vanskeligste valg. vre lege er ingen rett, men det er selvbestemt abort fr 12. uke. Det br leger akseptere, og det br leger tenke gjennom fr de gr ut i sitt yrke. Vanskelige valg m tas, og da er det legen sin jobb hjelpe personen det gjelder. Det blir for patetisk skulle nekte en videre henvisning. Det er det ingen som vinner p. Den store taperen er kvinner som fra fr har tatt et ufattelig vanskelig valg, og som m g enda lenger gravid fordi hun m finne en lege som vil henvise henne videre. Kvinnen fr da etter min mening ikke den oppflgingen hun trenger, hun m da g enda flere dager med en psykisk belastning som bare blir enda strre.

Fastlegen er frstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til nr vi har sprsml om helsa vr. En allmennlege som har inngtt en avtale med kommunen om delta i fastlegeordningen har i dag plikt til srge for at pasientene fr lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal f bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her m vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens. Og om man skal innfre reservasjonsretten skal den da ogs gjelde andre yrkesgrupper? Skal for eksempel apotekansatte kunne reservere seg mot skrive ut angrepiller? Skal en politimann/kvinne som er uenig i vr asylpolitikk kunne nekte hente og uttransportere familier med lengevrende barn fordi vedkommende mener det er et samvittighetssprsml?

Legene har allerede en reservasjonrett mot utfre abort, en rett de har hatt siden 1975. Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell p utfre et inngrep selv, og henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav p. En lov som tillater fastleger nekte gi pasientenehenvisning til lovlige helsetjenester er bare med p gjre det vanskeligere og mer tidkrevende f helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon. Kvinner br slippe denne merbelastningen.

Det er ikke fastlegen som er den svake part i denne saken. Dette dreier seg om en kvinnes kropp og br forbli hennes valg uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Olje vs. Fornybar

Debatten olje vs. fornybar er blitt en kamp mellom ulike organisasjoner. Motsetningsforhold mellom de to nringene settes stadig opp mot hverandre. Jeg mener dette er g i et blindspor, og jeg mener heller ikke det er noe motsetningsforhold. Det blir i dag fremstilt som at dersom du snakker fint om petroleumsnringen, s m du vre fiende av den fornybare nringen. Dette motsetningsforholdet m bort om vi skal lykkes i den viktige energisatsingen her til lands, med en slik satsing trenger vi bde petroleum og fornybart.

Realister

Vi m vre realister i denne debatten, petroleumsnringen m fortsatt vre den del av fremtiden til norsk energi. En videre satsing p landets viktigste nring er ndvendig for sikre framtidige inntekter, videreutvikling av landets viktigste kunnskapsindustri og arbeidsplassene i nringen. Men det er ikke dermed sagt at nringen ikke har utfordringer. Nringen har store utfordringer for klare hndtere miljsprsml, en annen utfordring er rekruttere inn kompetente folk som i fremtiden skal ta over, og utvikle det som er en av Norges viktigste nringer.

Jeg mener Norge i tillegg til vre best p utvikling og utbygging av fornybar energi, m ta ansvar for en ansvarlig petroleumspolitikk. Vi kommer i framtiden til vre avhengige av olje og gass, fordi det er denne teknologien som til n har vrt i fokus. Vi m derfor ta ansvar ogs her, og rette fokuset p ha en mest mulig miljvennlig petroleumsindustri. Elektrifisering av sokkel ved nye funn og boring fra land m derfor videreutvikles og i tillegg en videre satsing innenfor forskning og utvikling som vil gjre norsk petroleumsnring enda mer miljvennlig. Videre m petroleumsindustrien ta ansvar for de utslippene den skaper gjennom vre en stor investor i fornybar energi. Vi m derfor i denne overgangsfasen srge for at verden fr energi som er utvinnet p den mest miljvennlige mten, og at Norge viser veien bde til en renere petroleumsindustri, og til det fornybare samfunnet.

Norge er nr. 1 p fornybar energi

Jeg vil ogs ta et oppgjr med de der ute som mener Senterpartiet med vr tidligere olje og energiministeren i spissen ikke satser p fornybar energi. Dette er direkte lgn og en svartmaling av den store satsingen og investeringen vi n gjr innenfor fornybar energi, et departement som Senterpartiet har ledet de siste tte rene.

Den nye elsertifikat-ordningen er en formidabel satsing p fornybar kraftproduksjon. Gjennom fornybardirektivet skal vi f en fornybarandel p 67,5 prosent innen 2020. Dette vil bety flere flotte hyspentmaster, vannkraftverk og vindparker!
Elsertifikatene innebrer store investeringer, ogs i nett. Vi skal investere for flere hundre milliarder kroner i fornybar elproduksjon i de neste 10 rene. Her gr Norge ogs i front og vi har en fornybarandel p 67,5 % i 2020. Vi har den hyeste fornybarandelen av alle land i Europa. Det nrmeste landet er Sverige, de har en fornybarandel p 50 prosent. Europa har et ml om en andel p 20 prosent innen 2020. Norge gr i front og er nr 1 i Europa i satsingen p fornybare lsninger.

bygge opp et fornybart energisystem krever en rekke store investeringer over lang tid, og jeg mener Norge her skal g i front. Men jeg mener ogs at petroleumsnringen skal vre med p dette prosjektet, petroleumsindustrien sitter p mye kunnskap som kan brukes til satsing p fornybare energikilder. Samarbeidet mellom nringene m derfor bli bedre.

Vi trenger nringer som snakker sammen

P lang sikt m verdens kende energibehov dekkes av fornybar energi, da m verden vre forberedt p det. Forberedt p kunne forvalte et helt nytt energisystem, og derfor er det viktig bygge kompetanse innefor disse felt. Men for og lykkes kan vi ikke rakke ned p petroleumsnringen i s stor grad som enkelte miljvernorganisasjoner og politiske partier n gjr. Petroleumsnringen er og kommer fortsatt til vre vr viktigste energikilde i mange r fremover. Det er derfor n ogs viktig ha fokus p gjre denne nringen s miljvennlig som mulig. Nringene har begge mye lre av hverandre, da m skylappene av og svartmalingen slutte. Mlet er senke Norges og verdens utslipp, det klarer vi bare om vi sammen gr inn for det. Den fornybare nringen sammen med petroleumsnringen! Det er ikke enten eller, det er bde og!


Sandra Borch
Leder Senterungdommen

Naivt gi tiggere penger!

De siste dagene har vi sett at Hyre og FrP har trekt tilbake lovnadene om et nasjonalt tiggeforbud. De begrunner det med at de ikke har flertall p Stortinget. Det er og blir feil, for med Senterpartiets stemmer hadde de sikret flertall. I denne sakene er Senterpartiet enig med de bl om at et nasjonalt tiggeforbud er det beste. lempe denne oppgaven over p kommunene er ogs helt feil. regulere tiggingen etter klokkeslett og sted i byen er plegge kommunene en vanskelig beslutning, og blir krevende for politiet hndtere. Nasjonale myndigheter har ansvaret for tilstrmmingen av utenlandske tiggere. Da br ogs nasjonale myndigheter selv vedta klare regler for motvirke problemet.

Norge er blitt et attraktivt land komme til for forskjellige grupper. Det er naturlig grunnet vr store velstand. Men vi ser srlig en utfordring n, og det er det kende antall tiggere som n finnes over hele landet. Jeg mener noe br gjres, og jeg mener et forbud er det riktige. Vi m gjre det mindre attraktivt komme til Norge for gjre denne type handling. Jeg er glad for at Senterpartiet har programfestet at vi vil forby tigging. Det er naivt tro at penger folk gir til tiggere, gr til bedre levestandarden deres. Slik det er n s er det i stor grad bakmenn som utnytter srbare mennesker til tigge og tar pengene nr dagen er omme. Ved la dette vre lovlig i Norge, er vi med p legge til rette for organisert kriminalitet og menneskehandel.

Et enstemmig Storting vedtok i 2005 oppheve lsgjengerloven, og dermed avkriminalisere tigging. Argumentet var at den hye levestandarden i Norge hadde gjort at tigging lenge hadde vrt et lite problem, og at lsgjengerloven 11 knapt hadde vrt brukt. Departementet la til grunn at mange av de som tigget var hardt belastede norske rusmiddelmisbrukere. Man sluttet seg til at det burde brukes sosialpolitiske virkemidler og ikke strafferettslige for unng at personer tigger. N er situasjonen helt endret, det kommer n srlig personer fra Europa hit for tigge. Disse har ofte bakmenn som bedriver menneskehandel og organisert kriminalitet. Jeg mener vi n m ta grep, og da er forby tigging det riktige.

I Oslo politidistrikt ble det i mai 2012 konstatert 194 tiggere i virksomhet. Syv av personene var norske statsborgere, mens resten i hovedsak var rumenske borgere. 69 av rumenerne ble kontrollert for identitet og sjekket mot strafferegisteret. S nr som alle var registrert med straffbare forhold begtt i Norge. Mange av dem forklarte at de var i Norge for tigge om sommeren, og reiste flere turer hit rlig. Politiet i Oslo gjennomfrte p samme tidspunkt samtaler med nringsdrivende som driver restaurant- og serveringsvirksomhet i sentrum av byen. Tigging oppfattes som et stort problem av de nringsdrivende. Nringsdrivende knytter tiggingen til tyverier fra kunder og utesteder.

Flertallet av de rumenske borgerne som tigger i Oslo antas tilhre rombefolkningen. Det foretas ingen registrering av eventuell tilknytning til denne folkegruppen i forbindelse med politikontroller eller straffesaksbehandling. Det er bare statsborgerskap, ikke tilknytning til etnisk gruppe som kan registreres. Det har vrt en stor diskusjon om romfolk og tigging det siste ret. Jeg mener at tiggere fra romfolket ikke br behandles annerledes enn vi behandler andre ES-beskende, det betyr ogs at de br omfattes av de samme plikter og rettigheter som alle andre. Forspling, camping p offentlig sted osv ville ikke vrt tolerert fra andre innvandrergrupper, og vi gjr romfolket en bjrnetjeneste ved ikke stille samme krav til dem som til alle andre. Europol utga i 2011 en egen rapport om menneskehandel innen EU. Europol viser til at kriminelle grupper innen rombefolkningen er meget mobile. Europols rapporter peker p at strrelsen p rombefolkningen og tilgangen borgere av Romania og Bulgaria n har til Schengen-omrdet, gjr at det m forventes en kning i menneskehandel utfrt av kriminelle grupperinger innen rombefolkningen. Nok et bevis p at vi n m gjre tiltak for forebygge mot mer tigging og menneskehandel.

Argumentet for oppheve tiggerforbudet i 2005 var at det frst og fremst rammet norske narkomane, og at det var bedre gi dem muligheten til tigge enn tvinge dem til tyveri og prostitusjon. Siden juli 2006 har det vrt en stor kning i antall utenlandske tiggere. I dag er de fleste norske narkomane ikke lenger tiggere. Derfor tar selv denne gruppen n til orde for et forbud.

Det hevdes at ?man kan ikke utrydde fattigdom gjennom forbud?, men man kan heller ikke utrydde fattigdom gjennom tigging. Norske tiggere m hjelpes gjennom sosialpolitikk, og utenlandske tiggere hjelper vi bla gjennom mlrettede ES-midler og Europardet. Tigging er ren menneskehandel i en del tilfeller. Det er totalt misforsttt tro at tigging hjelper folk i nd. Skal vi tillate barnearbeid og sosial dumping fordi det gir noen kroner til dem som blir utsatt for det.

Politidirektoratet, i tillegg til en rekke politidistrikt og politiets tillitsvalgte, nsker et nasjonalt forbud. Politiet henviser til at det er en nr sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. De mener ogs at et tiggerforbud vil gjre det lettere bekjempe menneskehandel.

Opplysningene fra politidistriktene viser at tiggingen som utves av utenlandske statsborgere gjennomgende er en organisert virksomhet. Tiggerne inngr i grupper av ulik strrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Det er p tide gjre grep n. Aldri fr har vi hatt s mange tiggere i Norge. Det er p tide skjnne at dette ikke er en bra utvikling for noen. Vi kan ikke utrydde fattigdom med tigging, derfor er det beste forby det.