hits

september 2013

"Du er resultat av innavl, du burde sendes ut av landet!"

En av mange kommentarer jeg daglig fr p ulike sosiale medier. Langt fra den verste.

Jeg stiller i kveld opp i en dokumentar p Tv2 som omhandler kvinner og netthets. Jeg har tenkt nye gjennom om dette var noe jeg ville stille opp i. Jeg konkluderte med at om jeg kan bruke mine erfaringer til hjelpe andre, og til belyse et voksende samfunnsproblem som nettmobbing er i ferd med bli s er dette noe jeg nsker bidra til.

S fr jeg beskyldninger om at jeg gjr det fordi jeg bare vil ha mediedekning. Om noen tror det er lett sitte og snakke om en av de usikkerhetene som har preget hele min barndom, s kan jeg sl fast at det er det ikke. Jeg gjr dette fordi jeg mener det er viktig, fordi jeg mener at nettmobbing er i ferd med bli en kjempestor utfordring. Vi ser stadig flere unge slite med psykiske helseproblemer nettopp fordi presset fra srlig nett og sosiale medier er uholdbar for mange.

Nr jeg gikk inn i politikken s burde jeg selvsagt vrt mentalt forberedt p de utfordringene jeg i dag har vrt utsatt for. Men det var jeg ikke. Og jeg skal vre den frste til innrmme at det har vrt tffe r. Og kanskje var jeg ikke klar for det ledervervet jeg ptok meg. Men jeg har lrt s enormt mye om meg selv og andre de siste rene. Jeg har lrt meg takle alle de stygge kommentarene. Men s handler det dessverre ikke bare om meg, fordi om det hadde gjort det s hadde dette vrt greit. Det komme hjem se familiemedlemmer sitte og grte fordi det skrives s mye stygt, det var da jeg bestemte meg for ta ett oppgjr med mobbingen som foregr der ute. Fordi det omhandler langt flere enn bare meg selv, min familie skal ikke trenge lide for at jeg har valgt bli en offentlig person. Og mine besteforeldre og foreldre skal slippe hre kommentarer om at jeg "ikke er genetisk egent for videre reproduksjon og burde skytes!"

Jeg har ftt tusenvis av meldinger og e-poster. Det varmer veldig. Men det som varmer mest er de fra unge der ute som fler p denne utryggheten jeg har beseiret gjennom en knallhard psykisk kamp med meg selv gjennom mange r. Nr de sier at jeg er deres forbilde, da blir jeg motivert, motivert til fortsette og drive med det som engasjerer meg aller mest. Og jeg er svrt fornyd med at mobbing er satt p dagsorden, det er et voksende samfunnsproblem som m tas tak i!

Sandra

Nye valg og nye retninger!


Valgresultatene fra de 20 siste rene starter med et godt utgangspunkt for Senterpartiet i rekordret 1993, men rene etter viser en nedadgende trend bde p nasjonalt og lokalt plan. Siden 1993 har Senterpartiet vrt 11 r i regjering, men det gir ikke srlig positive utslag for oppslutningen i valgene. I 2013 fikk Senterpartiet et av sitt verste valgresultat noensinne med 5,5% og 10 mandater p stortinget. Av de ti, s var det sm marginer som sikret flere av de.


Tidenes verste valgresultat ble feiret med en god fest i Senterpartiet. Det var lettelse og ikke et behov for selvransakelse som preget Senterpartiet etter vi fikk stadfestet valgresultatet. Flere sentrale personer i partiet har gjentatt budskapet om at det kunne gtt verre den siste uken, og tallene viser akkurat det. Problemet er at denne tankegangen er det som gjr at Senterpartiet ikke har evnet reise kjerringa igjen siden 1993. Det tenkes ikke nytt, og det legges lokk p at partiet stadig blir mindre. I noen anledninger undres jeg p om det har blitt viktigere havne i posisjon enn ke oppslutningen. Hvor sm skal vi bli fr noen tar tak? Jeg undrer meg om vi m under sperregrensa for i det hele tatt ta fremtiden til partiet p alvor.

Det eneste som er verdt feire er muligheten til komme oss ut av det rdgrnne samarbeidet, og srlig komme seg ls fra SV. Ikke fordi Senterpartiet ikke har ftt til noe i samarbeidet, men fordi vi har mtte inng kompromisser i en del saker som er langt fra Senterpartiets egentlige nringsprofil. Senterpartiets gjennomslag har druknet i rdgrnne kompromisser. Etter tte r har kompromissene skapt en utydelig profil for partiet i kjernesaker som tidligere har engasjert en strre del av Norges befolkning. Fra n av m Senterpartiet f frem sine grunnleggende verdier og de sentrumsorienterte standpunkt. Det kler ikke Senterpartiet mtte g med p at frre frivillige organisasjoner og sm bedrifter skal kunne tilby rusomsorg, helse- og barnevernstjenester, nr vrt grunnleggende ml handler om gi folk gode helsetjenester uansett hvor i landet de bor - og ikke om hvem som tilbyr tjenesten.

I valgkampen ble Senterpartiet alt for smal i formidlingen av politikken. Vi m komme ut av boblen hvor vi kun blir ansett for vre et parti for distrikt og landbruk. Vi er s mye mer enn dette og skal vi komme oss ut av boblen vr m vi ta tilbake nringsprofilen vr. Det handler om at man hverken har stats- eller markedsfrykt, men at man ser at en fornuftig kombinasjon av - og balanse mellom privat og offentlig er det beste grunnlaget. Det handler om at man verdsetter privat initiativ, nyskaping og grndernd, at man kjemper for at smbedrifter og selvstendig nringsdrivende ikke skal ha drligere vilkr enn andre. Vi har ikke vrt helt der de siste rene.

Det handler om aktivt fronte et natur- og miljsyn som ser positivt p at naturen brukes. En miljpolitikk som satser p fornybar energi med konkrete utslippsreduksjoner som ml og brekraftig bruk med sterk lokal pvirkning. Ikke kamp for osteklokkevern og museumsstatus for distriktsomrder med viktige naturressurser. Sentrumsverdiene handler i bunn og grunn om at samfunnet skal bygges nedenfra, at folkestyret har utgangspunkt i nettopp folket, og ikke den allmektige staten. Det handler om kjempe for at folk skal bestemme mer selv der de bor, p bekostning av sentralmakt og byrkrati.
Men disse tankene har man ropt om i Senterpartiet i flere r. Uten bli tatt p alvor. Som fersk leder av Senterungdommen avtalte jeg et mte med den noe borgelige tenketanken Civita. En tenketank jeg tror vi kunne lrt av, uten at vi blindt skulle hre p deres budskap. Det ble et alvorlig ramaskrik av dette p partikontoret, og da skjnte jeg at nye tanker med dreining mot hyresiden har blitt farlig i Senterpartiet. Vi ble blitt lst til venstresiden i det rdgrnne samarbeidet.

Senterpartiet skal vre et sentrumsparti som kan samarbeide til bde hyre og venstre. For at denne posisjonen skal vre relevant m vi vokse utover det velgergrunnlaget vi har i dag. Veien til videre vekst ligger i vre en tydeligere stemme for de sentrumsverdiene som skiller oss fra vre samarbeidspartnere. Selv om vi skal vre motstrms i en del saker, trenger vi ikke g s mye mot strmmen at vi frastter oss fremtidens velgere.

Jeg har ledet Senterungdommen de to siste rene, og har vrt aktiv i Sentralstyret i Senterungdommen de fire siste rene. Det har vrt noen av mine mest innholdsrike r, men samtidig har jeg sett en organisasjon som jeg fler ikke tar utfordringene dette partiet str ovenfor p alvor. Valgnederlagene de siste rene br vre en vekker for organisasjonen. Frst og fremst sentralt, for det er lokallagene og fylkeslagene som har str p i enhver valgkamp og det skal de virkelig ha skryt for. Etter to r i Senterungdommen fler jeg at jeg har gjort mitt for prve dreie organisasjonen mer mot en nringsvennlig side, uten lykkes srlig. Alle disse momentene p toppen av manglende motivasjon, gjr at jeg n velger ikke ta gjenvalg som leder av Senterungdommen. Det vre leder i Senterungdommen har vrt mine to mest lrerrike r p bde godt og vondt. Jeg er s ufattelig glad i den organisasjonen, det blir derfor veldig vemodig gi seg n. Beslutning er nye gjennomtenkt, og jeg har kommet frem til at det er det beste for Senterungdommen at de fr en ny ledelse.