hits

juli 2014

Et petroleumsfritt Norge ville vrt en katastrofe!

Et petroleumsfritt Norge ville vrt katastofe, ikke bare for landets konomi, men ogs for verdens klima. Debatten rundt pning av flere nye felt for utvinning av petroleum har alltid vrt et hett diskusjonstema. Lofoten, Vesterlen og Senja har tatt det meste av oppmerksomheten og det har vrt en stor diskusjon i en hver valgkamp om disse omrdene skal pnes eller ikke.

Bilder av plattformer stende i fjra og oljesl rundt om i hver eneste norske fjord har festet seg p netthinnene til mange. Miljvernerne skal ha for at de har lykkets i sin propaganda med lage disse urealistiske bildene.

Miljsprsml er viktig. Men det miljvernene ofte glemmer er at de m ses i et globalt perspektiv. For uansett hvilke kutt Norge gjr vil ikke det vre med p redde verden fra en klimakrise. De folkerike landene m vre med p dette laget.

Jeg mener faktisk at det viktigste Norge kan bidra med globalt sett er utvinne enda mer norsk gass. Norsk gass kan f en viktig rolle i rene fremover. kt bruk av naturgass i stedet for kull er en rask og billig mte redusere klimagassutslippene p i Europa. Gass er det mest miljvennlige av de fossile energikildene. Erstatning av kull med gass i kraftproduksjon kan gi mer enn en halvering av klimagassutslippene, og ogs lavere utslipp av svovel, NOx og partikler, og det uten at prisen p strm vil ke.

Med stor utbygging av solenergi og vindkraft ker ogs behovet for balansekraft. Vi trenger alltid en reservelsning nr det er vindstille eller nr sola ikke skinner. Storstilt dansk vinkraftutbygging har for eksempel blitt muliggjort ved bruke norsk vannkraft som reserve. Men selv om Norge har mye vannkraft, er det langt fra nok til kunne levere balansekraft til hele Europa. Norsk gass har potensial til spille denne rollen.

Vi m erkjenne at den fossile energien som verden uansett vil ha behov for blir produsert, distribuert og brukt p en mest mulig energieffektiv og klimavennlig mte.Norge har en sentral plass i Europas gassforsyning med en markedsandel p 20 %. Energimengden i gasseksporten utgjr 1200 TWH. Og vi kan levere mer gass hvis det bare er ettersprsel i markedet. Mer en 70 % av gassressursene er enda ikke produsert. Norge her har en unik mulighet til ta en ledende posisjon. Nrhet til markedene og vr effektive infrastruktur gjr norsk gass konkurransedyktig. Sju rrledninger til fire land gir norske produsenter tilgang til hele det europeiske markedet.

Det m sendes ut tydelige signaler til EU og resten av verden om at norsk gass er et stort bidrag i klimalsningen. Slik som det er n s skviser billig amerikansk kull mer miljvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet.

Norsk gass er en god bro over til lavutslippssamfunnet. Vi ser at grunnet lave priser p kull s blir gass utkonkurrert ogs i Europa. Det m tas intinativ til internasjonale avtaler som gjr det dyrt vre miljverstning.

Aksepter den kroppen du har.

Siden jeg var gammel nok til skjnne at jeg ikke var som alle andre, har jeg skammet meg over egen kropp. Det vokse opp i et samfunn hvor presset p deg som ung jente er stort bde nr det gjelder utseende, kroppsfassong, resultater p skolen og prestasjon i ulike fritidsaktiviteter var tft. Og jeg hadde ikke de beste forutsettningene for vre god i sport eller se ut som en modell.

Jeg husker mange kvelder med trer hvor jeg l spurte meg selv hvorfor det akkurat var jeg som var blitt som jeg var.

Jeg vokste opp i Lavangen, en liten kommune i Sr Troms hvor jeg hadde mange bodyguarder som hele tiden beskyttet meg fra virkeligheten der ute. Det var enten klassekamerater, lrere, familie eller venner. En skole, en familie og en kommune skjermet meg fra den store verden der ute. Det er jeg takknemlig for i dag, for uten den trygge oppveksten og flelsen av vre en del av gjengen i klassen tror jeg ikke jeg hadde vrt der jeg er i dag.

Nr jeg snakker om der jeg er i dag, mener jeg med tanke p synet p egen kropp og mitt eget selvbilde. I dag er jeg stolt av mine 142 cm over bakken, jeg kunne faktisk ikke tenke meg vre en eneste cm hyere. Vendepunktet for meg var den dagen jeg klarte akseptere at jeg ikke kom til bli noe hyre. Det er ikke veldig mange r siden.

Jeg har gjennom min barndom gjennomgtt et ti-talls operasjoner, noen mer alvorlig enn andre. Det er vanskelig beskrive, men disse operasjonene har ogs gjort meg tffere. Den fysiske smerten gjorde meg stekere til takle den psykiske smerten i form av alle tankene som hele tiden var der om at jeg aldri kom til bli som alle andre. Det var meg selv og egne tanker som var min strste fiende.

Den fienden klarte jeg kvitte meg med. Jeg klarte akseptere at jeg aldri kom til bli hyere, med mindre jeg ville skru meg opp 10 cm og tilbringe 6 r i rullestol.

Resultatet av den aksepten er en mer selvsikker jente som ikke bryr seg s mye om hva andre sier. Ei jente som smiler nr barn sprr hvorfor jeg er s lita, i stedet for ei som gjemmer seg bak butikkhyllene hver gang hun ser et barn. Ei jente som p sosiale medier ikke un-tagger alle bilder av seg i helfigur, men som n synes det er greit at hele verden vet at hun er kortvokst.

Jeg har i tillegg begynt trene. Fr unnskyldte jeg meg med at ei p 142 aldri kom til se bra ut uansett. I dag er jeg fornyd med egen kropp, bde fassong, hyde og vekt. Jeg er komfortabel.

Og det skulle jeg nske flere der ute var. Det enten om du er hy, lav, tjukk, tynn. osv. Aksepter den kroppen du er fdt med, livet blir s mye enklere da. S er ikke det en unnskyldning for ikke trene. Men det er en start. Og komme til start kan ofte vre vanskeligere enn komme i ml.

Jeg skriver ikke dette innlegget for at folk skal synes synd p meg, men for oppfordre mange unge der ute til tenke over akseptere den kroppen de har. Fors starte derfra.