hits

juni 2013

Venstre vil rasere petroleumsnringen!

Skei Grande sier det er en katastrofe at ungdom velger utdanning innen petroleumsnringen, jeg mener det er en katastrofe at man kan mene noe slikt.

Jeg synes det er synd at Norges viktigste nring blir rakket ned p i s stor grad. Norge er verdensledende p utvikling og kunnskap innen olje og gass. Det er synd Venstre vil stoppe denne utviklingen. Oljen og petroleumsnringen er enda fremtiden for dette landets nringsutvikling og inntekter. Jeg synes det er synd at oljenringen blir snakket ned av Venstre slik som Grande n gjr. Nringen har skapt Norge til en velferdstat, og den vil forhpentligvis fortsette srge for at vi er et av verdens beste land bo i.

Nr Skei Grande bruker s sterke ord som at at det er katastrofalt at ungdommen utdanner seg innen petroleumsnringen s stiller jeg store sprsmlstegn ved kunnskapssatsingen i det partiet som prver fremstille seg som kunnskapspartiet. En oljenring basert p mangel p kunnskap ville vre ganske katastrofalt.

Utdanning innen olje begrenser seg ikke bare til olje, mange grener berres. Utdanning innenfor petroleum gir ogs kunnskap og utvikling p andre omrder, og da srlig i den fornybre nringen som vi utvikler offshore. Uttalelsen til Grande mener jeg er katastrofal og nedrakkende om den veldig nyttige og verdensledene kunnskapen Norge har opparbeidet seg innenfor nringen. Det er et slag mot den viktige jobben og den velferden Norge har opparbeidet seg nettopp gjennom kunnskap for ta naturressursene vre i bruk p en mest mulig forsvarlig mte.

Det er selvsagt viktig at vi ogs utdanner ungdom innen den fornybare nringen. Men det gjr vi ikke ved snakke ned den kunnskapen og utviklingen innenfor olje og gass som vi er s gode p. Vi trenger kloke hoder i alle nringer i Norge, det burde ogs Grande og Venstre forst.

Jeg vil i motsetning til Grande heller oppfordre ungdom til nettopp velge utdanning innenfor olje og gass for utvikle kunnskapen bde innenfor miljhensyn, utvikling og sikkerhet. Olje og gass vil det nemlig fortsatt vre behov for uavhengig av hva Venstre mtte pst. Da m Norge fortsette utdanne unge til utvikle nringen videre.

Norsk gass som klimalsning!

Norsk gass er et av de viktigste bidragene Norge kan bidra med globalt for f ned klimautslippene. bygge opp et energisystem krever en rekke store investeringer over lang tid, og Senterungdommen mener Norge her skal g i front. Men vi m ogs vre tydelig p at den fossile energien som verden uansett vil ha behov for blir produsert, distribuert og brukt p en mest mulig energieffektiv og klimavennlig mte.

Det er ikke er noen tvil om at verden m ke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til erstatte den fossile energibruken p sikt. Bde EU og Norge har satt seg ambisise ml for sin klima- og energipolitikk. Dette innebrer at det er vedtatt at det skal gjres store utslippskutt, energieffektivisering.
Jeg mener norsk gass har en viktig rolle i rene fremover. kt bruk av naturgass i stedet for kull er en rask og billig mte redusere klimagassutslippene p i Europa. Gass er det mest miljvennlige av de fossile energikildene. Erstatning av kull med gass i kraftproduksjon kan gi mer enn en halvering av klimagassutslippene, og ogs lavere utslipp av svovel, NOx og partikler, og det uten at prisen p strm vil ke.

Med stor utbygging av solenergi og vindkraft ker ogs behovet for balansekraft. Vi trenger alltid en reservelsning nr det er vindstille eller nr sola ikke skinner. Storstilt dansk vinkraftutbygging har for eksempel blitt muliggjort ved bruke norsk vannkraft som reserve. Men selv om Norge har mye vannkraft, er det langt fra nok til kunne levere balansekraft til hele Europa. Senterungdommen mener gass har potensial til spille denne rollen.

Norge har en sentral plass i Europas gassforsyning med en markedsandel p 20 %. Energimengden i gasseksporten utgjr 1200 TWH. Og vi kan levere mer gass hvis det bare er ettersprsel i markedet. Mer en 70 % av gassressursene er enda ikke produsert. Senterungdommen mener at Norge her har en unik mulighet til ta en ledende posisjon. Nrhet til markedene og vr effektive infrastruktur gjr norsk gass konkurransedyktig. Sju rrledninger til fire land gir norske produsenter tilgang til hele det europeiske markedet.
Senterungdommen mener vi m sende ut tydelige signaler til EU og resten av verden om at norsk gass er et stort bidrag i klimalsningen. Slik som det er n s skviser billig amerikansk kull mer miljvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet.

EUs ordning med kjp og salg av kvoter for utslipp av karbon, ETS, som Norge har sluttet seg til, skulle egentlig gjre det svrt s dyrt slippe ut klimagasser. Men det er s stort overskudd p CO2-kvoter at prisene for slippe ut karbon til atmosfren er i bunn, og ordningen er nesten i ferd med kollapse.

Senterungdommen mener norsk gass er en god bro over til lavutslippssamfunnet. Vi ser at grunnet lave priser p kull s blir gass utkonkurrert ogs i Europa. Det m tas intinativ til internasjonale avtaler som gjr det dyrt vre miljverstning.

Valgfrihet til selv sl sammen kommuner!

Hvor mange kommuner skal Norge ha? Debatten om tvangssammensling er i gang igjen. Frp og Hyre tar til ordet for halvere antall kommuner i Norge ved bruk av tvang. Senterungdommen er for sammensling s lenge kommunene selv nsker det. Det er innbyggerne selv som eventuelt skal ta avgjrelsen, uten innblanding fra myndighetene. At FrP og Hyre skal lse seg inn p Stortinget tegne et nytt kommunekart er et slag mot lokaldemokratiet. Enda mer frustrerende er det hre Hyre og FrP bruke ordet valgfrihet i en hver setning nr det kommer til politiske budskap, hvor ble valgfriheten av i kommunesammenslingsdebatten?

Det er skuffende at sentrale FrP- og hyrepolitikere vil overstyre lokaldemokratiet. Det er et paradoks g inn for tvangssammensling, og samtidig st sterkt p liberale verdier om mindre statlig styring. For dette handler om lokaldemokrati. Tvangssammensling er et slag mot en av de viktige grunnverdiene som velferdsstaten Norge er bygd opp p - beslutninger skal tas nrmest den det gjelder. vre mot sammensling kan ogs vre selvmotsigende. Vi skal ikke tvinge folk til desentralisering. Derfor er det viktig igjen presisere at det er tvang vi er imot.

Ingen kommuneversting

Norge er ingen kommuneversting, slik de borgelige prver fremstille det. Frankrike har 22 fylker, men over 36 000 kommuner. Omfattende sammenslinger har flere ganger blitt forskt gjennomfrt, men blitt stanset lokalt hver gang. Dette indikerer at det er innbyggerne i hver enkelt kommune som har de beste forutsetningene for beslutte sammensling, nettopp fordi det er de som vet hvor skoen trykker.

Frp/Hyre sammenligner norsk kommunestruktur med vre naboland. De argumenterer med at vi har dobbelt s mange kommuner som Sverige og Danmark til sammen, og det er tydelig at de nsker tilsvarende reduksjon. Senterungdommen mener Frp/Hyres tilnrming til dette sprsmlet er grunnleggende feil.
Sverige har vrt preget av en svrt liberal sentraliseringspolitikk. Dette gikk hardt utover kommunestrukturen, og medfrte en reduksjon i antall kommuner fra 1000 til dagens niv mellom 1952 til 1974. Konsekvensen av dette er at kun 10 % av den svenske befolkningen bor nord for Stockholm i dag - det finnes ingen reelle valgmuligheter. Sagt med andre ord; store deler av Sverige ligger de og ubrukt, og vi m stille oss sprsmlet: er det et slikt Norge vi nsker?; en stat som med tvang styrer folk inn til sentrale strk og gjr at 90 % av befolkningen skal bo p stlandet?

Den danske fiaskoen

Som kjent har Danmark gjennomfrt en omfattende kommunereform. I 2007 ble antallet kommuner redusert fra 271 til 98, i hp om redusere byrkratiet og rasjonalisere offentlig sektor. En evaluering utarbeidet av revisjons- og rdgivingsbyret Deloitte viser imidlertid at resultatet er det stikk motsatte. I stedet for frre byrkrater, har danske kommuner ftt flere.
I september 2008 fremla Deloitte rapporten Kommunalreformens effekter, der virkningene av reformen ble gjenomgtt. Rapporten var knusende. I stedet for en reduksjon i antall administrative rsverk i kommunene, sitter Danmark igjen med 1650 flere administrativt ansatte etter kommunereformen. De samlede utgiftene til administrasjon kte med 920 millioner kroner. Mlet var alts mindre byrkrati

Det er ikke strrelsen det kommer an p

Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomfrte i fjor en underskelse hvor de spurte 12.000 nordmenn om tilfredsheten med kommunale tjenester som helse og skole. Resultatet var entydig. De som bor i kommuner med under 5000 innbyggere er mest fornyd. Minst fornyd, derimot, er innbyggerne i landets fire strste byer. Mens de store kommunene leder p samferdsel og jobbmuligheter, gjr de sm det best p kjerneoppgavene oppvekst og omsorg. Dette viser alts at man ikke kan sette likhetstegn mellom sammensling og kvalitet. Politikernes aller viktigste oppgave skal vre sikre innbyggerne et trygt og stabilt velferdstilbud.

Frivillighet - best for alle parter

Sammensling med bruk av tvang mter motstand i folket. "Symbolske" folkeavstemninger som har vrt avholdt, blir sjelden eller aldri tatt hensyn til. Ordninger som ikke har dekning i folkeviljen skal ikke gjennomfres. Vi m ogs huske at Norge er et langstakt land, som i seg selv vil vanskeliggjre for store endringer. Frivillig sammensling er det beste alternativet. Vi har sett gode eksempler som Kristiansand og Frei, og Indery og Mosvik. Begge hadde senterpartiordfrere ved sammenslingen.
Det lukter sentralisering av dette forslaget. Tvangssammensling vitner om et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikerne. Store enheter drukner demokratiet. Et slikt Norge vil ikke Senterungdommen ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.