hits

mai 2013

Lat ungdom?

Utspillet mitt om at norsk ungdom i dag er for bortskjemte og kravstor, har skapt debatt og det er bra. Jeg kommer ikke til g vekk fra de pstandene jeg har kommet med, snarere tvert imot. Mange unge verdsetter ikke viktigheten og verdien av ha en jobb slik man gjorde fr og vi ser at frre har jobb ved siden av studier eller i ferier. Dette mener jeg er et faresignal og et tegn p en stadig hyere forventning om at systemene vil fikse. Her er det ogs viktig trekke inn foreldre og foresatte og deres del av ansvaret for viderefre gode holdninger fra en tidlig alder.

De siste dagene har jeg mtt AUF og Eskil Pedersen i debatt og det skuffer meg stort at Pedersen argumenterer med at prosentveksten av unge ufre er veldig lav. Det er en realitet at prosentveksten av unge ufre er veldig lav, men tallet p unge ufre vokser. Dette er et faresignal som Senterungdommen tar p alvor. Vi ser i ulike samfunn at mange unge i dag er alt for lat, og at de rett og slett ikke orker jobbe fordi trygdeytelsene er s gode. For meg og Senterungdommen handler dette om hjelpe enkeltmennesker ut i jobb, uavhengig av hvor stor prosentandelen er. Antallet unge ufre vokser og dersom dette vil fortsette s kommer det norske samfunnet til f utfordringer. Dette er en realitet Eskil Pedersen br ta innover seg. I perioden fra 2011 til 2012 ble nesten n person ufretrygdet i timen. En tredel av de 7666 nye ufrepensjonistene var mellom 18 og 39 r viser tall fra NAV. Vi ser at tallet p de som mottar arbeidsavklaringspenger ogs ker. Denne trenden m vi snu.

Jeg skal vre enig med Eskil Pedersen i at vi br forebygge mot at flere blir ufre eller ikke tar seg jobb. Hyest p prioriteringslisten er f de unge til fullfre den videregende skolen. Det blir viktig, men samtidig mener jeg vi m ta et oppgjr med enkelte som gr under gruppen unge ufre. Jeg er sikker p at mange av disse kan jobbe. Mange vil nok ogs ut i jobb, og da m vi hjelpe dem. Det er fortsatt mange som snylter p systemet, og det fikk vi en rapport om for bare noen f dager siden.

Det er igjen viktig for meg ppeke at de som har krav p stnad fortsatt skal f det. Det finnes folk som uten tvil har krav p stnad fra NAV. Det er samtidig legitimt stille sprsml ved kningen av antall unge som mottar stnader fra NAV. Debatten om ungdom som velger nave er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. P sikt kan frafallet av ungdom i arbeidslivet skape store utfordringer for brekraften til vr fremtidige velferdsstat.

Det er ogs et faktum at leger stadig oftere blir bedt om skrive ut sykemelding for bagatellmessige forhold. Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler ved utnytte systemet ved vre lat eller urlig. Det m derfor bli strengere krav ogs her. Folk som har forutsetninger for komme seg tilbake i arbeidslivet, m i strst mulig grad motiveres til det.

Tiltak og holdningsendringer er stikkord for lse utfordringene. Arbeidsgiverne m ta et strre samfunnsansvar og trre satse p arbeidstakere som har problemer med komme inn p arbeidsmarkedet. Det br vre mulig lage skreddersydde ordninger som gjr at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. Slike ordninger kan vre alt fra tilpasset stillingsstrrelse og arbeidstid, universell utforming p arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er lsningene ogs. Vi m tak i denne gruppen n for f de som kan ut i arbeid.

NAV-systemet br gjennomg sin saksbehandlings- og oppflgingspraksis. Flere av NAVs stnader br ha strengere vilkr knyttet opp mot aktivitet hos mottaker. Dette med noen viktige unntak. Det er viktig at saksbehandlere kan bruke disse kravene aktivt for f stnadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV m ha hovedfokus p motivere folk ut i arbeid. Dette m gjres for samfunnet, men Senterungdommen har en sterk tro p at denne aktiviteten er bra for selvflelsen til hver enkelt og en glede av en aktiv hverdag.

Som politikere har vi faktisk et stort ansvar for gi unge med nedsatte funksjonsevner mulighet til leve av egen inntekt. Senterungdommen mener derfor at ufretrygd ikke br innvilges til personer under 40 r med mindre det er penbart at personen ikke vil komme ut i arbeid. Utbetaling av konomisk sosialhjelp m i strst mulig grad kombineres med krav om aktivitet. Senterungdommen mener kommunene br benytte seg av lovverket som pner for stille vilkr for utbetaling av sosialhjelp. Dette for unng passivitet og vedvarende fattigdom.

Vre velferdsordninger bygger i stor grad p tillit mellom hvert enkelt menneske og samfunnet. Det er uakseptabelt nr enkelte misbruker velferdsytelser og derfor er det viktig med strenge reaksjoner mot alle typer svindler p trygdesystemet. Samtidig m NAV ta hensyn til at enkelte kan gjre feil og utvise ndvendig skjnn for lse denne typen saker.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nvrende og fremtidig breevne. Det er et ml om f flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere som finansierer velferden. Flere hender i arbeid vil vre den viktigste lsningen p vre utfordringer. For f til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste!

Norsk ungdom er blitt for kravstore!

Flere og flere av norsk ungdom som i dag vokser opp er blitt for kravstor med tanke p komme seg ut i jobb. Norges velferd gjr oss late, og den unge generasjonen som n vokser opp er fdt inn i et enormt velstende land som gir utfordringer. Forventingene om at "systemet" fikser opp for oss er dessverre en holdning vi ser hos mange unge i dag.

Vi m ha strre fokus p individets eget ansvar for og selv komme seg ut i jobb, og samtidig understreke at de aller fleste i samfunnet kan bidra med noe. Det er viktig ppeke at de som har krav p stnad fortsatt skal f det. Det finnes folk som uten tvil ha krav p stnad fra NAV. Det er samtidig legitimt stille sprsml ved om utviklingen av det kende antall unge som mottar stnader fra NAV. Debatten om ungdom som velger "nave" er etter min mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. For mange ungdommer snakker i dag om at de skal ut "nave" etter de er ferdig p skolen. P sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for brekraften til vr fremtidige velferdsstat. Jeg tror vi ogs m stille sprsmlstegn ved unges krav til sin frste jobb. Norsk ungdom er blitt for kravstor. En butikkjobb er for mange ikke godt nok lengere. Fra 2004 til 2013 har antall unge ufre mellom 18 og 19 doblet seg. Vi ser ogs at i gruppen 20 til 29 r s har antall unge ufre ogs kt betraktelig. Det er et varsku vi m ta p alvor.

NAV-systemet m ogs gjennomg sin saksbehandlings- og oppflgningspraksis. Med noen viktige unntak br flere av NAVs stnader ha strenge vilkr om aktivitet fra mottaker knyttet til seg. NAV m ha som hovedfokus hele tiden motivere folk ut i arbeid. Aktiv samhandling mellom kommuner og lokale bedrifter er ogs ndvendig. En ting er at dette m gjres for samfunnets del, men jeg har ogs en sterk tro p at det komme ut i aktivitet er bra bde for den enkeltes selvrespekt, selvflelse og glede av en aktiv hverdag.

Et svrt viktig poeng i denne debatten er hvordan systemet stiller forventninger til individet. Hvis en person blir mtt med forventinger, blir det lettere tro at man har evnene som skal til for oppfylle disse. Dette kan vre med p skape kt selvtillit hos den enkelte. Etter min og Senterungdommens mening er det bra at samfunnet sier; ja - vi forventer at du bidrar!

Tiltakene ovenfor vil bde n og i fremtiden vre helt avgjrende for f folk ut i arbeid. Storsamfunnet skal gi trygghet og et konomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere. Folk skal gis mulighet til leve verdige og meningsfylte liv. Likevel er det min klare mening at vi ikke m komme til en punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp. Vi er ndt til f et strre fokus p at individet selv har et personlig ansvar for eget liv. Den enkelte br oppfordres til ta initiativ for sin egen fremtid og for samfunnet som helhet. Det hjelper ikke med gode saksbehandlere eller samarbeidsvillige arbeidsgivere dersom man selv ikke nsker bidra. Den enkelte m forst at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv, men bygges av den totale arbeidsinnsatsen i landet. - inkludert frivillig innsats.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nvrende og fremtidig breevne. Det er om gjre f flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil vre den viktigste delen av lsningen p vre utfordringer. For f til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og felleskapets beste.

Jeg elsker landbrukssubsidier!

Landbrukssubsidier har blitt et negativt ladet ord. Ene og alene for at enkelte politiske parti i Norge har bestemt seg for det. Men er disse landbrukssubsidiene egentlig s ille som man skal ha det til? De sikrer oss trygg norsk mat, de sikrer oss kortreist mat, de sikrer at Norge ikke gror igjen, de bidrar til opprettholde det flotte kulturlandskapet som vi er s stolte av og de er med p sikre at verden har mat. Vi gr inn i en viktig tid nr vi n skal forhandle om jordbruksoppgjret. Bndene har lagt frem sitt krav p 1,97 milliarder kroner. Jeg sttter dem.

Mange i Norge i dag tar for gitt at det er matvarer i butikkhyllene hver dag. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke i de nrmeste rene. Det antas at det vil vre minst ni milliarder mennesker p jorden i 2050. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf en stadig voksende verdensbefolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de neste rene. Som en flge av denne utviklingen m vi legge til rette for ke den norske matproduksjonen og basere den i strst mulig grad p norske ressurser.

Prognosene viser at innbyggertallet i Norge vil ke til ca 5,7 millioner i innen 2030. Dette er hele 20 pst. flere innbyggere enn det er i dag. Strre usikkerhet knyttet til import av mat taler for at vi m heve matvaresikkerheten ved ke selvforsyningsgraden. Trken i Russland, svake avlinger i Mellom-Amerika, flom i Australia og usikkerhet i Sr-Amerika frer til sterkt kende matpriser. Slike situasjoner vil utvilsomt oppst igjen. Flere innbyggere i Norge og kt egenproduksjon av mat vil innebre at matproduksjonen m ke betydelig innenlands. En befolkningskning p 20 pst. innen 2030 og en kning av egenproduksjon p eksempelvis 10 prosentenheter i samme tidsrom, betyr at matproduksjonen m ke med vel 40 pst. Skal vi kunne n et slikt ml, m utviklingen i landbruket endres betydelig. Jeg mener at alle land har rett og plikt til produsere mat til egen befolkning. Det er derfor ndvendig ke den norske matproduksjonen, det er ndvendig begynne med hedre jobben som bndene gjr og det er p tide ke lnningene til de som i dag s si jobber p dugnad for at Norge skal ha norske matvarer i butikkhyllene.

Det gjr meg forbanna hre andre snakke om at vi bare skal kutte ut sttten til bndene. Bndene fr ikke s mye sttte fra den norske stat som enkelte hevder. Nr man ser hva bndene fr i sttte sammenlignet med hvor mye VI fr igjen av dem, s er dette et regnestykke som ikke gr opp. Er det s ille betale noen kroner hvert r for ha mat p bordet? For ha norsk mat p bordet? Nei, jeg synes ikke det!

S, over til et annet perspektiv. Hyre og FrP vil med deres politikk legge ned all norsk landbruk og pne for import av alt mulig. Hva vil dette fre til? For det frste vil det fre til en nedleggelse av distriktene rundt om i Norge, for det andre vil byggevare- og matvarekjedene tape p den verdiskapningen landbruket og matproduksjonen skaper og for det tredje s vil det sl ut p turismen.

En annen utfordring er frakt av mat. En s stor mengde av mat som dette er snakk om vil fre til enda mer utslipp fordi den m transporteres over lengre avstander. Maten fr ogs hardere medfart av transporten og m sprytes opp med alle slags mulige midler for overleve til bestemmelsesstedet. Hva kan dette fre til? Vi ser det i Europa og vi ser det i resten av verden. Norge er det landet i verden der det er minst utbrudd av sykdommer som kommer fra mat. Vil vi risikere sette helsa til det norske folk i fare p grunn av importert mat?

Enda et moment. Norge, landet med den fine naturen. Det norske kulturlandskapet. Den norske fjellheimen. Et land som vi er s stolte av. Norge har ikke alltid vrt slik det er p kartet og det kommer ikke til forbli slik for alltid. Norsk landbruk er en viktig del av vr kultur og vr historie. Det er landbruket som er med p holde naturen i hevd og at den ikke gror igjen av kratt. Dyrka mark er med p skape vrt fantastiske land. Skal vi bare la dette gro igjen?

Vi m bli mer bevisste p ke den norske matproduksjonen og basere den p norske ressurser. For oppn dette m vi fortsette med lfte inntektene til norske bnder og legge til rette for investeringer som gjr det mulig fornye driftsapparat. Norge er et utfordrende land drive landbruk i og det koster oss litt ekstra, men jeg mener det absolutt er verdt det. Verdens rikeste land br ta seg bedre rd til opprettholde det norske landbruket.

Det gr mot jordbruksforhandlingene n. Jordbruket krever til sammen 1,97 milliarder kroner. Kravet skal gi en inntektsvekst p 47.000 kroner per rsverk i jordbruket. Dette vil fre til at blant annet melkeprisen vil ke med 23 re per liter, prisen p lammekjtt vil ke med 3,50 kroner per kilo og kornprisen vil ke med 24 re per kilo. For forbrukeren vil dette bety kte utgifter til mat. Det er p tide skjnne at om man skal ha norsk mat, s m man betale litt ekstra for den. Grunnet et utfordrende klima og landskap vil det alltid koste litt ekstra produsere norsk mat. Med dagens oppgjr vil en gjennomsnittlig nordmann bruke 22 kroner mer p melk, 19 kroner mer p sau- og lammekjtt, 15 kroner mer p poteter og 18 kroner mer p matkorn i ret. Jeg mener at den norske maten er verdt det.