hits

april 2014

Russetid p kredittkort.

Det begynner nrme seg russetid. De fleste har allerede ftt p seg russebuksen og alt annet stsj som flger med. Prislappen p russetiden blir dyrere og dyrere.

I r er det 7 r siden jeg selv var russ. Og jeg merker meg en enorm utvikling, en utvikling som gr i retning av at det er om gjre og bruke mest mulig penger p russetiden. Grunnleggende mener jeg man ikke skal blande seg i hva hver enkeltvelger bruke penger p. Men her mener jeg vi n ser at velferdssamfunnet Norge er i ferd med vise seg fra sin verste side.

Jeg blir skremt nr jeg hrer russ ta opp forbruksln eller bruker kredittkort for finansiere russetiden. Vi leser om gjenger som bruker 2,5 millioner kroner p en russebuss. Det viser meg en gjeng unge som ukritisk bruker millioner av kroner p russetiden.

Russetiden skal vre morsom, og er en tid man ser frem til helt fra man begynner p videregende. Det er feiring av en lang skolegang, hvor n skal begynne p en ny etappe i livet. Russetiden vil jeg ogs pst er en viktig tradisjon for avgangselver ved de videregende skolene. Men det er bekymringsfult se den konomiske utviklingen som nrmest er i ferd med ta helt av.

Jeg skal ikke skylde p russen og tenringene denne gangen. Jeg skal skylde p foreldrene. For noen har latt dette skje. Og det er en hel foreldregenerasjon som ikke har klart takle utviklingen av velferdsamfunnet. I stedet for ta ansvar for opplring om peronslig konomi har det eskalert til at alle skal ha mer. Det handler om ha den dyreste jakken, den handler om ha brukt mest mulig penger p russeklr og det handler om ha den feteste russebussen. Dette gjr at mange unge etter de er ferdig med russetiden gr inn i det som enten er arbeidsliv eller videre skolegang med minus p konto og en skremmende holdning til bruk av penger.

N skal jeg passe meg for si dette gjelder alle. Men i enkelte av de strste byene er dette realitet. Igjen ppeker jeg at jeg grunnleggende ikke skal mene s veldig mye om hva unge bruker penger p. Men det det er bekymringsfult se denne utviklingen. Luksusfellen? Det kan fort utvikle seg til at vi fr generasjoner som er vokser opp og er ukritiske til egen pengeforbruk. Og det vil f konsekvenser ikke bare for den enkelte person, men ogs for velferdssamfunnet Norge.

Det er ingen tvil om at mer lring rundt personlig konomi br inn i skolen, allerede fra ungdomskolen. Men det m aldri vre noen tvil om at hvordansvaret ligger hos foreldrene. Det er ikke skolen som skal oppdra barna vre, det er det foreldrene som skal.

Den norske folkekirke er i ferd med beg selvmord.

Og vi m hjelpe den. Vi som medlemmer av folkekirken m hjelpe mindretallet til vinne frem med sitt forslag som innebrer at homofile fr gifte seg i kirken. Og vi m hjelpe de homofile som nsker en kirkelig ramme rundt sitt gifteml til kunne ta del i det som skal bli en mer inkluderende kirke. Det gjr vi ganske enkelt, ved det neste krikevalget. Stemmeretten folkens, den m brukes s vi fr bukt med disse gamle konservative holdningene som er i ferd med gjre folkekirken til en veldig ekskluderende krike. Vi m gjre dren hy og porten vid.

Jeg er ikke homofil selv, men synes det er beklagelig at vi i 2014 har et trossamfunn som diskriminerer mennesker p bakgrunn av kjrlighet. Alle br behandles likt, uavhengig av hvem de elsker og vil dele livet sitt med.

Jeg legger ikke skjul p at jeg er skuffet over kirkemte, og lurer egentlig p om flertallet p kirkemtet vil folkekirken til livs? Om flertallet som stemte mot at homofile skal f gifte seg i kirken har en strategi for f kirken til bli en mteplass for de f, s har de lykkes. Mange melder seg p bakgrunn av dette vedtaket ut av statskirken. Jeg blir ikke gjre det, men jeg skal ved det neste kirkevalget vre veldig nye p hvem jeg stemmer p. Og det vil jeg oppfordre flere til gjre.

P lik linje med resten av befolkningen nsker ogs mange homofile en kirkelig ramme rundt sitt ekteskap. Med dette vedtaket bidrar kirken selv dessverre til at veldig mange vil melde seg ut av folkekriken. Det vre ekskludert fra kirken bare fordi man nsker dele livet sitt sammen med en av samme kjnn er beklagelig i 2014. Dette er fryktelig for kirkas renomm. Den har allerede en svekket posisjon i samfunnet, og srlig har synet p homofilt ekteskap bidratt til det over flere r. Vedtaket fra kirkemte blir bare en utsettelse og et utrolig drlig signal om likeverd.

At kriken kan si nei til en gruppe mennesker som nsker forlenge sitt forhold til kriken og sin tro er for meg uforstelig. Og jeg skal rlig innrmme at jeg har en flau bismak i munnen av vre medlem av folkekirken akkurat n.

Heldigvis er det en rekke prester som har en annen holdning enn den som ble vedtatt. Sogneprest i Svolvr, Nils Jran Riedl sa til Nrk: Det er uverdig at vi m si til folk som er glade i hverandre at, beklager, vi kan ikke gifte dere. De tvinger meg til diskriminere. Det gir meg hp om bedre tider fremover, det motiverer meg ogs til fortsatt ha troen p folkekirken. Fordi med min og mange flere sin stemme ved neste kirkevalg, s tror jeg mange av de som stemte nei p kirkemte denne gang ikke sitter i den salen med stemmerett neste gang.


Bortskjemte nordmenn.

I Norge er vi i dag bortskjemt nr det kommer til tilgang p mat. Her gr bekymringene nr det gjelder mat p om vi fr tak i alle fine oster importert fra utlandet. Ganske utrolig nr vi ser hva resten av verden sliter med. 1 milliard lever i sult, trenger jeg si mer? FNs klimapanelet slr n fast at verdens matproduksjon gr mot en krise. Det kommer ogs til bli en utfordring i Norge fordi vi lever av importert mat. Problemet i Norge er at vi til tider har det for godt, srlig nr det gjelder tilgang p mat. Det skygger for den debatten som raser i resten av verden. Det er p tide at vi n ser ut av vrt eget kjkkenvindu og ser den utfordringen verden str ovenfor nr det gjelder produksjon av mat, men ogs en utfordring som vil mte Norge. Det er p tide begynne og hedre de som produserer mat for den jobben de gjr hver dag.

Vi m i strre grad nr vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke de nrmeste rene. Det antas at i 2050 vil vi vre minst ni milliarder mennesker p jorda. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf verdens befolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de nrmeste rene. En kning av norsk matproduksjon er derfor ndvendig.

Norsk matproduksjon br s langt det er mulig basere seg p norske ressurser. Ressursene som er ndvendige for ke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og brekraftig bruk av ressursene. Jeg ser med bekymring p det store presset p de viktige jordressursene, ikke minst i omrder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i verne matjord mot nedbygging, bde for ke vr egen selvforsyningsgrad og for kunne ta vr del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.

Det bekymrer meg at enkelt partier mener lsningen p en matkrise i Norge er importere mer. Vel, det er svrt egoistisk tenkt. Det beste for klima, for befolkningen og for matsikkerheten ville vre om hvert enkelt land klarte produsere mat til egen befolkning.Men det forutsetter at vi legger til rette for det.

Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vr historie, vr kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En kende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og kologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for kt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg m vi i strre grad satse p kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er ogs med p bidra til mindre CO2utslipp.

Vi m derfor bli mer beviste p ke norsk matproduksjon, basert p norske ressurser, og at vi skal ke vr egen sjlforsyning. For oppn dette m vi fortsette inntektslftet for norske bnder og legge til rette for investeringer som gjr det mulig fornye driftsapparatet. Som nasjon br vi ogs rette mer av vr bistandshjelp til landbruk, slik at fattige land lrer produsere sin egen mat. Mat og energi er de viktigste grunnsteine for bygge opp et land som skal klare mte de utfordringene vi str ovenfor nr det gjelder sult og klimautfordringer.

Vi bor i verdens rikeste land, og vi bor i en verden som sliter med sult. Jeg mener verdens rikeste land br ha rd til brdf egen befolkning. Det hper jeg ogs den bl regjeringen viser nr de skal legge frem jordbruksoppgjret om kort tid.