hits

januar 2014

vre fastlege er ingen rett, det er selvbestemt abort!

Det er en heftig debatt for tiden om fastleger br f reservere seg mot henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Hyre, FrP og KrF har tatt til ordet for at fastleger skal ha mulighet til nekteog henvise kvinner videre om de nsker utfre en abort. Jeg kunne ikke vrt mer uenig. Det vre fastlege er ingen rett, det er derimot selvbestemt abort fr 12. uke.

Abort er et vanskelig valg, og aller vanskeligst for den det gjelder. Det er et vanskelig, moralsk og dypt personlig sprsml. Kanskje srlig vanskelig er det for unge jenter som havner i en slik situasjon. Det at du da kan bli mtt av en fastlege som ikke nsker henvise deg videre til behandling vil bli en ekstra pkjenning for den det gjelder. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene det er for en kvinne vre unsket gravid, skal hun mte p en fastlege som ikke vil henvise henne videre. Tenk deg en svrt ung jente som er blitt gravid og nsker ta abort. For henne er det gjerne et begrenset antall mennesker det er mulig eller nskelig henvende seg til. Hun kan kanskje ikke g til foreldrene sine, heller ikke til barnefaren eller venninner.

Jeg ser enkelte argumenterer for beskytte fastlegene, jeg mener vi har skal beskytte de som har tatt et av sine aller vanskeligste valg. vre lege er ingen rett, men det er selvbestemt abort fr 12. uke. Det br leger akseptere, og det br leger tenke gjennom fr de gr ut i sitt yrke. Vanskelige valg m tas, og da er det legen sin jobb hjelpe personen det gjelder. Det blir for patetisk skulle nekte en videre henvisning. Det er det ingen som vinner p. Den store taperen er kvinner som fra fr har tatt et ufattelig vanskelig valg, og som m g enda lenger gravid fordi hun m finne en lege som vil henvise henne videre. Kvinnen fr da etter min mening ikke den oppflgingen hun trenger, hun m da g enda flere dager med en psykisk belastning som bare blir enda strre.

Fastlegen er frstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til nr vi har sprsml om helsa vr. En allmennlege som har inngtt en avtale med kommunen om delta i fastlegeordningen har i dag plikt til srge for at pasientene fr lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal f bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her m vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens. Og om man skal innfre reservasjonsretten skal den da ogs gjelde andre yrkesgrupper? Skal for eksempel apotekansatte kunne reservere seg mot skrive ut angrepiller? Skal en politimann/kvinne som er uenig i vr asylpolitikk kunne nekte hente og uttransportere familier med lengevrende barn fordi vedkommende mener det er et samvittighetssprsml?

Legene har allerede en reservasjonrett mot utfre abort, en rett de har hatt siden 1975. Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell p utfre et inngrep selv, og henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav p. En lov som tillater fastleger nekte gi pasientenehenvisning til lovlige helsetjenester er bare med p gjre det vanskeligere og mer tidkrevende f helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon. Kvinner br slippe denne merbelastningen.

Det er ikke fastlegen som er den svake part i denne saken. Dette dreier seg om en kvinnes kropp og br forbli hennes valg uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Jeg er for kommunesammensling!

Jepp, du leste riktig. Jeg prver n f litt fokus p politikk i disse orkankastene som er i Senterpartiet om dagen. S for vise at overskriften ikke alltid representerer alt i en sak, s har jeg valgt denne overskriften.

Den er riktig, men den har noen forutsetninger. Og de forutsetningene er at kommunene selv vil det. Det er innbyggerne selv som eventuelt skal ta avgjrelsen, uten innblanding fra myndighetene. Det er frustrerende hre Hyre og FrP bruke ordet valgfrihet i en hver setning nr det kommer til politiske budskap, hvor ble valgfriheten av i kommunesammenslingsdebatten?

I 1964 ble ogs Lavangen og Salangen sltt sammen. Det bestemte Stortinget. I bde Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt g i mot sammensling. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe srlig til felles og at man ikke ville oppn fordeler med sl seg sammen til n kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammensling i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk s ogs inn for en kommunesammensling. Men protestene mot sammenslinga fortsatte i de to kommunene. Fylkestinget motsatte seg nok en deling av Lavangen og Salangen. Frst den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Kommunesammenslingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer". Les mer her:http://www.nrk.no/nordnytt/hvor-skal-kommunegrensene-ga_-1.11464739


Frp/Hyre sammenligner norsk kommunestruktur med vre naboland. De argumenterer med at vi har dobbelt s mange kommuner som Sverige og Danmark til sammen, og det er tydelig at de nsker tilsvarende reduksjon. Vi mener Frp/Hyres tilnrming til dette sprsmlet er grunnleggende feil.

Sverige har vrt preget av en svrt liberal sentraliseringspolitikk. Dette gikk hardt utover kommunestrukturen, og medfrte en reduksjon i antall kommuner fra 1000 til dagens niv mellom 1952 til 1974. Konsekvensen av dette er at kun 10 % av den svenske befolkningen bor nord for Stockholm i dag - det finnes ingen reelle valgmuligheter. Sagt med andre ord; store deler av Sverige ligger de og ubrukt, og vi m stille oss sprsmlet: er det et slikt Norge vi nsker; en stat som med tvang styrer folk inn til sentrale strk og gjr at 90 % av befolkningen skal bo fra Trndelag og srover?

Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomfrte i fjor en underskelse hvor de spurte 12.000 nordmenn om tilfredsheten med kommunale tjenester som helse og skole. Resultatet var entydig. De som bor i kommuner med under 5000 innbyggere er mest fornyd. Minst fornyd, derimot, er innbyggerne i landets fire strste byer. Mens de store kommunene leder p samferdsel og jobbmuligheter, gjr de sm det best p kjerneoppgavene oppvekst og omsorg. Dette viser alts at man ikke kan sette likhetstegn mellom sammensling og kvalitet. Politikernes aller viktigste oppgave skal vre sikre innbyggerne et trygt og stabilt velferdstilbud.

Sammensling med bruk av tvang mter motstand i folket. "Symbolske" folkeavstemninger som har vrt avholdt, blir sjelden eller aldri tatt hensyn til. Ordninger som ikke har dekning i folkeviljen skal ikke gjennomfres. Vi m ogs huske at Norge er et langstakt land, som i seg selv vil vanskeliggjre for store endringer. Frivillig sammensling er det beste alternativet. Vi har sett gode eksempler som Kristiansand og Frei, og Indery og Mosvik. Begge hadde senterpartiordfrere ved sammenslingen.

Tvangssammensling vitner om et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikerne. Store enheter drukner demokratiet. Et slikt Norge vil ikke vi ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.

Norge er i ferd med bli Europas trygdekontor.

I dag kunne VG fortelle at antall st-eruopere som sker trygdeytelser i Norge ker. I 2011 var 4254 statsborgere fra 12 land i st-Europa og Balkan p dagpenger i Norge. I november i fjor var antallet hele 7010. Tallene bare ker og ker. N kan vi sl fast at Norge er p god vei til bli Euoropas trygdekontor. Og hva er grunnen til det? 1. Januar 2012 ble lov om sosiale tjenester endret slik at nordmenn og ES-innvandrere er sidestilt i retten til f tygd fra Norge. Det mener jeg vi n ser gir Norge mange utfordringer.

I dag er reglene slik at ES-borgere som har ftt jobb, fr et registreringsbevis hos politiet. Det beholder de selv om de mister jobben. Dette registreringsbeviset gir de rett p sosialstnad p lik linje med nordmenn, uten tidsbegrensning. Det er heller ingen regler for tilbakekalle dette registreringsbeviset. Trygdeutgiftene i Norge vil eksplodere nr ES-innvandrere fr nrmest fri tilgang til trygdesystemet i Norge.

NAV-sjef Sigurd Reggen kunne tidligere i r fortelle om en firedobling i antall henvendelser om sosialhjelp fra ES-borgere det siste ret. Eksplosjonen i trygdeutbetalinger til ES-innvandrere er et resultat av loven om sosiale tjenester som n likestiller nordmenn og ES-innvandrere.Jeg frykter dette bare er begynnelsen p det som vil vre en eksplosjon itrygdeutgifter for Norge.

Nr konomien i Europa gr drlig blir det svrt lnnsomt komme til Norge og ske trygd. For europeere med lave lnninger er det nesten dumt ikke gjre det. Men problemet er at Norge ikke kan redde Europas konomi ved sette europeere p trygd. Denne utviklingen kan ikke fortsette, kampen m tas med EU. Vis meg den skattesatsen som kan finansiere Norge som Europas trygdekontor?

I den siste tiden har bde Danmark og Storbritannia forskt legge begrensninger i ES-innvandrernes nrt ubegrensede rett til nasjonale velferdsgoder. Begge landene har ftt EU mot seg. Danmark tapte for eksempel saken mot EU-kommisjonen hvor Danmark nsket innfre et to-rs oppholds-krav i landet fr man fikk fulle rettigheter til barnetrygd. EU tillater ikke hvert land ivareta nasjonale hensyn. For at vi skal klare ta vare p den norske velferdsstaten m vi ivareta nasjonale hensyn.

Det er ikke norske politikere som har skapt velferdsstaten. Det er det vanlige arbeidstakere som har gjort. At norske politikere sitter stille og ser p at stadig flere av skattekronene slses bort er uakseptabelt. srge for at norske skattekroner blir brukt til det de er tiltenkt handler om vise folk en grunnleggende respekt. Velferdsstaten er et spleiselag bygget opp av gjensidig tillitt. Den tillitten er det vi som politikere som m bevare. N m vi trre ta debatten om hvor inngripende ES-avtalen faktisk er blitt. Problemene rundt norsk trygd vil ikke forsvinne. De vil kun ke!


Norske myndigheter m trre st opp mot EUs overstyring av velferdssystemet vrt gjennom ES-avtalen. Regjeringen m ogs trre ta tak i dette, og ikke bare si at problemet er der. Kom med lsningene, og ikke bare snakk om problemene slik det har vrt gjort de siste rene.

I Norge passer ulven best som utstoppet!

Ben Mcpherson kommer med mange merkelige pstander om norske bnder og om den norske ulven i et innlegg p aftenposten.no. Pstander om at bnder kommer med uriktige opplysninger om hvor mange sau de taper p beite, og at om bndene bare hadde passet p dyrene mer s ville ikke rovdyr som ulv vrt en trussel mot beitedyr.

Det siste er kanskje rett. Men er det realistisk? Ben Mcpherson kan f jobbe noen mneder p et sauebruk. Han kan f g i fjeset hver dag. Morgen og kveld, ta inn siloballer, registrere parring, ta i mot lam dgnet rundt nr vren kommer, fikse sltten, forberede vrslepp, slippe saune opp p fjellet, sltta skal tas, fjset skal rengjres til hsten? og alt mulig annet som hrer med. Ferie? Nei, det har ikke bnder krav p. De krever det heller ikke, fordi de har valgt et yrke hvor opptatt av produsere mat, norsk mat. Jeg lurer p nr bonden skal ha tid til passe p de sauene p fjellet? Sommeren er en hektisk tid med sltt og diverse annet forberedende arbeid fr sauene skal inn til vinterforing. Ikke er lnnen for vre bonde svrt lukrativt heller, s det leie inn noen som gjetere er ikke alltid like enkelt.

S snakkes det om norsk ulv. La oss bare sl fast n en gang for alle at det ikke finnes noen norsk ulv. Den historiske ulvestammen i Skandinavia dde ut i lpet av 1960-rene etter at ulven sluttet yngle i reinbeiteomrdene i Nord-Sverige (de siste enkeltdyr forsvant trolig p 1970-tallet). Enkeltindivider av finsk-russisk opprinnelse etablerte seg i Sr-Skandinavia p 1970- og/eller tidlig p 1980-tallet og et par av to slike ynglet i Nord-Vrmland frste gang i 1983. Finsk- russisk ulv danner sledes grunnlaget for den nvrende skandinaviske ulvebestanden.

Som senterpartist og tidligere medlem i programkomiteen til Senterpartiet er jeg for fri jakt p ulv. Jeg mener vi ikke har noe ansvar for ta vare p den finsk-russiske ulven, og vertfall mener jeg vi ikke br bruke ressurser p f den levedyktig i Norge. Jeg nsker ikke legge til rette for at den russiske ulven skal etablere seg i Norge. Vi har mange store miljvernoppgaver som vi heller br bruke penger p enn f ulven til igjen leve i Norge. Vi velger i dag bruke ressurser p en russisk ulvestamme som Nord-Europa er full av og som er i stor vekst, hvor norsk forvaltning ikke betyr noe fra eller til. Biologisk mangfold er viktig ja. Bde planter og dyr. Men man kan stille sprsmlet p en litt annen mte. Er ulven vi bruker ressurser p f levedyktig her viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med rene. Om det er noe man br vre bekymret for nr det kommer til biologisk mangfold s er det mangel p beitedyr.

Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka. rsaken til dette finner vi i den evolusjonre utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lyspne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lyspne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge trkk laget av klover og av husdyrgjdsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 r siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveomrdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger vre mulig ha sau og storfe p frittgende utmarksbeite. Ulven truer faktisk det biologiske mangfoldet.

Jeg har ikke noe mot at en eller annen ulv dukker opp i blant turgere i stmarka av og til. Men problemet er at hvis ulvestammen skal vre brekraftig i Norge mener ekspertene at vi burde ha 300-500 ulv. I dag har vi rundt 30-50 ulver, det skaper veldig store utfordringer for mange som driver med matproduksjon. Hvis vi nsker produsere mer mat i Norge, basert p norske ressurser, m vi prioritere, og da velger vi i Senterpartiet prioritere norsk matproduksjon foran importere finsk-russisk ulv for bygge opp en norsk ulvestamme.

Enkelte argumenterer med at vi gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til ha en ulvebestand i Norge. Dette er tull. Det slo ogs Oslo Byrett fast i en dom fra 2001. Bernkonvensjonenble slttfast at denikke kan forsts dit hen, at den forplikter Norge til ha en egen ulvebestand. Retten fant at bestandens overlevelse m bedmmes i forhold til den svensk-norske bestand, og dermedikke bestanden i Norge isolert. Norges internasjonale forpliktelser er ingen hindring for felle ulv i Norge, s lenge en sr-skandinavisk bestand bestr.

Jeg mener norsk matproduksjon er viktigere enn prve og f ulven til bli levedyktig i Norge. Det biologiske mangfoldet bestr ikke bare av ulven, vi har mange planter som er avhengig av beitedyr. Ulvedebattantene har dessverre klart f denne debatten s svart/hvit som de vil, det er med p Senterpartister til hres ut som ulvemordere. Men nei, vi er opptatt av norsk mat, av en forsvarlig rovdyrbestand, av det biologiske mangfoldet, men vi har skjnt at det bestr av mer enn bare ulven.


I Norge passer ulven best som utstoppet! :-)