hits

Blogg

Debatten br ikke handle om uskyldige barn i burkini!

En skole p Finnsnes har tillatt burkini i svmmeundervisningen. Da blir det rabalder i FrP, og n skal de forby dette i norske svmmehaller.

rlig talt. Dette m jeg si er et politisk spill fra FrP sin side, og vitner mer om en manglende innsikt i hva som i dag er realiteten. At jenter i svmmeundervisningen har dekt seg til grunnet religise hensyn er ikke noe nytt. Enkelte har gjort det med plagg de selv har laget, enten tights eller andre dekkende vanlige klr. Det som n er nytt, er at det er laget en burkini som er tilpasset kunne svmme i, bde i stoff og utforming. Det m da vre bra?

Jeg skal innrmme at debatten er langt fra svart/hvit, det er utfordrende religise syn p kropp og kvinner som kan diskuteres. Men dette er ikke noe nytt som har dukket opp ved oppfinnelse av burkinien. Det m jobbes med holdninger, og det gjres ikke ved forbud. Med et forbud vil man sette barna opp mot sine foreldre i kampen for f lov delta i svmmeunderviningen. Ved forby dekkende plagg i svmmeunderviningen fratar vi unge jenter en mulighet de ikke ville hatt om det ikke fantes alternative lsninger til badety.

Mange drar frem et poeng om at tillate dekkende plagg i svmmeunderviningen er drlig integreringspolitikk. Men er det god integrering risikere at unge jenter ikke fr delta i svmmeundervisningen? Integrering handler ikke etter mitt syn om stille i likt badety i svmmeundervisningen, det handler om ha muligheten til vre med p sosiale aktiviteter.

Man kan ikke forby alt man ikke liker, problemene blir ikke lst av den grunn. Om man forbyr burkini setter man unge uskyldige jenter ut av svmmeundervisningen. Og jeg skulle ogs nske at alle kropper ble akseptert for de de er, uansett kjnn form eller farge. Men der er vi ikke i dag, og da m vi lse utfordringene med det utgangspunktet.

De som ikke har hatt heldekkende plagg svmme i, har i mange tilfeller droppet svmmeundervisningen. Noe jeg mener er svrt uheldig. Vi bor i et land med mye hav og vann, dessverre ogs en del drukningsulykker grunnet manglende svmmeferdigheter.  Det br vre et ml lre alle svmme, og da ogs de med en annen religion.

Jeg kan vre enig i at nr du kommer til Norge s skal de tilpasse deg det norske samfunnet. Men det gjr du ikke ved forby burkini og tvinge alle til g i bikini eller badedrakt.

Jeg merker meg at man kaller heldekkende plagg i svmmeundervisningen en seksualisering av smjenter, men sprsmlet kan ogs stilles til de jentene som stiller opp i sm bikinier. Jeg tenker det viktigste mlet m vre at jentene lrer seg svmme, og ikke hva de har p seg nr de svmmer. La det vre bikini, burkini, badedrakt eller for den saksskyld vtdrakt. Dette kjre FrP, er en stor storm i et vannglass jeg mener dere som regjeringsparti br holde dere for gode til. Det dere gjr er bruke sm uskyldige barn i en debatt som er strre enn en debatt om hva du velger bade i.

S nsker jeg ogs stille spm om hva der er man skal forby? Om en jente velger bade i heldekkende plagg eller for den saks skyld vtdrakt, skal hun da ikke f stille opp i svmmetimen?  Det er heller ingen lovhjemler i opplringsloven for et generelt forbud i skolen. Skolen har et ansvar om tilby svmmeundervisning, og skal da ikke henge seg opp i hva jentene velger bade i.

FrP er bekymret for at barn har p seg noe annet en bikini nr de skal lre seg svmme. Jeg er bekymret for at et kende antall barn med innvandrerbakgrunn ikke kan svmme. Vi har sett mange ulykker i vannet som kunne vrt unngtt om barna hadde kunnet svmme. Jeg mener det er tvingende ndvendig med svmmeopplring for alle barn, uansett religis og kulturell bakgrunn. Vr oppgave er legge til rette for at barna skal ha et godt svmmetilbud, og ikke henge seg oss i hva de har p seg.

Det er ogs betimelig sprre om hva forskjellen er p la jenter lre svmme i burkini, og alle de tiltak som er innfrt rundt om i Norge hvor jenter enten slipper dusje eller  dusjer med klr p fordi de er flaue av kroppen sin og ikke vil vise den fram?  Dette er tiltak som er ndvendig, fordi alternativet er at de ikke lrer seg svmme. 

S til slutt;

Dette er og br ikke vre en debatt for eller mot islam. Det er urettferdig ovenfor de jentene dette handler om.

 

Sandra Borch

Senterpartiet

Sanneringsreformen til Sanner er i ferd med sl sprekker!

Det har vrt mange blmandager for Jan Tore Sanner og regjeringen den siste tiden. Folkeavstemningene gr ikke slik de hadde hpet. 

Svaret til de aller fleste er nei! Intensjonsavtalene de er plagt skrive i frykt for bli straffet om de ikke gjr det er n i ferd med skrinlegges. Intensjonsavtalene kommunene har brukt flere hundre tusen kroner p. Eller tvangsforlovelsen som jeg kaller det. 

Folkeavstemningene er heller ikke Sanner s opptatt av, for gjentatte ganger nr kommuner gjennom folkeavstemning har sagt nei, har han poengtert at det er Stortinget som tar den siste avgjrelsen. Det vitner om en arroganse mot folket han styrer for. En arroganse som ikke br hre hjemme i norsk politikk og demokrati.

De aller fleste kommuner som har hatt folkeavstemning sier klart nei. Valgdeltakelsen i noen av de er beklagelisvis litt lav, men det br ikke vre et argument FOR kommunesammensling. Vi kan ogs diskutere valgdeltakelsen i stortingsvalget i 2013, uten at det fr konsekvenser for hvem som sitter i regjering. Som en nasjon hvor demokratiet er en grunnleggende viktig brebjelke br meningen til de som stemmer ha mye mer si enn skulle synse om hva de som velger bli hjemme i sofan mener. 

Analysen om hvorfor de sier nei tror jeg er ganske enkel. Argumentasjonen til Sanner og regjeringen slr sprekker. Truslene de har kommet med angende kutt i overfringer til kommunene blir ikke tatt p alvor lenger, heldigvis! Kanskje fordi folk n vet det er et Stortingsvalg om ikke lenge hvor Senterpartiet har lovet skrinlegge hele kommunereformen om vi kommer i styringspossisjon. Et stortingsvalg jeg hper den massive sentralseringa denne regjeringa driver med blir hovedtema! 

For grunnlaget denne nasjonen er bygget opp p er en politikk hvor vi skal ha like muligheter uansett hvor vi velger bo. Det er mye av suksessen til dette landet. Det meste av verdiskapningen skjer ute i distriktet, mens papirflyttingen skjer i de strste byene.

Argumentasjon til Sanner om at jo strre alt blir jo bedre blir det er ikke troverdig, og det er nettopp troverdigheten som er hans strste problem. tro at feks de sm kommunene rundt Troms vil f det bedre ved at det er kommunepolitikerene p rdhuset i sentrum av Troms s skal bestemme over hvordan utviklingen der skal bli er naivt. Og resultanene fra forrige kommunesammensling er en god fasit. Tidligere Ulfjord Kommune, n som en utkant i Troms hadde 2000 innbyggere og er n redusert til bare noen f hundre. Fasiten ligger der, og den er SENTRALISERING. 

Jeg skal si meg enig med Sanner i en ting og det er at innholdet er det viktigste. Men sprsmlet er om innholdet blir det samme uten kommunegrenser?

Vil skoler, barnehager og viktige grunnleggende helsetilbud ligge nrt de som trenger det? Eller vil de som forslaget fra regjeringen i feks Skattekontorer, Nav-kontorer, politidistrikt og lokalsykehus flyttes til de strste byene? Svaret er enkelt, det er Ja. Og det der vi jo at de ogs trufer gjennom. En horribel sentraliseringspolitikk, eller skal vi kalle det SANNNERingspolitikk? 

Skal man f til en vellykket prosess med kommunesammenslinger, som vil f stor innvirkning p innbyggernes hverdag, er man helt avhengig av ha folket med seg. Det har ikke Sanner, for folket ser ingen fordeler med Sanners reform. De har gjennomskuet at dette er en reform for stordrift og sentralisering, og ikke en reform for bedre skole, barnehager og eldreomsorg

Hvorfor er kommunegrensen viktigere for de sm kommunene enn de store?

Svaret er enkelt. Vi har sett det i mange tilfeller, men en gang det kommer en STOR-kommune vil det i lpet av f r bli en massiv sentralisering. Vi har sett det i Troms, hvor distriktene i Troms er blitt rammet av nedlagte barnehager og skoler. I byen bryr folk seg ndvendigvis om sprsmlet, fordi de ikke er deres barnehage, skole eller eldrehjem som blir berrt.  

Men spr folk i distriktet i Troms om de nsker at distriktet rundt Troms skal bli enda strre. Jeg tror svaret vil vre nei.  

Kommunegrenser er demokrati, det er fordeling av makt og det gjr ogs at interesser til folk ute i distriktet blir ivaretatt. Vi m ha grunnleggende tilbud til alle innbyggerne i dette landet, slik at det er mulig bo i distriktet og drive sm bedrifter som str for det meste av vr verdiskapning.  

Tvangssammensling som virkemiddel er et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikere. Store enheter drukner demokratiet og ikke minst den lokale verdiskapningen. Et slikt Norge vil ikke vi ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.

Jeg nsker meg en kunnskapsminister som str opp mot kampen mot mobbing!

Jeg nsker meg en kunnskapsminister som str opp mot kampen mot mobbing. Og ikke bare er p forsidene av avisene nr det avdekkes alvorlige saker.

Tiltakene du har kommet med er ikke imponerende. Flytting av mobberen og bter til skolene mener jeg er defensive tiltak som ikke vil lse den enorme utfordringen vi str ovenfor.

Kjre kunnskapsminister.  Jeg er ogs politiker, men n snakker jeg ikke som politiker.  N snakker jeg som ei som har flt utfordringene p kroppen. Ei som har beskt en rekke skoler de siste rene for snakke med elevene, de som fler p utfordringene hver dag, de som kjemper seg gjennom hver eneste time, hver eneste skoledag. Hva sier de? De aller fleste sier: Jeg vil ha noen som ser meg.

Kjre kunnskapsminister. Vet du at selvmord blant unge voksne er det som tar flest liv i Norge? Hverken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som det selvmord gjr. Og det verste og beste med det hele er at DU kan gjre noe med det.

Med respekt og melde, s mistenker jeg deg for ikke ha satt deg godt nok inn i utfordringen. Hvor har du vrt alle de gangene en sak IKKE har kommet p forsiden av avisen? Det finnes TUSENVIS av unge som hver dag sliter seg gjennom hverdagen, som med dagens forutsetninger ikke vil komme seg gjennom skolen og heller ikke ut i jobb. Noen blir dessverre  en del av selvmordsstatistikken jeg nevnte ovenfor.

N er det p tide vkne kjre kunnskapsminister, og kjre alle andre politikere p Stortinget i Oslo. Det er p tide se de unge der ute som sliter seg gjennom hver eneste dag, hver time og hvert minutt. Jeg savner engasjement, jeg savner tiltak og vilje til gjre noe.

Lsningen kunnskapsministeren har kommet med den siste tiden er langt fra bra nok.  Langt fra bra nok fordi man her ikke tar noe som helst ansvar. Enten skal man straffe skolene eller s skal man flytte mobberen. Alts, man skal ta tak i problemet etter det har oppsttt.

Flytt mobberen sier du, kjre kunnskapsminister. Blir n alt s mye bedre med flytte problemet? Jeg mener svaret er nei. For ofte er det ikke en mobber alene, ofte opptrer disse i gjenger og ofte fr man ikke avdekt hvem som mobber fordi vi har ftt arenaer som sosiale medier hvor dette er vanskelig oppdage.

For det andre er ogs ofte den som mobber en som har opplevd mobbing p kroppen selv og har funnet ut at dette er forsvarsmetoden som funker for han eller henne.   I ett hierarki trkker man alltid nedover.  Med andre ord, flytte mobberen vil ikke ndvendigvis hjelpe. Det er fraskrive seg oppgaven som samfunnsutvikler og tilrettelegger for barn og unge.

S til det andre forslaget ditt. Btelegging av skoler. Nok et bevis p at man skal legge ansvaret over p noen andre. Jeg kan til dels vre enig at skolene m ansvarliggjres. Men det gjres ikke med bter. Det m gjres ved at skolene fr flere ressurser til flge opp elvene sine bedre. Frre elever pr. lrer. Frst da fr lreren mer tid til elevene. Skjemaveldet m ogs reduseres, mer tid til hver enkelt elev er lsningen.

Det m n legges mer ressurser i kampen mot mobbing, mer ressurser inn i forebyggende arbeid. Vi m blant annet f fokus p kunnskapsbaserte mobbeprogram.  Over hele verden utvikles systematiske metoder for hndtere og forebygge mobbing. Forskning som viser hva som fungerer m lyttes til, og lrere i skolen m f anledning til drive forsk p lsninger i samarbeid med forskningsinstitusjoner og de m lyttes til nr de prver formidle hvor skoen trykker.

Vi trenger flere helsesstre i bde barneskolen, ungdomskolen og i den videregende skole. Elever med behov for noen snakke med mter en lapp p en stengt dr, hvor helsesster bare er tilstede 1 gang i uken. Det mobbeofre ofte trenger mest av alt er en pen dr til en person som lytter og forstr. Det behovet er ikke kun p en tirsdag. Det behovet er der p helt andre tidspunkt ogs.

Rdgiverteam i alle kommuner er ogs en god lsning. Mobbeofre er en sammensatt gruppe, men de deler ofte et behov for informasjon om veien videre. Hverdagen kan ofte virke veldig lst. Et rdgiverteam i hver kommune med kompetanse innen spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning kan vre med p lse floker og vise at fremtiden egentlig ikke er s dyster.

Vi ser ogs en kobling mellom at elever som sliter litt p skolen ofte er en utsatt gruppe for mobbing. Derfor m spesialpedagoger inn tidligere. Elever med stamming, dysleksi eller andre problemer som gjr at det er ekstra krevende p skolen, er ekstra utsatt for mobbing. Elever med spesielle behov m raskt hjelp.

Kjre kunnskapsminister. Med tiltakene du har foresltt fraskriver du deg et viktig ansvar. For at skolene skal vre rustet til ta tak i utfordringen, m du som verste leder for barn og unge sin fremtid gi de en grunnmur jobbe ut i fra. komme med forslag om bter er noe vi kan komme tilbake til nr de har grunnlaget de trenger for gjre jobben.

S til en annen viktig ting. Foreldrene. Som foreldre har du et ansvar for vre et godt forbilde for ditt barn. Vr derfor forsiktig med hvordan du omtaler andre eller hvordan du skriver til og om andre p internett.

Utviklingen av sosiale medier har ikke bare fordeler med seg, det er ogs blitt en ny og attraktiv arena for mobbing. Ofte er det ogs vanskeligere finne ut av dette som lrer. Derfor m det ogs i politiet legges ressurser ned slik at en kan ta tak i de mest alvorlige sakene her, og bevisstgjre at det man skriver p nett ogs kan f konsekvenser.

Kjre kunnskapsminister. Det er p tide se de som ikke blir sett.

Hilsen Sandra.

Dikterer og truer lokaldemokratiet!

I disse dager er det debatt om kommunenes inntektssystem. Kanskje ikke den mest sexye saken lese om. Saken fremstr for de som ikke kjenner den veldig godt, som veldig teknisk.  Men den er egentlig ganske enkel. Det handler om at Regjeringen med Jan Tore Sanner i spissen n skal straffe de kommunene som har bestemt seg for ikke sl seg sammen ved kutte i konomiske overfringer.

Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene p hring. Det nye inntektssystemet foreslr store endringer som vil medfre at det flyttes penger fra sm og mellomstore kommuner til de strste. Landets 10 strste kommuner vil tjene 890 millioner kroner p omleggingen. Oslo fr alene kr 415 millioner i kte inntekter. Ei slik omfordeling vil forsterke den uheldige sentraliseringa vi allerede i dag har i Norge.

Med dette forslaget vil alle kommuner mellom 10- og 20 000 innbyggere tape. Ogs svrt mange kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere vil komme tapende ut av dette. Det betyr mindre penger til eldreomsorg, skole og veibygging.

Bde forslaget om endre basistilskuddet, Nord-Norge- og Namdalstilskuddet vil svekke konomien i de fleste nord norske kommunene. innfre et konomisk skille mellom skalt frivillig og ufrivillig smdriftsulemper, for f til kt kommunesammensling, er uheldig. Kommunesammensling br skje p frivillig basis og ikke med konomisk tvang. 370 av 428 kommuner i Norge vil f nedgang i sine inntekter i det nye inntektssystemet.

N har 260 ordfrere skrevet under et opprop mot regjerings forslag til nytt inntektssystem.  Mange av disse ordfrerne fler at det nye inntektssystemet er et nytt pressmiddel fra Sanner for f opp tempoet i kommunesammenslingsprosessen til regjeringen. Det vi ser n er at kommunesammensling blir til tvangssammensling basert p konomiske trusler og utrygghet, og ikke p reell frivillighet og fakta. konomisk tvang er ogs tvang.

Hyre og Fremskrittspartiet vil presse fram kommunesammenslinger mot kommunenes og innbyggernes vilje.  Statsrd Jan Tore Sanner gir klar beskjed til kommunepolitikerne som har sagt nei til sammensling om starte prosessen p nytt, til og med i kommuner som har hatt folkeavstemning som sier nei til kommunesammensling ber han om at prosessen skal startes igjen. Dette er respektlst mot lokaldemokratiet i den enkelte kommune.  

Alt prat om lokalt styrte prosesser, styrket lokaldemokrati og frivillighetslinje,  endres n i innspurten av kommunereformen. Senterpartiet har lenge advart mot at regjeringen planlegger overstyre kommunale vedtak og lokale folkeavstemminger om den ikke fr det som den vil. 

Anbefalingen til lokalpolitikere som trues er derfor st fast p hva de mener er til beste for innbyggerne i egen kommune. Regjeringen m ikke f diktere lokaldemokratiske beslutninger.  Dette er en trussel mot lokaldemokratiet og viktige desentraliserte grunnleggende tilbud for innbyggere i hele Norge.

 

Sandra Borch

Nestleder Troms Sp, Gruppeleder Troms Sp, Kommunestyrerepresentant Troms Sp

 

Hvor mange m d for at mobbing skal bli tatt p alvor?

Det kommer nok dessverre flere ddsfall fordi problemet ikke blir tatt p dypeste alvor. Vi har n sett flere triste skjebner som har mistet livet p grunn av mobbing. Dette er alvorlig, ikke minst for de det gjelder, men ogs for hele samfunnet.

Trond Giske og Torbjrn Re Isaksen diskuterer hvilken regjering som har gjort mest for bekjeme mobbing. En rekke stortingsrepresentanter tar opp problematikken rundt mobbing p facebook. Egentlig burde jeg vre fornyd for at tema blir tatt opp, men jeg klarer ikke vre annet enn forbannet og irritert.

For det mtte alts enda etddsfall til for at tema skal p politisk oppmerksomhet igjen. Det er ikke veldig lenge siden sist vi var vitne til et barn som tok sitt eget liv p grunn av mobbing.Det er tusenvis av andre unge gutter og jenter som sitter der ute i dag og kjemper en forferdelig kamp, en kamp om fle seg god nok, en kamp mot kroppspress og en kamp mot egne tanker. Dessverre er disse kampene ofte et resultat av mobbing.

Jeg spr igjen. Kjre alle Stortingsrepresentanter, Statsrder og Statsminister! Hvorfor m det enda et tragisk utfall til for at tema om mobbing skal bli tatt opp. Er det glemt igjen om to uker?

Jeg gir blaffen i hvilken regjering som har gjort mest eller minst for bekjempe mobbing. Det er IRRELEVANT. Dette burde vre et tverrpolitisk prosjekt, et prosjekt ingen br vre uenig i det blir brukt mye mer ressursser p.

Re Isaksen mener mobberen skal bytte skole, jeg mener det vitner om et kunnskapsminister som ikke skjnner hva utfordringen er og hvordan mobbing ofte henger sammen. Ofte er det ikke bare en mobber, ofte er det gjenger. I enkelte andre tilfeller er faktisk den som blir mobbet ogs en mobber. Dette er et sammensatt problem. Og Re Isaksen sitt forslag om at mobberen skal bytte skole er kortsiktig tenkt. Det er ikke en lsning p problemet, det er en flytting av problemet. Det m n settes av ressurser p holdningsskapende arbeid p skolene og i samfunnet. Vi m f til sanksjoner mot de som ikke tar utfordringen p alvor.

Et annet tiltak jeg mener er viktig f til i alle fylker, er ressuser og etablering av mobbeombud. Et mobbeombud skal ivarta barn og foreldre som ikke fler de blir hrt av skolene, eller som ikke fr den hjelpen de trenger. P denne mten fr vi et uavhengig ombud som skal ivareta de som ikke blir tatt p alvor i sine bekymringer rundt sine barn p skolene.

Jeg har brukt de siste rene mine p reise rundt p skoler i hele Norge for nettopp ta opp kampen mot mobbing, for dele mine erfaringer om hvordan jeg kom meg ut av det helvette. Selv har jeg mange ganger i ung alder tenkt p hva vitsen med leve var. Jeg kjempet en knalltff mental kamp hver kveld, hver gang jeg var alene. Men jeg vant over disse tankene, heldigvis. P alle skolene jeg har vrt p har det kommet unge jenter og gutter bort til meg stille fortalt meg om sine utfordringer. Hjerteskjrende. Jeg har enda daglig kontakt med mange av disse unge menneksene p facebook, for hre hvordan det gr, for muntre de opp til klare takle hverdagen.

Vi har i dag ogs ftt en ny og mer usynelig arena hvor mobbing drives. Internett. Og nettet er p hele tiden. Barn er p facebook, p snapchat, p instagram, p ask.fm...vi har ikke den villeste fantasti p hvor mye mobbing som faktisk foregr her. Samfunnet, foreldre, barn, idrettslag, lrere og medmennesker m alle her ta et ansvar for forebygge mot mobbing.

Utfordringen rundt mobbing er enorm. Det er et kende problem, og jeg mener det kan vre en av de strste utfordringene Norge str ovenfor.

N m vi alle f opp ynene. Vi kan ikke bare vie debatten oppmerksomhet nr det gr s langt at noen dr. Et uskyldig barn, som ikke har klart hndtere disse tankene er blitt nok et offer. Det er p tide handle fr flere liv gr tapt!

Videregende skoletilbud i Troms.

Vi har videregende skoletilbud i distrikts-Troms, det er ingen selvflge, det er et resultat av politisk kamp.

Kanskje mange har glemt det, men det sitter nok fortsatt i minnet til mange. Den fylkespolitiske krigserklringen fylkesrdet til Pia Svensgaard (Ap), bestende av Ap, Krf og H, sendte til store deler av Troms p slutten av2013. De kom med forslag som gikk langt i nedlegge videregende skoler og skolesteder som Skjervy, R, Gibostad, Nordkjosbotn, Sjvegan og Bardufoss, redusering av tilbud p mange av de andre skolene utenfor Troms. Det var ei distriktspolitisk krigserklring mot livskraftige lokalsamfunn og kommuner, gjennomsyra av skrivebordssentralisering uten forstelse for hvilke dramatiske konsekvenser for ungdom, lokalsamfunn og framtidsmuligheter man ville forrsake.

De foreslo en sanering av det videregende skoletilbudet i store deler av fylket og Bjarkyforbindelsen og Langsundforbindelsen ble skutt ut i det bl. Det er bare ett og ett halvt rsiden.

Da reagerte folk over hele fylket med fortvilelse og forbannelse, og et langt p vei tverrpolitisk opprr mot den davrende politiske ledelsen i fylkeskommunen fosset fram mot fylkestinget i desember2013.

P veien dit gikk fylkesrdet i opplsning og et nytt politisk flertall utviklet seg hvor man slo fast at den desentraliserte skolestrukturen skulle ligge fast og utvikles, det tar vi i Senterpartiet vr del av ra for skjedde, Ikke fordi man hadde andre eller mere penger, eller ikke visste at det ville bli krevende, men fordi vi mente og fortsatt mener at det var rett og viktig for Troms, hele Troms.

Et av resultatene var at vr gruppeleder p fylkestinget, Ivar B Prestbakmo, sluttet som Ordfrer og ble Fylkesrd for samferdsel i det nye fylkesrdet, fordi han og Troms Senterparti sloss for framtida til hele fylket og et desentralisert videregende skoletilbud.

En noe ekstraordinr politisk situasjon utlst av politiske forslag som ville undergrave en viktig grunnleggende politisk retning for fylket og dets innbyggere. Nemlig at fylkeskommunen og dets folkevalgte er til for innbyggere og samfunn i hele fylket, det vre seg i Troms, Skjervy, Harstad, Lenvik, Salangen ellerKarlsy. Senterpartiet i Troms vil alltid st p for distrikts-Troms, ungdom og framtidstro. Senterpartiet er garantisten for at hele fylket blir sett, at vi fortsatt skal ha videregende skoletilbud i hele fylket. Selv om n flere partier sier at de er enige med oss, s er det n engang orginalen som er best, husk det.

Sandra Borch

3. kandidat Troms Senterparti

Norske beitedyr er mer utryddningstruet enn ulven! P tide f skutt ulven i stmarka!

Rovdyrpolitikk er alltid noe jeg har vrt opptatt av. Og det er med fortvilelse jeg leser om ulven som herjer i stmarka. Fortvilte matprodusenter, fortvilte foreldre og befolkningen som bor der lever i frykt for et ulveangrep. Jeg mener helt klart at det i slike tilfeller br gis fellingstillatelse, nr en ulv gjr s mye skade og er i klar konflikt med beitenringen s br det kunne gjres unntak fra hovedbestemmelsen.

Som senterpartist og tidligere medlem i programkomiteen til Senterpartiet er jeg for fri jakt p ulv. Det finnes i dag ingen norsk ulvestamme.Dersom vi hadde hatt en sregen utrydningstruet norsk ulvestamme, hadde det vrt lettere forsvare strenge reaksjoner mot ta ut nrgende ulv, men ulven i Norge er ikke norsk og p ingen mte utrydningstruet. Rapporten Den skandinaviska vargen finnes p regjeringens hjemmesider, og er en fagrapport om ulvestammen i Skandinavia. Den viser til hvordan ulven i Norge i dag ikke er en sregen stamme, men finsk-russisk ulv som har vandret inn eller blitt transportert til Sr-Skandinavia. Enkeltulver har blitt transportert fra nord til sr- Sverige for forhindre innavl hos den finsk-russiske ulvestammen som er i ferd med etablere seg.Vi velger i dag bruke ressurser p en russisk ulvestamme som Nord-Europa er full av og som er i stor vekst, hvor norsk forvaltning ikke betyr noe fra eller til. Biologisk mangfold er viktig ja. Bde planter og dyr. Men man kan stille sprsmlet p en litt annen mte. Er ulven vi bruker ressurser p f levedyktig her viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med rene. Om det er noe man br vre bekymret for nr det kommer til biologisk mangfold s er det mangel p beitedyr.


Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka. rsaken til dette finner vi i den evolusjonre utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lyspne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lyspne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge trkk laget av klover og av husdyrgjdsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 r siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveomrdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger vre mulig ha sau og storfe p frittgende utmarksbeite. Ulven truer faktisk det biologiske mangfoldet.


Jeg har ikke noe mot at en eller annen ulv dukker opp i blant turgere i stmarka av og til. Men problemet er at hvis ulvestammen skal vre brekraftig i Norge mener ekspertene at vi burde ha 300-500 ulv. I dag har vi rundt 30-50 ulver, det skaper veldig store utfordringer for mange som driver med matproduksjon. Hvis vi nsker produsere mer mat i Norge, basert p norske ressurser, m vi prioritere, og da velger vi i Senterpartiet prioritere norsk matproduksjon foran importere finsk-russisk ulv for bygge opp en norsk ulvestamme.

Enkelte argumenterer med at vi gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til ha en ulvebestand i Norge. Dette er tull. Det slo ogs Oslo Byrett fast i en dom fra 2001. Bernkonvensjonenble slttfast at denikke kan forsts dit hen, at den forplikter Norge til ha en egen ulvebestand. Retten fant at bestandens overlevelse m bedmmes i forhold til den svensk-norske bestand, og dermedikke bestanden i Norge isolert. Norges internasjonale forpliktelser er ingen hindring for felle ulv i Norge, s lenge en sr-skandinavisk bestand bestr.

Jeg mener norsk matproduksjon er viktigere enn prve og f ulven til bli levedyktig i Norge. Det biologiske mangfoldet bestr ikke bare av ulven, vi har mange planter som er avhengig av beitedyr. Ulvedebattantene har dessverre klart f denne debatten s svart/hvit som de vil, det er med p Senterpartister til hres ut som ulvemordere. Men nei, vi er opptatt av norsk mat, av en forsvarlig rovdyrbestand, av det biologiske mangfoldet, men vi har skjnt at det bestr av mer enn bare ulven.Derfor hper jeg n ulven som herjer i stmarka blir skutt, etter all skade den har gjort.

Sukker - en av vre verste fiender!

Debatten rundt mitt utspill om at sjokolade br bli dyrere har mildt sagt tatt av. Hovedbudskapet mitt var og er fortsatt at avgift p usunn matvarer br kes samt gjre sunne matvarer billigere. Jeg har aldri tatt til ordet for forby sjokolade slik enkelte prver fremstille det. Jeg har heller aldri sagt at jeg tror det alene vil fre til at utfordringene rundt at flere blir overvektige vil forsvinne. Men jeg mener det et viktig og riktig tiltak ke avgift p sukkerholdige matvarer.

Jeg har ogs troen p at enkeltmennesket selv skal kunne ta selvstendige avgjrelser. Men samtidig mener jeg vi som politikere skal legge til rette for at det skal vre billigere og enklere vre sunn.

Nr over halvparten av Norges befolkning er overvektig er det p tide legge til rette for lsninger som gjr det enklere velge sunn mat, samt gjre det enklere og billigere trene.

Utfordringen i dag er at mange foreldre svikter i kostopplring og ikke minst i det vre aktiv med barna. Dette er et ansvar du m ta som foreldre, f barna med ut p aktiviteter og ikke minst lr dem spise sunt. Brdskive med nugatti br ikke vre greit ha p brdskiva hver dag, O?boy som skolemelk er ikke melk! Det er melk med mye sukker!

Sukker er en av vre verste fiender, det gir strre sjanse for fedme, type 2 diabetes, hjertesykdom, kreft og demens. Forebygging er viktig, det skal lnne seg forebygge sykdom i stedet for reparere. I mange tilfeller er man s uheldig at det heller ikke gr an reparere.

Mange har argumentert med at dette er et eget valg man selv m ta. Om man vil sitte p rva hjemme spise sjokolade s m man f gjre det. Og jeg er utgangspunktet helt enig. Men man m ogs se saken i et strre perspektiv. Dette handler ikke bare om enkeltmennesker og selvstendige valg, det handler ogs om vre fellese helseressurser. Det handler om tusenvis av hjerteinnfarkt og andre helseplager som kunne vrt forhindret. Det er det vi som skattebetalere som m betale for.

At Mette Hanekamhaug prver vrangstille mitt budskap til bare handle om denne lille sjokoladen fr st for hennes regning. Hadde hun lest hele innlegget hadde hun kanskje sett mer av helheten.

Politisk spill om uskyldige barn!

60 asylbarn som er sendt ut av landet fr prvd saken sin p nytt i Norge. Det er 60 barn som er godt integrert i det norske samfunnet, som snakker godt norsk og som som har vrt her mer enn 4 r. Det er bra disse fr prvd sin sknad p nytt, men byttehandelen regjeringen gjr med sttte fra Krf og Venstre vil ramme mange barn som lever p flukt fra krig.

Fordi disse barna ble satt opp mot en kanskje enda svakere gruppe i samfunnet, nemlig de barna som er p flukt fra krig. Disse barna risikerer med den avtalen som Krf, Venste, Hyre og Frp har inngtt aldri f mte familie sin igjen. Avtalen rammer de svakeste i verden, barna som lever i frykt og flukt fra krig, bomber, sult og elendighet.

At partier med et verdigrunnlag for familier kan vre med p en slik avtale skjnner jeg rett og slett ikke. drive et politisk spill med barn som hver dag kjemper for livet er s uverdig som du kan f det.

Flyktningers frist for ske familiegjenforening med barn eller ektefelle, etter du har ftt oppholdstillatelse, er i dag ett r. I avtalen har regjerningen redusert denne tiden til seks mneder, noe som ved frste yekast ikke virker s dramatisk i seg selv. Men faktum er det at mange sliter med holde den fristen p ett r i dag. Sknaden regnes ikke som levert fr den som befinner seg utenfor Norge fysisk har mtt opp p en norsk utenriksstasjon med sine papirer og sknaden. Det vil si at det som kan se ut som en enkel operasjon med sknad p nett, langt i fra er det. Mange land med uroligheter har ingen norsk ambassade eller konsulat pga sikkerheten. Da m familiemedlemmer vandre og sette livet til for prve komme seg ut av landet. Er det barn det er snakk om, m foreldre frst finne noen som er villige til ta risikoen med frakte dem ut av landet og det tar tid. Man overlater ikke barna sine til hvem som helst, og dette koster mye penger som ogs skal spares opp. Sknadsgebyret for familiegjenforeninger kommer i tillegg og er p 5900 kroner per voksen familiemedlem. Kommer du for seint til ambassaden med bare EN dag blir familieinnvandring avsltt av UDI. Det sitter pr i dag utrolig mange barn og venter p bli gjenforent med sine foreldre bde i hjemland og i tredjeland. Mens de venter er de srbare, og ofte m de leve i skjul og usikkerhet i ytterligere lang tid fr sakene blir ferdigbehandlet.

KrF og Venstre kaller innstrammingene etter byttehandelen ubetydelige. Svrt sm endringer, svarte Hareide p sprsml om hva de har mttet ofre i dra-kampen med Frp. Oscar for politisk skuespill sier Venstres Abid Raja. I realiteten er de enorme. Det handler om barn, om barn som lever p flukt fra krig.

Det handler ikke om kriminelle utlendinger slik et annet parti ofte prver definere personer som kommer utenlands fra. Dette handler om mennesker som hver dag lever i frykt for d enten av sult eller av krig.

Venstre og KrF har gtt med p en avtale som i beste fall skyldes mangel p kunnskap, og i verste fall er et kynisk grep for vinne en mediesak. Og Erna Solberg har stukket hodet ned i sanden i en av vre viktigste kamper globalt sett. Feigt.

Demokrati - ikke kupp!

Etter at Nationen slo opp et oppslag med en rekke faktafeil og uriktigheter om nominasjonsmte og prosessen i Troms Senterparti flte vi for forklare dette med egne ord gjennom et innlegg her. Dette er et innlegg skrevet av Marlene Brthen, Sandra Borch, John Egil Ottosen og Wenche Skallerud i Troms Senterparti.

Det er framkommet en rekke pstander om kupp p Troms Senterparti sitt nominasjonsmte den 19 desember. Vi vil derfor redegjre for de faktiske hendelser p mtet og i forkant av mtet. Det mtte opp 63 medlemmer i alle aldre og fra alle flyer i partiet. Lokallagsleder Ann-Sissel Enoksen skapte forargelse ved oppstarten av mtet. Hun forlangte skriftlige kvitteringer p betalt medlemskap etter 1. august. Medlemsregisteret til partiet eller elektroniske kvitteringer var ikke godt nok. Hun mente mtet hadde godkjent mteinnkallingen med hennes tolkning av hva en kvittering er. Mtet oppfattet dette som et kuppforsk fra hennes side og hun mtte gi seg etter mer enn n times forviklinger.


Nominasjonskomiteens leder la deretter frem ei liste, men sa ingenting om at Senterungdommen var utelatt fra delta i dette arbeidet. Nominasjonsarbeidet ble ikke avsluttet fr 16.desember. Da ble en liste presentert p et styremte. Sandra Borch var da plassert p 9. plass, men ikke forespurt i forkant. Flere ppekte at et nominasjonsmte like fr jul var uheldig. Det frste forsket p nominasjonsmte i september ble utsatt p grunn av en rekke formalfeil og svrt uheldig mteledelse av Enoksen. Deretter ble det foresltt et tidspunkt som sammenfalt med Senterungdommens landsmte. Etter protester, ble tidspunktet flyttet til 19. desember. Summen av dette skapte undig mistillit mot Enoksen og ble oppfattet som forsk p unng Senterungdommens deltagelse p nominasjonsmtet.


Et forslag om ikke ha kumulerte plasser p lista ble vedtatt med 35 mot 28 stemmer. Deretter ble det lagt fram en alternativ liste. Ni av kandidatene fra nominasjonskomiteens liste ble ogs foresltt p den nye lista. Nils Aarsther, Karita Hansen og Magni Srensen ba om bli strket fra denne lista. Hvert tredje navn p den alternative listen var ogs foresltt p Enoksen-listen. Mtet ble preget av friske diskusjoner. Man kan forst at Enoksen ble skuffet over ikke bli renominert. Tidligere i hst ble det gjort forsk p lage ei liste med bde Enoksen og Borch p toppen av lista, men dette ble avvist av Enoksen. Heller ikke nominasjonskomiteen ville ha med Borch p lista fr hennes navn plutselig var p listen av 16. desember.


Det ble fremmet forslag om utsettelse av nominasjonsmtet, men dette ble nedstemt. Da det ble klart hvordan stemmegivningen ville g, forlot Enoksens og hennes stttespillere mtet.


Nominasjonsmtet var demokratisk og ikke et kupp som per definisjon er udemokratisk. Mange medlemmer har reagert svrt negativt p Enoksens atferd i forbindelse med nominasjonsarbeidet. Likevel ville mange av oss hatt ei liste hvor ogs Enoksen var en del av de verste plassene. Det virker som at nominasjonskomiteen og Enoksen for enhver pris ville utelukke Senterungdommen fra enhver innflytelse p listen. De har ikke vrt pen for denne muligheten, men kun fokusert p Senterungdommen som sine fiender. Dette har mange av oss oppfattet som lite konstruktivt og stemte derfor for den alternative listen. Senterungdommen hadde heller ikke flertallet p mtet. Det var mange vanlige medlemmer som sammen med Senterungdommen ville ha en forandring.


Vi er ikke fornyd med n representant i Troms kommunestyre. Senterpartiet vil ha flere representanter. Sammen med engasjerte senterungdommer ser vi fram til kommende valgkamp med fokus p politikk og gode lsninger.

Marlene Brthen (26), 1. kandidat og styremedlem i Troms SP

Sandra Borch (26), 2. kandidat, fylkestingsrepresentant og styremedlem i Troms SP

John E. Ottosen (51), 3. kandidat og styremedlem i Troms SP

Wenche Skallerud (54), 4. kandidat og medlem av Troms fylkesting.

I respekt for alle pelsprodusenter har jeg i dag tatt p min pelsjakke av mink.

I respekt for alle pelsprodusenter har jeg i dag tatt p min pelsjakke av mink. Ikke fordi jeg sttter userise aktrer. Jeg er opptatt av dyrevelferd innafor all dyrehold. Men mener vi er i ferd med f et disneyforhold til dyrene vre. Dyrene er i ferd med bli kosebamser. Mitt utgangspunkt er at det er og skal vre forskjell p dyr og mennesker. Dyr er brukt til mat og klr i hundrevis av r. Produksjon av mat og klr er fortsatt viktig, og det skjer forsatt ved at dyr slaktes.

Pelsdyrdebatten har blitt vekket til live igjen, etter at NRK tirsdag kveld viste en dokumentar om norsk pelsdyroppdrett. Regissren har tidligere produsert filmer for Nettverk for dyrs frihet, en organisasjon som er mot alle former for husdyrhold. Det kom ikke akkurat som en overraskelse at filmen er sterkt kritisk til pelsdyrnringen. Det er mange virkemidler som kan brukes nr du p forhnd har bestemt deg for hva du vil fortelle. Det er tydelig at dokumentaren er klippet slik for fremstille nringen p verst mulig mte. Det journalistiske arbeidet som er gjort i denne saken er alt annet enn objektivt. Det er som om Torbjrn Re Isaksen skulle ledet en partilederdebatt der han p forhnd har utropt Erna Solberg som vinner.

Og la meg bare sl fast, jeg er sterk motstander av all dyremishandling. Jeg er opptatt av at alt dyrehold i Norge skal vre forsvarlig, enten det dreier seg om en pelsdyrgrd, en sauefjs, en undulat, en kanin eller en hund.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig overfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig, og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant til kraftig kamerablitz. Redsel skaper mye av den panikkartede adferden som aktivistene beskriver, og som ellers er i ukjent i dyrenes hverdag. Dette ser vi klart og tydelig i dokumentaren.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan. I tillegg har veterinrene og Norsk Pelsdyralslag sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt/plagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Den er ogs samstemt om luke ut userise aktrer.

Jeg mener pelsdyroppdrett er en forsvarlig nring, ogs med tanke p dyrehelse. Pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensiale til ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om man n skulle kutte produksjonen i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei, de vil g til andre markeder hvor dyr har det ille, og hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav til hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts et nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser ut fra enkeltbilder. N m vi se nringen i en helhet.

Pelsdyrnringen i Norge driver en lovlig og regulert nring etter strenge varslede og uvarslede kontroller. Mten denne NRK-dokumentaren er filmet p, er ikke etter etisk og god presseskikk. Jeg skal i alle fall stolt p fylkestingets julebord i kveld kle meg i min flotte minkjakke, produsert i Norge av mink fra norske grder. Forresten har jeg ogs en veske fra Michael Kors som ogs er laget av ekte skinn, i tillegg til en jakke med ekte pelskrage. Og jeg er en skikkelig dyrevenn. Men ogs tydelig p at dyr historisk sett er brukt til bde mat og klr.




Vil kunnskapsministeren opprette en egen institusjon for mobbere?

Hyre og kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen har tatt til ordet for at lsningen p utfordringene rundt mobbing, er flytte mobberen til en annen skole. Hyre har i mange r hatt troen p dette forslaget. Jeg mener det er for lettvint og en kortsiktig lsning. For problemene rundt mobbing tar ikke slutt ved flytte personer rundt om p ulike skoler.

Hvilke skoler er det som skal ta i mot mobberne? Er det i dag de med lite mobbing, eller de med mye mobbing? Eller kanskje tenker kunnskapsministeren opprette en egen institusjon for mobbere? Problemet til kunnskapsministeren er vel nettopp det at dette ikke er helt gjennomtenkt. Hva er planen med flytte en elev som mobber til en annen skole? Hvilke oppflging fr han p den nye skolen som han ikke hadde p den gamle?

Kunnskapsministeren glemmer ogs en vesentlig ting, at mange av de som i dag er mobbere ofte ogs selv blir mobbet. Mange har vrt p begge sidene i denne saken. Retorisk er kanskje forslaget til Isaksen flott; den slemme mobberen skal flyttes, det er straffen. Men mobberne trenger faktisk ogs hjelp, og man lser ikke det med flytte rundt p de. Mobbing kan for mange vre en strategi for overleve sin egen hverdag. Det er viktig huske p at et barn som mobber og skal ivaretas. Og det gjres ikke ved flytte rundt p det. Jeg vil si det s sterkt at det er en ansvarsfraskrivelse fra Isaksen. For det er ikke slik at det er barnet i seg selv som er problemet. Det er miljet rundt, det kan vre bde skole og det kan ogs i mange tilfeller vre lreren og dessverre kan det ogs vre foreldre. Det er ikke slik at et barn er fdt som mobber, der er miljet rundt som former de. Og det starter tidlig.

Tiltak m inn allerede i barnehagen. Det handler om mer ressurser, kanskje srlig i form av kompetanse. Det handler om at barna fra tidlig alder lrer seg behandle hverandre med respekt, men for gjre det m ogs barna vre trygge p seg selv. Betydningen av ha venner, stille opp for hverandre og forst hverandres ulikheter er viktige verdier. Jeg har alltid vrt opptatt av at det verken er barnehage eller skole som skal st til ansvar for oppdragelsen av barna. Men de er viktige arenaer for blant annet oppdage om barna nettopp ikke har det s bra hjemme. Derfor er det viktig med mer kompetanse tidlig i lpet.

Skolen trenger ogs et lft nr det kommer til kompetanse rundt mobbing. Vi har i dag ftt flere digitale arenaer som gjr det enklere mobbe. Det gjr det ogs vanskeligere oppdage fordi det ikke foregr s penlyst, men i fora hvor det gr an ha anonyme brukere som for eksempel ask.fm. En side som etter min mening ikke bidrar med noe positivt. Den digitale verden har tatt av, og vrt nettvett henger dessverre langt etter. Det gjelder ikke bare barn og unge, de aller verste er kanskje de voksnes trang til lire ut av seg de mest hplse kommentarene. De som skal vre rollemodeller for dagens unge. Nr selv de svikter, s m det tas tak. Og regjeringen og et samlet storting m n ta tak for f til en nasjonal handlingsplan mot mobbing, og da ikke bare en plan fylt med ord, men mlrettede tiltak og styrking av ressurser i form av kompetanse.

Avslutningsvis advarer jeg igjen Isaksen om legge skylden over p mobberen. Det er ikke der problemet ligger.

Mobbeoffer

I flere r har jeg kjempet en psykisk kamp med meg selv for klare overvinne tankene om at jeg ikke er bra nok. Kommentarer, blikk og latter har preget min barndom og min ungdomstid. Flelsen av vre annerledes, flelsen av ikke vre som alle andre, flelsen av vre mislykket. Jeg klarte kontrollere disse flelsene takket vre en stttende familie, men ogs en helt fantastisk kontaktlrer, klassekamerater og en skole.

Mobbing har det alltid vrt i vrt samfunn, og det vil det kanskje ogs alltid vre. Men de siste rene har vi ftt flere arenaer som gjr det enklere mobbe. Den digitale verden har skutt fart, mens nettvettet vrt henger langt etter. Dessverre er det en trend som kan utvikle seg bli akseptert. Stygge kommentarer p ulike nettsamfunn om personer er noe man daglig opplever se. Vi blir liksom s mye tffere i trynet med en gang vi kommer oss bak en pc-skjerm.

Jeg er bekymret for fremtiden om det ikke n tas tak. Mobbing kan delegge mennesker, dessverre har det for mange gtt s langt at de velger ta sitt eget liv. Jeg har selv vrt langt nede, fundert over meningen med leve. Flelsen av vre annerledes enn alle andre var tff akseptere. Jeg klarte det, men jeg er jammen ikke sikker p om jeg hadde klart det hvis alle nettsamfunnene som i dag finnes fantes nr jeg gikk p barneskole og ungdomsskole.

Det som av enkelte skrives p nettsamfunnene er brutalt. Daglig ser jeg voksne mennesker lire ut av seg de mest hplse kommentarene om personer enten det er p facebook eller i ulike kommentarfelt p nettaviser. Det er synd si det, men de godt voksne er jammen meg ikke bedre en dagens unge. Og det er der frste brist kommer. Rollemodellene til dagens unge er frst og fremst foreldre og foresatte. Nr rollemodellene er de som oppfordrer til kommentarer som oppleves som mobbing har vi et problem.

Sndag arrangeres et fakkeltog i Troms og flere andre byer kl 16.00. Fakkeltog i lys av hjerteskjrende historier om mobbing i den norske skole, nsker vi belyse et av de viktigste og mest tabubelagte temaene vi har jobbe med i vrt samfunn. Sammen gr vi derfor i tog sndag for si klart nei til mobbing!

Nakenhet i Senterpartiet




En oppknappet dongerishorts kan ikke sammenlignes med full pupp!

Senterpartipolitiker kler av seg, og for si det snn: been there done that. At Lise-Marie Sommerstad tar slike bilder er ikke noe nytt, hun har hele tiden vrt pen om sin hobby som aktmodell. Og jeg synes bildene av henne er bde stilfulle og kunstneriske. Men nr media sammenligner hennes bilder med Senterungdommens kalender blir det feil.

For det frste var kalenderbildene s vidt lettkledde. En oppknappet dongerishorts kan ikke sammenlignes med full pupp.

For det andre var Senterungdommens kalender et stunt for f oppmerksomhet til bygda og vise frem sunn norsk bygdeungdom i naturskjnne bygdeomgivelser. Vi var pne om agendaen med kalenderen hele veien.

Og det er der sammenligningen slr sprekker. Det er her jeg mener at fokuset til Senterungdommens kalender skiller seg fra Lise-Maries bilder.

Ta for eksempel mine egne bilder i forbindelse med kalenderen. Jeg ville ta disse bildene for vise at det gr an ha et godt forhold til sin egen kropp selv om du ikke er normal. Selv om jeg har et skalt handicap s nsket jeg vise unge der ute at det ikke er til hinder for ha store ml i livet. Klart jeg gjennom min barndom har slitt med syn p egen kropp da jeg hele tiden har vrt mindre enn alle andre. Men min selvtillit ble ikke bygd opp gjennom kroppen min, den ble bygd opp gjennom gode venner og stttespillere som hadde troen p meg.

Det er dette jeg nsker rette fokus mot: unges psykiske helse, og vr oppgave som samfunn til verne de utsatte unge.

Jeg tror ikke unge der ute fr et bedre selvbilde eller et bedre forhold til kropp ved at folk kler av seg. Det er tft vre ung i dag. Presset p deg som ung er stort nr det bde gjelder utseende, kroppsfasong, resultater p skolen, kjpepress p klr og teknologi og s videre.

Og det skal vre tft. Men det gjelder ruste dagens unge til takle de utfordringene i fremtiden.

At unges psykiske helse utfordres av dette presset er tydelig, og det fokuseres mye p at det er synet p egen kropp som er en av de strste utfordringene. Kroppen er vr ytre rustning og finnes i mange fasonger og utgaver, men skinnet kan bedra. Og det er nettopp der poenget mitt er, kroppen br ikke bli det man dmmer folk etter.

Jeg har gjennom min barndom gjennomgtt et titalls operasjoner, noen mer alvorlig enn andre. Det er vanskelig beskrive, men disse operasjonene har ogs gjort meg tffere psykisk. Den fysiske smerten gjorde meg sterkere til takle den psykiske smerten i form av alle tankene som hele tiden var der og fortalte meg at jeg aldri kom til bli som alle andre. Det var meg selv og egne tanker som var den strste fienden.

Den fienden klarte jeg kvitte meg med, ved hjelp av trygge mennesker rundt meg. Jeg klarte akseptere at jeg aldri kom til bli hyere. Resultatet av den aksepten er en mer selvsikker jente som ikke bryr seg s veldig mye om hva andre sier. Ei jente som smiler nr barn spr hvorfor jeg er s lita, i stedet for ei som gjemmer seg bak butikkhyllene hver gang hun ser et barn. Ei jente som p sosiale medier ikke untagger alle bilder av seg selv i helfigur, men som n synes det er greit at hele verden ser at jeg bare rager 142 cm over bakken.

Jeg har vrt den jenta som slet psykisk i mange r, men som klarte kontrollere de tankene. Det er det jeg nsker viderefre til dagens unge. Presset p dem er stort. Presset skal vre der, det er det som fr oss til levere. Men det er vi som medmennesker som m hjelpe folk til takle det presset, og ikke hele tiden fortsette dmme menneskeverd etter utseende.

Jlete nordmenn vil ikke ha "stygg" mat.

Det har vrt mye storm rundt den lille ste dde grisen som Arve Juritzen fant i en frysedisk i en norsk butikk. Selv var han helt forskrekket over episoden og vurderer bli vegetarianer. Han belyser en utfordring. Utfordringen er at det er mange der ute som ikke tenker over hvor maten vi spiser kommer fra. Vi er blitt s jlete i Norge at vi skal ha alt servert i de beste fileter, pakket inn i fine innpakninger. Det er nesten s jeg vil beskylde en del av det norske folk for ikke vite hvor maten vi spiser faktisk kommer fra.

Jeg har siden jeg var tre r sttt og tappet blod fra sauene vi slaktet p vr grd. Blodet ble brukt i blodpuddig eller blodpannekaker. Sauen ble til mye god mat som lammelr, pinnekjtt og ikke minst smalahve, og smalahve er for de som ikke vet det hodet til sauen. Disse ligger ogs i frysedisken ibutikken. Og de er alle like dd som grisen Juritzen fant i butikken.

Vi har millioner av mennesker i hele verden som lider av sult. De ville nok jublet over f denne dde grisen. Det er mat som kunne forsynt dem i flere dager. S sammenligner vi med Norge, her str alts folk nrmst hyler i butikken nr de ser en dd gris, fordi de synes det er ekkelt. Mat er ikke ekkelt, det er en ndvendighet og det er p tide med en realitetsorientering. Maten vi spiser er som oftes dde dyr.

Egentlig burde vi ta til ordet for mer hele slakt i butikken. Det er bde bra for f utnyttet hele dyret, og ofte ogs billigere. Jeg m si at jeg blir litt bekymret over holdningene til matproduksjone der ute. Vi er alts blitt s kresen og jlete at vi har krav til at maten m se vakker ut. Hver dag kastes flere tonn mat fordi den ser stygg ut. Det kastes faktisk rlig totalt over 500 000 tonn mat i Norge. Dette er mat som egentlig kunne vrt spist, det vil si nyttbart matavfall, i motsetning til ikke-nyttbart matavfall som bein, skall, skrell og lignende. Mengden mat som kastes i Norge rlig, kunne ha gitt nring til rundt fem millioner mennesker hvert r. Dette er en kjempeutfordring og et bevis p at mange nok har det litt for godt i dette landet.

Som senterpartist er jeg opptatt av produksjon av norsk mat. N skjnner jeg at den strste utfordringen for matproduksjon og fremsnakkingen av den er forbrukeren selv. Hver dag og natt er det flere tusen bnder der ute som jobber for nettopp skaffe deg og meg mat, det er beklaglig at mange ikke ser verdien av dette. De har bare krav om at maten skal se vakker ut i frysdisken. Realiteten er at grisen er dd, den er mat, og den er det med og uten hodet.

Ribba og pinnekjttet som ligger i frysedisken er ogs dde dyr for de som ikke skulle vite det. Og det er faktisk forsatt slik at dyrene blir skutt, fldd og partert til gode kjttstykker vi koser oss med til middag hver dag.

I andre deler av verden sulter alts ca842millioner mennesker. De lider av underernring. Det betyr at en ttendedel av verdens befolkning ikke fr nok mat til leve et sunt og aktivt liv. Sult og feilernring er den strste helsetrusselen p verdensbasis, mens alts nordmenn klager over at maten de fr ikke er vakker nok. Jeg blir flau over at luksussen og jleriet i dette landet er i ferd med ta helt av.


Ja til ekte pels!

Pelsdyrdebatten har blitt vekt til livet igjen, fordi Unge Hyre har vrt p pelsdyrfarm for lre mer om nringen. Debatten er som vanlig preget av flelser og folk som ikke klarer diskutere p en saklig mte. Nok en gang er den letteste mten for enkelte ty til trusler om vold og drap. Trist for debatten.

S over til nringen. Jeg mene pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensial for ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig ovenfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant med kraftig kamerablitz.

Selvflgelig skal dyrene ha en god velferd. De aller fleste i Norge i dag driver forsvarlig og opprettholder en god dyrehelse. Og det er veldig synd at disse blir dratt med i samme dragsug som dyrvernerne i s stor grad legger opp til ved drive denne skremselspropagandaen. Samtidig ser vi at bildene av dyrene som er tatt for mange r siden blir brukt mot pelsdyrbnder som i dag driver forsvarlig.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan, og veterinrene og Norsk Pelsdyralslag har i tillegg sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Nringen er samstemt om luke ut userise aktrer fra nringen. Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for dyrevelferd har konkludert med at nringen tilfredsstiller kravene

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om enn n skulle kutte produksjon i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei de vil g til andre marked hvor dyr har det ille, hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav p hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts ett nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser av enkelt bilder. N m en se nringen i en helhet.

Jeg ser ikke problemet med ha rev og mink i bur s lenge regelverket og dyrevelferden er god. Jeg tro dyrevernerne hadde tjent p diskutere saken p en rlig mte fremfor komme med dramatiske skildringer av personer som mener noe om det.

S til slutt vil jeg bare si at jeg tror nok mange der ute ikke er helt klar over hvor pelskragen p jakken sin eller skinnet p den ekte merkeveska kommer fra. Det er nok en del dobbeltmoral ute gr.

Her et bilde av min flunke nye pelskpe av norsk mink, sydd av buntmaker Jannicke Romren.


Vrt nei til IOC, er et ja til idretten!

Norsk idrett er bygget opp av mange grunnsteiner. Dugnad, frivillighet og entusiasme er de viktigste. Den norske folkesjela er kjent for vre nktern. Fra vi er sm barn blir vi tatt med ut i skogen p skitur, med en ryggsekk fylt med kvikk lunsj, appelsin og en termos med noe varmt drikke. Disse verdiene endte i en totalkrasj med IOC sine verdier. Som handlet om cocktail-party med kongen, om rett farge p interir, om egne kjrefelt, om ubegrenset tilgang til minibar, om ulike varmretter som skulle serveres IOC-medlemmer mellom velsene. Det ble ikke forenelig for nordmenn som forbinder idrettsarrangement med blkaffe og plse i brd.

I dette tilfellet handler det ikke om partitilhrighet. Det handler om noe av det viktigste for oss nordmenn. Det handler om folkesjela. Den kdder ingen med.

IOC sin kravliste er kanskje noe vi burde reagert p tidligere. Men den viser en skremmende utvikling, og et syn p en overklasse som virkelig skal godte seg under lekene.IOC er mer opptatt av hvordan sine egne styremedlemmer skal behandles under arrangementet, enn de er av utvere og tilskuere. Det er et tydelig tegn p at maktarrogansen har gtt for langt.

De olymiske leker er ikke det de en gang var, og IOC har mye av skylden. Nr IOC-medlemmene blir med det norske folk ut i skogen for drikke blkaffe, og heie frem utverne, det er frst da vi har verdiene p plass. For idrett er mye mer enn bare prestasjoner. Idrett er dugnad, blkaffe, engasjement og frivillighet. Den dagen disse grunnverdiene er borte, vil vi alle bli som IOC-pampene. Derfor var det s viktig at Norge sa nei til denne utviklingen.

Jeg elsker vinteridrett, jeg elsker se Norge vinne gull i ulike vintervelser. Og jeg reagerer nr enkelte idrettshelter i dag str frem og sier at konklusjonen om droppe en norsk OL-sknad er en skandale, og at Erna Solberg og andre politikere som har vrt motstandere ikke br vise seg p idrettsarrangementer i fremtiden. Da blir jeg provosert. For dette handler ikke om si nei til idrett. Dette handler frst og fremst om si nei til IOC sin utvikling av arrangementet. Norge har med sitt nei, samtidig sagt ja til at det fortsatt er idretten som er viktigst, og ikke pampene i den internasjonale olympiske komite. Dette er langt fra en skandale, det er et tydelig og viktig signal til IOC om at vi sier NEI til deres milliardfest uten verdier og sjel. Jeg skal fortsatt heie frem de norske utverne i store idrettsarrangementer, de skal vi vre stolte av. De jeg ikke heier p er IOC.

Jeg skal st stolt p fremste rekke i VM i Falun heie bde Northug og Bjrgen inn til gull, med norske flagg i kinnene, kvikklunsjen og kaffen i sekken. For vrt nei til IOC, er et ja til idretten, til verdiene og grunnsteinene som hele idretten er bygget opp p. Den dagen grunnsteinene svikter, vil ogs utviklingen stoppe opp.

Idrettsforbundets arroganse er grunn nok til si NEI til OL!

Jeg er forbannet og skuffet. Vi har lenge beskyldt IOC for vre arrogante og udemokratisk. Og mange argumenterer nettopp med det for at Norge ikke skal arrangere et OL. I kveld p debatten viste idrettsforbundet med Inge Andersen i spissen hvorfor vi skal si nei til et OL. Den arrogansen en idrettsleder som representerer norsk idrett i kveld viser er pinlig. Inge Andersen og idrettsforbundet sine handlinger de siste ukene er grunn nok i seg selv og si nei til et OL i Oslo.

vre vitne til at en av de med mest makt i idretten opptrer s arrogant ovenfor det norske folk og sine meddebattanter synes jeg rett og slett er skammelig.

De siste ukers handlinger fra idrettsforundet og Oslo2022 har det nrmest vrt som en flau komedie. Brre Rognlien, Idrettsforbundets leder gikk i forrige uke ut mente det norske folk opptrer inkonsekvent i denne saken fordi flertallet er p nei-siden. I samme intervju sier han spesifikt at det er opp til politikerne og bestemme, og ikke folket. Vel, da vil jeg minne politikerne p hvem som stemte de inn i de possisjoner de i dag har, og da vil jeg minne idretten og Rognlien p at han ogs p mange mter representerer idretten i hele landet, og ikke bare IOC`s dresskledde hvdinger og Oslo-gryta. Idrettsforbundet hadde nok helst akkurat n ville byttet ut det norske folk, kjipt for de at det ikke gr.

se de siste mneders falske sjarmoffensiv fra toppene i idrettforbundet har vrt pinlig. Tidligere i r kontaktet de den dyktige nordlendingen og fotograf Ole Christian Salomonsen for bruke nordlysfilmene hans for promotere Oslo-OL. De fikk klart svar fra Salomonsen; Denne OL-saken er den mest rtne prosessen jeg har bevitnet i mitt voksne liv. Lobbyvirksomhet og maktmisbruk over det hele, i all offentlighet. (...) vise bilder fra Nord-Norge for fiske anerkjennelse og stemmer hos IOC og OL-topper i Sotsji til et OL i Oslo blir s skittent som det gr an. Jeg er helt enig med Salomonsen, det tror jeg ogs veldig mange andre er.

Siste forsk p sjarm fra Oslo-guttene kom i dag. De har hele tiden solgt ut OL i Oslo som et moderat OL med lite pampefaktor. I dag lanserte de at de plutselig over natten at de skal kutte budsjettet med 8,8 milliarder. Det er faktisk s lite troverdig som det hres ut, srlig med tanke p at det de siste 60 rene ikke har vrt et eneste OL som har unngtt budsjettsprekk. Mulig de hadde ftt en ordre fra kulturministeren. For det virket ikke som de hadde srlig troen p budsjettkuttet.

S over til Inge Andersen og kveldens debatt p NRK igjen igjen. At Andersen str sier at han har sttte av 90 % av idretten i Norge irriterer meg. S n synes jeg alle idrettslag i Norge som ikke nsker la seg representere av den arrogansen som idrettsledere fra idrettsforbundet de siste ukene har vist faktisk sier fra. N er det p tide at idrettslagene der ute tar tak setter Inge Andersen og co p plass.

Lars Monsen p villspor!

Debatten om hunden som ble skutt av en bonde i nrheten av en saueflokk har rast i media det siste dgnet. Jeg forstr at overskriftene og bilde av en skutt og dd hund skaper reaksjoner og flelser. Det er nok flere sider av akkurat denne hendelsen, jeg har selv lest flere. S akkurat det skal ikke jeg g mer inn p.

Det er Lars Monsen sitt utspill i sosiale medier skal jeg ta et oppgjr med. Monsen skriver; En sauebonde har gjort det igjen. Skutt en hund, attptil rett foran eieren, som str tilbake i dyp sorg og sjokk. Er det p tide ta en grundig evaluering av hele sauenringa slik den er i Norge idag?

Da mener jeg det er viktig sprre seg hvorfor man har bndtvang i Norge visse tider av ret? Det er en grunn til det. Mange sauebnder opplever ofte at sauene sine blir revet i fillebiter av lshunder. De blir bitt eller sprunget i hjel. Mer konkret sagt de blir pint ihjel. Er det da plutselig greit?

Monsen drar det enda lenger. Han regelrett spr om vi trenger sauekjtt i gryta? Det er et reelt sprsml, og det virker som at han ikke er s veldig for norsk saukjttproduksjon. Og det er fair. Men villmarksmannen Monsen burde jo vite hva som skjer med naturen nr beitedyrene blir borte. Vi ser mange eksempler p det i dag. Norge gror igjen. Er det et slik land vi vil ha? Beitedyr er ogs viktig for det biologiske mangfoldet av planter. Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka.

Monsen skriver videre; hvorfor er det IKKE slik at sauene til en hver tid M PASSES P? Hvorfor er det greit at sauene invaderer private hyttetomter og gjr sitt forndne over alt? Hvorfor m hundeeieren dekke alle utgifter til gjerde inn eiendommen sin hvis han ikke nsker sauer inn p tomta? Det er nesten s jeg ikke tror det jeg leser. Sauene har til en hver tid blitt sluppet opp p fjellbeite, det er ogs noe av grunnen til at vi har sauekjtt av god kvalitet i Norge. Bndene ser til sauene, det var jo nettopp det bonden i dette tilfellet gjorde? De blir ikke gjetet 24/7, men de har tilsyn.

At sauene m gjre sitt forndne ute i naturen trodde jeg selv Monsen hadde forstelse for. Men vi kan jo innfre brsjepose for disse ogs. Det er nesten s jeg ikke klarer ta det Monsen her skriver serist. Og hvor vanskelig er det sette opp et enkelt strmgjerde rundt en hytte for slippe brsj og piss p trappa? Lars Monsen, her er du p villspor!

Jeg skjnner det er lett la seg rive med i debatten som gjelder hunden som ble skutt. Men jeg tror bildene og overskriftene her er overdrevet. Om media hadde laget sak hver gang en sau ble revet i filler av lshunder hadde kanskje bildet vrt noe annerledes. Bndtvangen skal respekteres, det er en grunn for at den er tatt inn i norsk lov. Det er ikke bare sauer og beitedyr som er grunn til bndtvangen, men ogs fordi naturen er en fdestue til alt vilt liv.

(Bilder av sauer bitt og drept av hund. Hentet p nett)

De skitne olympiske leker.

Det er det vi br omtale prosessen som har vrt rundt et fremtidig OL i Oslo og Norge. Og om Norge skulle f tildelt lekene, er det navnet arrangementet burde f. Prosessen bde fra idrettstyret og ikke minst fra IOC er to svrt gode grunner til si klart nei til et OL i Oslo.

Hele Norges OL prver fortvilt Oslo2022 selge inn som slagord til det norske folk. Desperate folk i ledelsen Oslo2022 prver n gjre alt det de kan for sjarmere norges folk til bli mer positiv til et OL med en prislapp p flere milliarder av kroner.

Tidligere i r kontaktet de den dyktige nordlendingen og fotograf Ole Christian Salomonsen for bruke nordlysfilmene hans for promotere Oslo-OL. De fikk klart svar fra Salomonsen; Denne OL-saken er den mest rtne prosessen jeg har bevitnet i mitt voksne liv. Lobbyvirksomhet og maktmisbruk over det hele, i all offentlighet. (...) vise bilder fra Nord-Norge for fiske anerkjennelse og stemmer hos IOC og OL-topper i Sotsji til et OL i Oslo blir s skittent som det gr an. Salomonsen ble en helt i nord etter svaret. Motstanden i nord ble kanskje enda strre etter denne frekke manveren fra idrettsforbundet. Strategien om sjarmere nordlendingene gikk ikke. Det m da vre mte p hvor billig de tror vi selger oss?

Den neste strategien til gjengen i Oslo2022 var f kysten mer positiv til milliardlekene i hovedstaten. De ville n ha med seg fiskeri og havbruksnringen for profilere samt f politisk backing fra nringen til sttte opp OL. Det var nringen skeptisk til. S lyktes ikke det heller for pampene i Oslo2022.

Neste strategi var klar. Den ser ut til ha lyktes. Nkkelen var Thorhild Widvey, kulturministeren. Heretter kaller jeg henne kulturminister for IOC. Hun skal representere kulturlivet i Norge, akkurat det kan ikke sies om kulturministeren p dette tidspunkt. For tidligere denne uken kom det frem at Widvey, nr IOC skulle godkjenne Oslo som skerby satte hardt mot hardt og sa Norge ikke kunne ta noen forbehold. Widvey godtok kravet fra IOC.

Det betyr at IOC er sikret alle sine rettigheter, og at det til enhver tid er IOC og de samme forbundene som har det siste ordet. Slik kan ingen enn vite i hvilken grad planlagte OL-anlegg vil bli godtatt. Nr man har forpliktet seg til IOC-charteret, har man ogs forpliktet seg til at det er IOC som setter de konomiske rammene og som kan plegge Norge bruke penger p en helt annen mte enn vi nsker. Det eneste vi vet er at IOC bestemmer, og at OL-charteret, designet for sikre IOCs interesser, er det som gjelder.

Og det er nettopp dette vi har sett gang p gang er feil med IOC. Tidligere i r ble det brukt som argument at OL i Oslo ville vre en anledning til endre IOC. Vel.. Widvey har skrevet under og godtatt det motsatte. IOC krevde, Widvey godtok. Slik vi er vant til se IOC opptre. Hva sitter Norge igjen med om vi blir skerby? Vi sitter igjen med det samme gamle IOC som viste sin arrogante side under OL I Sotsji. Kravene Norge skulle stille for endre IOC har Widvey gitt etter for. Svakt.

Den beste mten og n skulle endre IOC p er si nei til arrangere et OL i Oslo og Norge. Det verste er at enkelte organer i idretten opererer p samme mte som IOC. Og det er vel kanskje der det strste problemet for Norge ligger. N er det viktig at folket fortsetter ytre sin skepsis bde til bruken av milliarder p en fest i Oslo, men minst like viktig er oppgjret med IOC og prosessen som har gtt i Norge n. La ikke skattepengene vre g rett i lomma p IOC-toppene.

Et petroleumsfritt Norge ville vrt en katastrofe!

Et petroleumsfritt Norge ville vrt katastofe, ikke bare for landets konomi, men ogs for verdens klima. Debatten rundt pning av flere nye felt for utvinning av petroleum har alltid vrt et hett diskusjonstema. Lofoten, Vesterlen og Senja har tatt det meste av oppmerksomheten og det har vrt en stor diskusjon i en hver valgkamp om disse omrdene skal pnes eller ikke.

Bilder av plattformer stende i fjra og oljesl rundt om i hver eneste norske fjord har festet seg p netthinnene til mange. Miljvernerne skal ha for at de har lykkets i sin propaganda med lage disse urealistiske bildene.

Miljsprsml er viktig. Men det miljvernene ofte glemmer er at de m ses i et globalt perspektiv. For uansett hvilke kutt Norge gjr vil ikke det vre med p redde verden fra en klimakrise. De folkerike landene m vre med p dette laget.

Jeg mener faktisk at det viktigste Norge kan bidra med globalt sett er utvinne enda mer norsk gass. Norsk gass kan f en viktig rolle i rene fremover. kt bruk av naturgass i stedet for kull er en rask og billig mte redusere klimagassutslippene p i Europa. Gass er det mest miljvennlige av de fossile energikildene. Erstatning av kull med gass i kraftproduksjon kan gi mer enn en halvering av klimagassutslippene, og ogs lavere utslipp av svovel, NOx og partikler, og det uten at prisen p strm vil ke.

Med stor utbygging av solenergi og vindkraft ker ogs behovet for balansekraft. Vi trenger alltid en reservelsning nr det er vindstille eller nr sola ikke skinner. Storstilt dansk vinkraftutbygging har for eksempel blitt muliggjort ved bruke norsk vannkraft som reserve. Men selv om Norge har mye vannkraft, er det langt fra nok til kunne levere balansekraft til hele Europa. Norsk gass har potensial til spille denne rollen.

Vi m erkjenne at den fossile energien som verden uansett vil ha behov for blir produsert, distribuert og brukt p en mest mulig energieffektiv og klimavennlig mte.Norge har en sentral plass i Europas gassforsyning med en markedsandel p 20 %. Energimengden i gasseksporten utgjr 1200 TWH. Og vi kan levere mer gass hvis det bare er ettersprsel i markedet. Mer en 70 % av gassressursene er enda ikke produsert. Norge her har en unik mulighet til ta en ledende posisjon. Nrhet til markedene og vr effektive infrastruktur gjr norsk gass konkurransedyktig. Sju rrledninger til fire land gir norske produsenter tilgang til hele det europeiske markedet.

Det m sendes ut tydelige signaler til EU og resten av verden om at norsk gass er et stort bidrag i klimalsningen. Slik som det er n s skviser billig amerikansk kull mer miljvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet.

Norsk gass er en god bro over til lavutslippssamfunnet. Vi ser at grunnet lave priser p kull s blir gass utkonkurrert ogs i Europa. Det m tas intinativ til internasjonale avtaler som gjr det dyrt vre miljverstning.

Aksepter den kroppen du har.

Siden jeg var gammel nok til skjnne at jeg ikke var som alle andre, har jeg skammet meg over egen kropp. Det vokse opp i et samfunn hvor presset p deg som ung jente er stort bde nr det gjelder utseende, kroppsfassong, resultater p skolen og prestasjon i ulike fritidsaktiviteter var tft. Og jeg hadde ikke de beste forutsettningene for vre god i sport eller se ut som en modell.

Jeg husker mange kvelder med trer hvor jeg l spurte meg selv hvorfor det akkurat var jeg som var blitt som jeg var.

Jeg vokste opp i Lavangen, en liten kommune i Sr Troms hvor jeg hadde mange bodyguarder som hele tiden beskyttet meg fra virkeligheten der ute. Det var enten klassekamerater, lrere, familie eller venner. En skole, en familie og en kommune skjermet meg fra den store verden der ute. Det er jeg takknemlig for i dag, for uten den trygge oppveksten og flelsen av vre en del av gjengen i klassen tror jeg ikke jeg hadde vrt der jeg er i dag.

Nr jeg snakker om der jeg er i dag, mener jeg med tanke p synet p egen kropp og mitt eget selvbilde. I dag er jeg stolt av mine 142 cm over bakken, jeg kunne faktisk ikke tenke meg vre en eneste cm hyere. Vendepunktet for meg var den dagen jeg klarte akseptere at jeg ikke kom til bli noe hyre. Det er ikke veldig mange r siden.

Jeg har gjennom min barndom gjennomgtt et ti-talls operasjoner, noen mer alvorlig enn andre. Det er vanskelig beskrive, men disse operasjonene har ogs gjort meg tffere. Den fysiske smerten gjorde meg stekere til takle den psykiske smerten i form av alle tankene som hele tiden var der om at jeg aldri kom til bli som alle andre. Det var meg selv og egne tanker som var min strste fiende.

Den fienden klarte jeg kvitte meg med. Jeg klarte akseptere at jeg aldri kom til bli hyere, med mindre jeg ville skru meg opp 10 cm og tilbringe 6 r i rullestol.

Resultatet av den aksepten er en mer selvsikker jente som ikke bryr seg s mye om hva andre sier. Ei jente som smiler nr barn sprr hvorfor jeg er s lita, i stedet for ei som gjemmer seg bak butikkhyllene hver gang hun ser et barn. Ei jente som p sosiale medier ikke un-tagger alle bilder av seg i helfigur, men som n synes det er greit at hele verden vet at hun er kortvokst.

Jeg har i tillegg begynt trene. Fr unnskyldte jeg meg med at ei p 142 aldri kom til se bra ut uansett. I dag er jeg fornyd med egen kropp, bde fassong, hyde og vekt. Jeg er komfortabel.

Og det skulle jeg nske flere der ute var. Det enten om du er hy, lav, tjukk, tynn. osv. Aksepter den kroppen du er fdt med, livet blir s mye enklere da. S er ikke det en unnskyldning for ikke trene. Men det er en start. Og komme til start kan ofte vre vanskeligere enn komme i ml.

Jeg skriver ikke dette innlegget for at folk skal synes synd p meg, men for oppfordre mange unge der ute til tenke over akseptere den kroppen de har. Fors starte derfra.

Landbruk v.s fiskeri!

Det har mildt sagt vrt en del oppstyr rundt rets jordbruksoppgjr. Jeg har uttrykt min bekymring over det jeg mener er et latterlig drlig oppgjr. Men noe som ogs bekymrer meg er at enkelte n prver sette fiskerinringen opp mot landbruksnringen. Det etter tidligere leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen gikk ut sa norske bnder ikke viser vilje til omstrukturere seg slik fikserne har gjort. Jeg registrerer ogs at enkelte statsrder, stortingspoltikere og fylkestingspolitikere henger seg p dette linker til artikkeler med budskapet til Nilsen.

La meg bare sl fast at jeg er like opptatt av begge nringene. Fiskeri og havbruk er en enormt viktig nring for Norge. Havomrdene til Norge er p 2 140 000 km. Her er det mye fisk som reguleres av kvoter, eller fisk i oppdrettannlegg. Dette danner grunnlag for en viktig eksportnring for vr nasjon.

Dyrka mark i Norge er p 10 068 km. Det sier seg selv at det ikke gr an sammenligne med fiskerinringen. Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada med enorme muligheter for fiske. Vi har ikke de samme forutsetningene for drive matproduksjon basert p landbruk, hvor drye 3 % av vrt areal er jordbruksarealer.

Det er ikke slik at en bonde bare kan bygge seg en strre fjs eller kjpe seg en strre traktor for ke produksjonen. De m ogs ha arealer. Vi bor i et land med ustabile vrforhold og med en utfordrende geografi. La oss bare sl fast at det heller ikke gr an sammenligne landbruksnringen i Norge med Danmark og New Zealand, hvor det bde er faltere og hvor dyrene ofte er ute beiter hele ret. Mange omrder i Norge har du bare muligheter for sltt en gang i ret. Det er p tide skjnne at Norge med sine 3 % jordbrukarealer har litt andre forutsetninger for drive landbruk enn andre steder i verden.

Allerede idag er det en stor avstand i inntekt mellom matprodusenter og andre yrkesgrupper. Vi kan ikke forvente eller kreve at noen skal drive grd som ren dugnadsinnsats p vegne av oss alle sammen. Det har allerede blitt flere hundre tusen dyrere for unge bnder som skal overta grd p grunn av endringer i arvereglene for grdsbruk. Samtidig har bndene som skal overlate grden til neste generasjon ftt svekket sine pensjonsrettigheter. Sylvi Listhaug driver en politikk for de som skal ut av nringa ved svekke priskontrollen, tillate massiv nedbygging av matjord og svekke driftsinntekta. Det vi burde gjre er legge til rette for de som vil inn i jordbruket. Regjeringen gjr det motsatte.


Det handler i bunn og grunn om vi skal ha norsk landbruksnring eller ikke, s rlig m vi vre. Og om vi skal ha norsk landbruk, s vil det koste den norske stat litt. S fr heller FrP og Hyre vre rlig p at de ikke nsker norsk landbruk, de nsker gjengrodde bygder, en utmark uten beitedyr og et marked uten norsk kjtt, frukt, grnnsaker, korn og melk.

Selvflgelig skal ogs landbruket vre pen for endringer som ker effektivitet og produksjon, men man m ogs se p hva som er realistisk. Det har vrt gjort store endringer de siste rene som har gjort at hobbybruk ikke har vrt livskraftig. Det er en ingen av norske bnder som i dag driver p hobbybasis, de er alle en viktig og betydlig produsent av norsk mat. FrP kritiserer at mange bnder i dag har en jobb ved siden av yrket som bonde, men er det s rart? De m jo det for f konomien til g rundt.

S til slutt. Fiskerinringen er og vil vre en viktig del av norsk matproduksjon og ikke minst som eksportnring. Men nr jeg ser folkevalgte politikere bruker dette som sammenligning mot landbruksnringen s vitner det om kunnskapslshet om norsk geografi og klima.

Jeg sier ja til mer matproduksjon. Da bde av fisk, kjtt, korn, melk, frukt og grnnsaker! (Og ogs l)

Bill Clinton sa det s bra p Eat Forum i forrige uke, han snakket om viktigheten av at det gjennom landbruket gis muligheten til f eget lands befolkning i en verden hvor mange i dag sulter. Videre om brekraften i, og det miljvennlige med lokal/nasjonal matproduksjon, alt satt i et globalt perspektiv. Noe til ettertanke for de som tror det viktigste av alt er billigst mulig mat, for de med sterkest kjpekraft i hele verden.


(Bilder fra hjemgrden. Dyr sluppet ut p beite)




(Lavangen - kulturlandskap. Skal vi la dette gro igjen?)

Det handler ikke om lnna til bonden, det handler om ja eller nei til norsk mat!

I dag har jeg kledd meg bondelaget sin t-skjorte, jeg er klar til g i tog sammen med tusenvis av folk som sttter norsk matproduksjon.

Bare dager etter det norske folk feiret grunnloven er det n duket for enda et tog i Oslos gater. Mat og energi er ndvendige forutsetninger et land m ha for kunne vokse. Vi kan ikke bygge vrt land p at vi skal importere all mat i fremtiden.

Realiteten er at n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kende global matkrise p gang. Mange land er rammet av sult. Lille, vakre, idylliske, fantastiske Norge med en glisende landbruksminister nsker importere billig mat fra utlandet. Vi har mange fattige land Listhaug kan ta fra for forsyne det norske folk. Resultatet av politikken blir flere sultne og dde i fattige land. Det blir et gjengrodd Norge med frre matprodusenter og mindre mangfold av mat. Det er flaut ha en regjering og en landbruksminister som ikke bryr seg om ivareta de som produsere norsk mat, og ikke minst om den norske forbrukeren som forsyner seg av maten.

Jeg oppfordrer forbrukeren, alts folk flest som spiser sikker norsk mat hver dag om n reagere. Jordbruksoppgjret handler ikke om lnna til bonden. Den handler om vi skal fortsette ha norsk mat i butikkhyllene.

Frp med Listhaug i spissen sier de skal ha en ny kurs, og at de ikke vil fortsette seigpiningen av dagens landbruk. De svarer med et brutalt nakkeskudd. Listhaug m skjnne hvilket land det er hun er landbruksminister i. Mange plasser har de ikke arealer nok til ha gigantiske bruk. Resultetet vil da bli f bruk sentralisert p stlandet. Er det et slik Norge vi vil ha? Det er de sm brukene sammen med de f store som i dag bidrar til matproduksjonen.

Jeg er selv fra en familie hvor begge mine foreldre er i full jobb ved siden av ha et sauebruk p 60 vinterfora sau. Hobby kaller FrP det. Om mine foreldre hadde brukt den tiden de bruker p de sauene p en vanlig jobb ville de tjent dobbelt s mye. Det er fjsstell fra morgen til kveld. N i lammingen er det fjsstell dag og natt. Jeg vil si at landbruksminister Listhaug viser disse bndene svrt lite respekt for den jobben de gjr. Ringvikningen av alle bruk er viktig og betydelig ogs for nringslivet rundt enten det er slakteri, byggevarekjeder osv.

Jeg blir litt betenkt og litt provosert nr det eneste FrP snakker om er de fle landbrukssubsidiene bndene fr. Det er alltid en negativ omtale om de som str p for opprettholde norsk matproduksjon. Et viktig moment i denne debatten er at det er forbrukeren som er like mye subsidiert som bonden. Det er et valg om vi skal ha norsk mat eller ikke. Valget er for meg enkelt, det er et klart og tydelig ja. Verdens rikeste land br ta seg rd til brdf egen befolkning.

At det ble brudd i rets jordbruksforhandlinger er ikke overraskende. Det kan nevnes at tilbudet i fjor var p 1020 millioner, i r var det p 150 millioner. Listhaug sier hun er skuffet. Bullshit. Jeg er ganske sikker p at Listhaug er fornyd. Med respekt melde, mener jeg Listhaug og FrP her viser sitt sanne arrogante jeg. Sannheten er at deres landbrukspolitikk vil fre til mer import av mat og mindre norsk matproduksjon. Og de er sikkert veldig fornyde med situasjonen akkurat n. Listhaug har jo ved flere anledninger gitt glisende utrykk for at hun hadde regnet med et brudd. Da tar du ikke nringsgruppen du jobber for p alvor, snarere tvrt i mot. Jeg vil betegne det som en arrogant og barnslig oppfrsel.

Jeg var en av de som sa vi ikke skulle kritisere Listhaug fr hun hadde kommet seg inn drene i landbruksdepartementet slik mange gjorde da det ble klart at FrP skulle ta over landbruksdepartementet. Men nr en landbruksminister sitter p en pressekonferanse sammen med landbrukets organisajsoner og fremfrer faktafeil p faktafeil blir jeg bekymret. Norge er ikke en flat mark, tvert i mot. Det er ulike utfordringer rundt om i dette landet som krever ulike lsninger. Dette handler om nringslivet i hele Norge, det handler om norsk mat, det handler om norsk natur og det handler om ta et ansvar for produsere mat til en stadig kende befolkning.Det er det verdt g i tog for i dag.

Russetid p kredittkort.

Det begynner nrme seg russetid. De fleste har allerede ftt p seg russebuksen og alt annet stsj som flger med. Prislappen p russetiden blir dyrere og dyrere.

I r er det 7 r siden jeg selv var russ. Og jeg merker meg en enorm utvikling, en utvikling som gr i retning av at det er om gjre og bruke mest mulig penger p russetiden. Grunnleggende mener jeg man ikke skal blande seg i hva hver enkeltvelger bruke penger p. Men her mener jeg vi n ser at velferdssamfunnet Norge er i ferd med vise seg fra sin verste side.

Jeg blir skremt nr jeg hrer russ ta opp forbruksln eller bruker kredittkort for finansiere russetiden. Vi leser om gjenger som bruker 2,5 millioner kroner p en russebuss. Det viser meg en gjeng unge som ukritisk bruker millioner av kroner p russetiden.

Russetiden skal vre morsom, og er en tid man ser frem til helt fra man begynner p videregende. Det er feiring av en lang skolegang, hvor n skal begynne p en ny etappe i livet. Russetiden vil jeg ogs pst er en viktig tradisjon for avgangselver ved de videregende skolene. Men det er bekymringsfult se den konomiske utviklingen som nrmest er i ferd med ta helt av.

Jeg skal ikke skylde p russen og tenringene denne gangen. Jeg skal skylde p foreldrene. For noen har latt dette skje. Og det er en hel foreldregenerasjon som ikke har klart takle utviklingen av velferdsamfunnet. I stedet for ta ansvar for opplring om peronslig konomi har det eskalert til at alle skal ha mer. Det handler om ha den dyreste jakken, den handler om ha brukt mest mulig penger p russeklr og det handler om ha den feteste russebussen. Dette gjr at mange unge etter de er ferdig med russetiden gr inn i det som enten er arbeidsliv eller videre skolegang med minus p konto og en skremmende holdning til bruk av penger.

N skal jeg passe meg for si dette gjelder alle. Men i enkelte av de strste byene er dette realitet. Igjen ppeker jeg at jeg grunnleggende ikke skal mene s veldig mye om hva unge bruker penger p. Men det det er bekymringsfult se denne utviklingen. Luksusfellen? Det kan fort utvikle seg til at vi fr generasjoner som er vokser opp og er ukritiske til egen pengeforbruk. Og det vil f konsekvenser ikke bare for den enkelte person, men ogs for velferdssamfunnet Norge.

Det er ingen tvil om at mer lring rundt personlig konomi br inn i skolen, allerede fra ungdomskolen. Men det m aldri vre noen tvil om at hvordansvaret ligger hos foreldrene. Det er ikke skolen som skal oppdra barna vre, det er det foreldrene som skal.

Den norske folkekirke er i ferd med beg selvmord.

Og vi m hjelpe den. Vi som medlemmer av folkekirken m hjelpe mindretallet til vinne frem med sitt forslag som innebrer at homofile fr gifte seg i kirken. Og vi m hjelpe de homofile som nsker en kirkelig ramme rundt sitt gifteml til kunne ta del i det som skal bli en mer inkluderende kirke. Det gjr vi ganske enkelt, ved det neste krikevalget. Stemmeretten folkens, den m brukes s vi fr bukt med disse gamle konservative holdningene som er i ferd med gjre folkekirken til en veldig ekskluderende krike. Vi m gjre dren hy og porten vid.

Jeg er ikke homofil selv, men synes det er beklagelig at vi i 2014 har et trossamfunn som diskriminerer mennesker p bakgrunn av kjrlighet. Alle br behandles likt, uavhengig av hvem de elsker og vil dele livet sitt med.

Jeg legger ikke skjul p at jeg er skuffet over kirkemte, og lurer egentlig p om flertallet p kirkemtet vil folkekirken til livs? Om flertallet som stemte mot at homofile skal f gifte seg i kirken har en strategi for f kirken til bli en mteplass for de f, s har de lykkes. Mange melder seg p bakgrunn av dette vedtaket ut av statskirken. Jeg blir ikke gjre det, men jeg skal ved det neste kirkevalget vre veldig nye p hvem jeg stemmer p. Og det vil jeg oppfordre flere til gjre.

P lik linje med resten av befolkningen nsker ogs mange homofile en kirkelig ramme rundt sitt ekteskap. Med dette vedtaket bidrar kirken selv dessverre til at veldig mange vil melde seg ut av folkekriken. Det vre ekskludert fra kirken bare fordi man nsker dele livet sitt sammen med en av samme kjnn er beklagelig i 2014. Dette er fryktelig for kirkas renomm. Den har allerede en svekket posisjon i samfunnet, og srlig har synet p homofilt ekteskap bidratt til det over flere r. Vedtaket fra kirkemte blir bare en utsettelse og et utrolig drlig signal om likeverd.

At kriken kan si nei til en gruppe mennesker som nsker forlenge sitt forhold til kriken og sin tro er for meg uforstelig. Og jeg skal rlig innrmme at jeg har en flau bismak i munnen av vre medlem av folkekirken akkurat n.

Heldigvis er det en rekke prester som har en annen holdning enn den som ble vedtatt. Sogneprest i Svolvr, Nils Jran Riedl sa til Nrk: Det er uverdig at vi m si til folk som er glade i hverandre at, beklager, vi kan ikke gifte dere. De tvinger meg til diskriminere. Det gir meg hp om bedre tider fremover, det motiverer meg ogs til fortsatt ha troen p folkekirken. Fordi med min og mange flere sin stemme ved neste kirkevalg, s tror jeg mange av de som stemte nei p kirkemte denne gang ikke sitter i den salen med stemmerett neste gang.


Bortskjemte nordmenn.

I Norge er vi i dag bortskjemt nr det kommer til tilgang p mat. Her gr bekymringene nr det gjelder mat p om vi fr tak i alle fine oster importert fra utlandet. Ganske utrolig nr vi ser hva resten av verden sliter med. 1 milliard lever i sult, trenger jeg si mer? FNs klimapanelet slr n fast at verdens matproduksjon gr mot en krise. Det kommer ogs til bli en utfordring i Norge fordi vi lever av importert mat. Problemet i Norge er at vi til tider har det for godt, srlig nr det gjelder tilgang p mat. Det skygger for den debatten som raser i resten av verden. Det er p tide at vi n ser ut av vrt eget kjkkenvindu og ser den utfordringen verden str ovenfor nr det gjelder produksjon av mat, men ogs en utfordring som vil mte Norge. Det er p tide begynne og hedre de som produserer mat for den jobben de gjr hver dag.

Vi m i strre grad nr vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke de nrmeste rene. Det antas at i 2050 vil vi vre minst ni milliarder mennesker p jorda. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf verdens befolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de nrmeste rene. En kning av norsk matproduksjon er derfor ndvendig.

Norsk matproduksjon br s langt det er mulig basere seg p norske ressurser. Ressursene som er ndvendige for ke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og brekraftig bruk av ressursene. Jeg ser med bekymring p det store presset p de viktige jordressursene, ikke minst i omrder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i verne matjord mot nedbygging, bde for ke vr egen selvforsyningsgrad og for kunne ta vr del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.

Det bekymrer meg at enkelt partier mener lsningen p en matkrise i Norge er importere mer. Vel, det er svrt egoistisk tenkt. Det beste for klima, for befolkningen og for matsikkerheten ville vre om hvert enkelt land klarte produsere mat til egen befolkning.Men det forutsetter at vi legger til rette for det.

Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vr historie, vr kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En kende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og kologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for kt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg m vi i strre grad satse p kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er ogs med p bidra til mindre CO2utslipp.

Vi m derfor bli mer beviste p ke norsk matproduksjon, basert p norske ressurser, og at vi skal ke vr egen sjlforsyning. For oppn dette m vi fortsette inntektslftet for norske bnder og legge til rette for investeringer som gjr det mulig fornye driftsapparatet. Som nasjon br vi ogs rette mer av vr bistandshjelp til landbruk, slik at fattige land lrer produsere sin egen mat. Mat og energi er de viktigste grunnsteine for bygge opp et land som skal klare mte de utfordringene vi str ovenfor nr det gjelder sult og klimautfordringer.

Vi bor i verdens rikeste land, og vi bor i en verden som sliter med sult. Jeg mener verdens rikeste land br ha rd til brdf egen befolkning. Det hper jeg ogs den bl regjeringen viser nr de skal legge frem jordbruksoppgjret om kort tid.

Senterpartiet trenger Ola Borten Moe!

Nr Senterpartiet, ved ekstraordinrt landsmte den 7. april, skal velge ny ledelse, er det en historisk hendelse. Det har kun vrt avholdt en gang tidligere. Et ekstraordinrt landsmte i partiet vitner om at vi befinner oss i en ekstraordinr situasjon. En situasjon som krever gjennomtenkte valg.

Vi er ndt til ruste Senterpartiet for framtida, og det med en framtidsrettet partiledelse som evner trekke opp de lange linjene for utviklingen av Norge, og som ogs innehar ndvendig styringsdyktighet. Vi trenger en partiledelse som kan favne partiets gullbeholdning av humankapital p alle politiske niv og ut ifra dette, styre det laget som skal representere sentrumskraften i norsk politikk, som Norge er helt avhengige av.

For at Senterpartiet ogs for framtiden skal vre det partiet som tar hele landet i bruk, og som er ledende i utvikling av ny sentrumspolitikk, mener vi at Ola Borten Moe br f fornyet tillit p nestlederplass. Senterpartiet trenger en mann som Ola, som utfordrer partiet p viktige sprsml. Vi trenger meningsbrytning for utvikle partiet, og her er han i hyeste grad toneangivende.

Vi registrerer at enkelte bruker tid p snakke ned Ola Borten Moe. Vi vil oppfordre dem til heller fremsnakke kandidaten de sttter. Det er ingen i Senterpartiet som er enige i alle punktene I partiprogrammet, og det er bra. Det blir ikke politisk utvikling ved at alle er enige.

Det beste med landsmter er at de i sin reneste form er politiske verksteder hvor nye ideer blir luftet og fr prvd seg i en sunn politisk debatt. Det er dette som skaper de nye politiske lsningene. Sentrumsverdiene er dog fellesnevneren i debatten, og noe alle i Senterpartiet deler.

Borten Moe har gjort en god jobb for partiet i mange r, og han har sttt uredd fram med sine meninger. Han har hy integritet og snur ikke kappa etter vinden.Som olje ? og energiminister gjorde han en god jobb ? han mlbar meninger ut ifra regjeringserklringen og mandatet han hadde ftt som leder av dette departementet. Vi som skriver dette, var - og er heller ikke alltid enig med han, men vi har likevel enormt stor respekt for sakligheten og tyngden han utviser i sin argumentasjon.Vi spr oss ogs; nr det ble negativt med meningsbrytning i et parti?

Vi er for et parti med stor takhyde med plass til dyktige politiske talenter som tr utfordre, vi er for et Senterparti som tar tilbake eierskap til nringspolitiske saker rundt i hele landet, og vi er for et parti som n ser fremover og ikke bakover. Om vi ikke skal ha plass til politiske talenter som Borten Moe, kommer Sp til bli et kjedelig parti.

Vi m bli bedre p ta vare p de menneskelige ressursene Senterpartiet har utviklet. Vi m slutte kaste vrak p dyktige tillitsvalgte. Vi er tilhengere av et bredt parti med stor takhyde, et parti som jobber for nringsutvikling i hele landet, men aller viktigst er vi for et parti som ser framover og ikke bakover. Derfor sttter vi Ola Borten Moe som fortsatt nestleder i Senterpartiet.

Marit N. Krogster, fylkesleder Mre- og Romsdal

Linn-Charlotte Nordahl, fylkesleder Troms

Magnus W. Delbekk, fylkesleder Nord-Trndelag

Sandra Borch, tidl. leder av Senterungdommen

Magnus Lajord, tidl. Sentralstyremedlem

Tone H. Ween, tidl. Sentralstyremedlem

Torstein Lerhol, tidl. Sentralstyremedlem

Kvinner selv er blitt den strste utfordringen i kampen om likestilling

Ragni Lkholm Ramberg drar opp en debatt om feminisme i Nordlys. Og jeg er langt p vei enig i hovedbudskapet om at vre feminist ikke er det samme som heie p alle andre kvinner. Jeg har aldri bedt noen heie meg frem, jeg har derimot bedt folk komme med kontruktiv kritikk og ikke drapstrusler nr de er uenig med meg. Konstruktiv kritikk er med p bygge opp sterke kvinner som gjennom mange tffe kamper kommer seg opp og frem.


Feminisme for meg handler om akkurat det. Om at vi trenger tffe kvinner som trr ha troen p seg selv.


Kvinner har dessverre i mange r vrt med p undertrykke hverandre med ha s innmari drlig tro p seg selv. Og hva er grunnen til det?


Det er blant kvinner ikke er lov til vre best. ha hye tanker om seg selv, enten det at du synes du er ser bra ut eller at du synes du er en dyktig leder, det er ikke lov i den kvinneverden vi lever i. Jeg mener faktisk kvinner selv er deres strste utfordring i kampen om likestilling. Det handler ikke om at menn skal sprre om en kvinne vil pta seg et lederverv. Det handler om at kvinner m tre frem og si at jeg vil!. Troen og stoltheten m bygges opp blant kvinner i dagens samfunn. Og den er det i stor grad kvinner selv som m bygge opp. Da er frste bud slutte og rakke ned p hverandre.


Kvinner som er stolt av det de har oppndd br i strre grad vise det, vre stolt av seg selv. Debattene som stadig dukker opp er om kropp. Jeg har lagt merke til at om du er en formfull kvinner og kler av deg i media for sette fokus p kroppspress s er du en helt. Om du derimot er velltrent kvinne som har jobbet hardt for kroppen du har og stiller opp leddkledd, ja da er du bimbo eller ts. Fellesnevneren blant begge disse senarioene er at de er kvinner som har troen p seg selv.


Kvinner er dessverre eksperter p bryte hverandre ned. Fordi vi ikke tillater hverandre vre stolte av oss selv, p samme mte som menn er. At Kristian Kjelling dukker opp i reklamer halvnaken er det ingen som reagerer p, med en gang Tone Damli stiller opp litt lettkledd i en musikkvideo s blir det hystri. Og hvem blir det hysteri blant? Jo, blant kvinner! La oss ta et annet eksempel, Caroline Berg Eriksen kanskje mer kjent som fotballfrue legger ut et lettkledd bilde av seg selv p Instagram fire dager etter fdselen, hun ser veltrent ut. Reaksjonene hagler. Gry Larsen, tidligere statssekretr i Arbeiderpartiet legger ut bilde av sin mage etter fdselen som et motsvar, ikke fult s stram som fotballfrue sin. Men her igjen, kvinner bryter ned kvinner. Det skjer hele tiden. Det er nesten s kvinner selv er blitt sin strste fiende.

Vr neste kvinnekamp blir lre kvinner slutte og rakke ned p hverandre, og begynne gi dem troen p seg selv.

Br ta et oppgjr med gubbeveldet i IOC!

Lrdag var en spesiell dag. Ikke bare fordi fantastiske Marit Bjrgen tok OL-gull. Bildene av Bjrgen og skijentene ikledd svart srgebnd, bildene etter rennet som viser skijenter som utrykker sin sorg, glede og samhold. Det bilde vil bli OLs viktigste og vakreste. Bildene rrte en hel nasjon. Det viser oss hva idrett er; det er samarbeid, det er vennskap, det er samhold og det er ekte flelser. Og ikke minst setter det ting litt i perspektiv for alle (innkludert meg) som har ropt og regnet p hvor mange gull Norge kommer til ta dette OL.

I dag gr alts IOC-president Thomas Bach ut og sier at det ikke er riktig vise sorg under konkurranse. Og jeg merker jeg lar meg irritere over dette trangsynte synet p idrett. At den internasjonale olympiske komite(!!!) ikke skjnner at idrett handler om veldig mye mer enn bare OL-medaljer skremmer meg.

Jeg hadde bestemt meg for roe meg ned etter Gerhard Heiberg sin beklagelse over mten han og IOC hadde ordlagt seg. Bra av Heiberg tenkte jeg, for de uttalelsene han rotet rundt i da var i ferd bli en skikkelig uggen suppe. Men s dukker sjefen opp. Selveste presidenten, Thomas Bach, 60 r. Kanskje IOC burde modernisere seg litt, jeg har sjekket oversikten over medlemmene i denne olympiske komit. Fellesnevneren er at de fleste er menn i nettopp 60 rene. Det er ikke ofte jeg er for kvotering av kvinner og yngre personer inn i styrer, men IOC har vel den siste tiden vist at de absolutt skulle vrt en bredere sammensatt komit. Det er p tide ta et oppgjr med gubbeveldet i IOC!

Jeg er en ivrig idrettentusiast. Jeg har telt dagene ned til OL siden i sommer, og jeg var nesten innom tanken p at et OL i Norge ville vrt kult f oppleve i 2022. Heldigvis vekket Heiberg meg med sine uttalelser om arrogante nordmenn, angrepet p Bjrgen for reklamebruk hos LUDO (et bilde hun ikke viste var der) og s sist men ikke minst uttalelsene om at sorg ikke passer seg i idrett og under konkurranse. Etter de arrogante holdningene til IOC, vil p ingen mte ha de til Norge. Holdningene er s langt fra det Norge br assosiere seg med.

Det hedre en nylig avdd bror og treningskamerat p en s verdig og ekte mte, det mener jeg er det viktigste bilde i OL s langt.

IOC velger alts bruke tiden sin p kritisere srgebndene til de norske skijentene. Jeg tror kanskje IOC brude brukt tiden sin p andre viktige saker som feks pengebruken til lekene i Russland, korrupsjon, diskriminering av homofile, arbeidsinnvandrere som ikke har ftt et re for bygge OL-anleggene. Dette er alts IOC med p sttte opp under. Jeg har ikke registrert verken Thomas Bach, Gerhard Heiberg eller andre i IOC ta denne viktige kampen. IOC har iflge dem selv viktigere ting drive med, de sitter nemlig og skriver brev til de norske skijentene om at srgebnd og sorg ikke hrer hjemme p en idrettsarena.

Etter IOC sin oppfrsel de siste dagene synes jeg Norge br ta kraftig avstand fra det de holder p med, og den beste mten vi kan gjre det p er si nei til arrangere milliardfesten for dem i 2022. At IOC brer preg av styres av eldre menn som ikke helt har klart flge med den tiden vi lever i, det er blitt veldig tydelig de siste dagene.

Jeg satt p et mte i dag da jeg med stor frustrasjon leste uttalelsene til presidenten i IOC. Med mine manglende kunstneriske evner s tegnet jeg dette. Men jeg poster det likevel.








- "Mter jeg deg p byen nler jeg ikke med drepe deg"

Tenk at en s liten pels kan skape s mye oppstyr. Ja, det er tanken jeg sitter igjen med etter de siste dagers hete debatt om bruken av pels.

Og jeg skjnner helt rlig ikke alle de enorme reaksjonene. Jeg har pelsen av et ddt dyr p kroppen, i likhet med veldig mange andre.

Det virker det som jeg er den i frste i Norge som gr med pels. Etter dagens oppslag i diveres internasjonal presse virker det som jeg faktisk er den eneste i hele verden som gr med pels. Hello? se dere rundt da. Pelskper, Revejakker, Canada Goose-jakker...?

S til min lille ulv. Et dyr som allerede er ddt, fordi det var en del av bestandsmlet for ulv i sitt land. Alts, pelsen hadde blitt kastet om ikke. Kan man ikke da utnytte resurssene av dyret? Mer miljvennlig jakke finner du ikke, evighetsvarende! Jeg er ikke for utrydde noen dyr som enkelte hevder. Og til dere som tror jeg er en dyrehater. Jeg er oppvokst p grd, og har hatt fjs med bde sauer, griser, gs, kaniner, hner, hester, katter og hunder. Jeg elsker dyr. Men jeg spiser pinnekjtt i jula, lammesteik i helgene og det ligger et sauskinn ved siden av senga som varmer smfotene nr jeg str opp. S helt rlig... jeg skjnner ikke helt alt oppstyret rundt denne pelsen.

S til debatten som har florert. Jeg har ftt hundrevis, kanskje tusenvis av meldinger p facebook og twitter. Men diskuter n saken i stedet for kalle meg hore, dverg, fitte, blond, lav, fittetryne, stygg, morder.. osv. Jeg tar meg ikke nr av det, om det er det dere prver p. Jeg ler av dere. Og bekymrer meg for deres oppfrsel p sosiale medier, er det slik vi nsker at samfunnsdebatten skal bli?

Jeg skal sitere noen av dere;

"Hvor er Anders Breivik nr du trenger en?"

"Hper du blir slaktet som ulven, gjerne fldd levende ditt jvlA stygge pelssvin!! SJ SJ !!!"

"Bra du poserer med ulv s en ulvepells. Brenn i hllvete. Du skulle vrt skutt grvd ned?."

"Mter jeg deg p byen nler jeg ikke med drepe deg"

"Og n rykker det ikke bare i avtrekkerfingern Frode! Har alltid sagt at pels er fint, men bare p den som eide den til begynne med. Og hu derre kjerringa der er s staure dum at det egentlig bare er flire av. Men, litt mordlysten blir jeg. Og det er godt det, innimellom."

"Do you understand English?? I hope so because I wanted to tell you only HAGS wear fur!! your 'wolf coat' and you MAKE ME SICK!! Id like to drench you with a bucket of pig blood, cuz that's what you are--a nasty pig-f*cking HAG"

"Fur is only for the animals!!! Hitler made lamp shades with human skin!! See the comparison?"

jeg hper ikke dere har barn som ser hva dere skriver. Dere legger dere her p en meget farlig linje av hva som br vre akseptabelt. Jeg hper derfor dere kan komme med saklig kritikk. Og til dere som mener jeg drar "mobbekortet" opp n. Nei, jeg fler meg overhodet ikke mobbet av mennesker som er p et s lavml at de faktisk presterer komme med slike trusler. Men jeg bekymrer meg for hvordan fremtiden p sosiale medier for barn og unge blir om dette er linjen som skal vre akseptert.

S over til den saklige debatten om bruken av pels igjen.

Jeg mener synet p dyr der ute er i ferd med bli en liten disneyverden hvor alle rovdyr skal f leve. Slik har det aldri vrt, og slik vil det heller aldri bli. Helt sidene menneskene kom til jorda har vi brukt dyr til bde mat og klr. Det skal vi forhpentligvis fortsette gjre.

Men da m faktisk folk der ute skjnne at ikke alle rovdyr kan leve. P lik linje som det er naturlig for rovdyr pine andre dyr til dde for f mat s vil vi om vi skal opprettholde matproduksjon og biologisk mangfold vre ndt til ha bestandsml for rovdyr i de ulike landene.

Jeg var inne p bilogisk mangfold. Folk pstr jeg har tatt til ordet for utrydde blant annet ulven. Det har jeg aldri gjort! Men det biologiske mangfoldet er viktig. Bde planter og dyr.

Er ulven viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med rene. Om det er noe man br vre bekymret for nr det kommer til biologisk mangfold s er det mangel p beitedyr.

Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka. rsaken til dette finner vi i den evolusjonre utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lyspne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lyspne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge trkk laget av klover og av husdyrgjdsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 r siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveomrdet for disse artene i Norge. Ved store mengder ulv eller andre rovdyr vil det ikke lenger vre mulig ha sau og storfe p frittgende utmarksbeite. Om vi er der at alle rovdyr skal f overleve, s er nettopp det en enrom trusell for det biologiske mangfoldet.

Jeg kommer alltid til mene at vi br ha en viss ballansegang mellom rovdyr og beitedyr. Og da mener jeg det helt OK bruke pelsen til fine kper og jakker.


vre fastlege er ingen rett, det er selvbestemt abort!

Det er en heftig debatt for tiden om fastleger br f reservere seg mot henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Hyre, FrP og KrF har tatt til ordet for at fastleger skal ha mulighet til nekteog henvise kvinner videre om de nsker utfre en abort. Jeg kunne ikke vrt mer uenig. Det vre fastlege er ingen rett, det er derimot selvbestemt abort fr 12. uke.

Abort er et vanskelig valg, og aller vanskeligst for den det gjelder. Det er et vanskelig, moralsk og dypt personlig sprsml. Kanskje srlig vanskelig er det for unge jenter som havner i en slik situasjon. Det at du da kan bli mtt av en fastlege som ikke nsker henvise deg videre til behandling vil bli en ekstra pkjenning for den det gjelder. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene det er for en kvinne vre unsket gravid, skal hun mte p en fastlege som ikke vil henvise henne videre. Tenk deg en svrt ung jente som er blitt gravid og nsker ta abort. For henne er det gjerne et begrenset antall mennesker det er mulig eller nskelig henvende seg til. Hun kan kanskje ikke g til foreldrene sine, heller ikke til barnefaren eller venninner.

Jeg ser enkelte argumenterer for beskytte fastlegene, jeg mener vi har skal beskytte de som har tatt et av sine aller vanskeligste valg. vre lege er ingen rett, men det er selvbestemt abort fr 12. uke. Det br leger akseptere, og det br leger tenke gjennom fr de gr ut i sitt yrke. Vanskelige valg m tas, og da er det legen sin jobb hjelpe personen det gjelder. Det blir for patetisk skulle nekte en videre henvisning. Det er det ingen som vinner p. Den store taperen er kvinner som fra fr har tatt et ufattelig vanskelig valg, og som m g enda lenger gravid fordi hun m finne en lege som vil henvise henne videre. Kvinnen fr da etter min mening ikke den oppflgingen hun trenger, hun m da g enda flere dager med en psykisk belastning som bare blir enda strre.

Fastlegen er frstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til nr vi har sprsml om helsa vr. En allmennlege som har inngtt en avtale med kommunen om delta i fastlegeordningen har i dag plikt til srge for at pasientene fr lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal f bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her m vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens. Og om man skal innfre reservasjonsretten skal den da ogs gjelde andre yrkesgrupper? Skal for eksempel apotekansatte kunne reservere seg mot skrive ut angrepiller? Skal en politimann/kvinne som er uenig i vr asylpolitikk kunne nekte hente og uttransportere familier med lengevrende barn fordi vedkommende mener det er et samvittighetssprsml?

Legene har allerede en reservasjonrett mot utfre abort, en rett de har hatt siden 1975. Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell p utfre et inngrep selv, og henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav p. En lov som tillater fastleger nekte gi pasientenehenvisning til lovlige helsetjenester er bare med p gjre det vanskeligere og mer tidkrevende f helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon. Kvinner br slippe denne merbelastningen.

Det er ikke fastlegen som er den svake part i denne saken. Dette dreier seg om en kvinnes kropp og br forbli hennes valg uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Jeg er for kommunesammensling!

Jepp, du leste riktig. Jeg prver n f litt fokus p politikk i disse orkankastene som er i Senterpartiet om dagen. S for vise at overskriften ikke alltid representerer alt i en sak, s har jeg valgt denne overskriften.

Den er riktig, men den har noen forutsetninger. Og de forutsetningene er at kommunene selv vil det. Det er innbyggerne selv som eventuelt skal ta avgjrelsen, uten innblanding fra myndighetene. Det er frustrerende hre Hyre og FrP bruke ordet valgfrihet i en hver setning nr det kommer til politiske budskap, hvor ble valgfriheten av i kommunesammenslingsdebatten?

I 1964 ble ogs Lavangen og Salangen sltt sammen. Det bestemte Stortinget. I bde Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt g i mot sammensling. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe srlig til felles og at man ikke ville oppn fordeler med sl seg sammen til n kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammensling i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk s ogs inn for en kommunesammensling. Men protestene mot sammenslinga fortsatte i de to kommunene. Fylkestinget motsatte seg nok en deling av Lavangen og Salangen. Frst den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Kommunesammenslingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer". Les mer her:http://www.nrk.no/nordnytt/hvor-skal-kommunegrensene-ga_-1.11464739


Frp/Hyre sammenligner norsk kommunestruktur med vre naboland. De argumenterer med at vi har dobbelt s mange kommuner som Sverige og Danmark til sammen, og det er tydelig at de nsker tilsvarende reduksjon. Vi mener Frp/Hyres tilnrming til dette sprsmlet er grunnleggende feil.

Sverige har vrt preget av en svrt liberal sentraliseringspolitikk. Dette gikk hardt utover kommunestrukturen, og medfrte en reduksjon i antall kommuner fra 1000 til dagens niv mellom 1952 til 1974. Konsekvensen av dette er at kun 10 % av den svenske befolkningen bor nord for Stockholm i dag - det finnes ingen reelle valgmuligheter. Sagt med andre ord; store deler av Sverige ligger de og ubrukt, og vi m stille oss sprsmlet: er det et slikt Norge vi nsker; en stat som med tvang styrer folk inn til sentrale strk og gjr at 90 % av befolkningen skal bo fra Trndelag og srover?

Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomfrte i fjor en underskelse hvor de spurte 12.000 nordmenn om tilfredsheten med kommunale tjenester som helse og skole. Resultatet var entydig. De som bor i kommuner med under 5000 innbyggere er mest fornyd. Minst fornyd, derimot, er innbyggerne i landets fire strste byer. Mens de store kommunene leder p samferdsel og jobbmuligheter, gjr de sm det best p kjerneoppgavene oppvekst og omsorg. Dette viser alts at man ikke kan sette likhetstegn mellom sammensling og kvalitet. Politikernes aller viktigste oppgave skal vre sikre innbyggerne et trygt og stabilt velferdstilbud.

Sammensling med bruk av tvang mter motstand i folket. "Symbolske" folkeavstemninger som har vrt avholdt, blir sjelden eller aldri tatt hensyn til. Ordninger som ikke har dekning i folkeviljen skal ikke gjennomfres. Vi m ogs huske at Norge er et langstakt land, som i seg selv vil vanskeliggjre for store endringer. Frivillig sammensling er det beste alternativet. Vi har sett gode eksempler som Kristiansand og Frei, og Indery og Mosvik. Begge hadde senterpartiordfrere ved sammenslingen.

Tvangssammensling vitner om et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikerne. Store enheter drukner demokratiet. Et slikt Norge vil ikke vi ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.

Norge er i ferd med bli Europas trygdekontor.

I dag kunne VG fortelle at antall st-eruopere som sker trygdeytelser i Norge ker. I 2011 var 4254 statsborgere fra 12 land i st-Europa og Balkan p dagpenger i Norge. I november i fjor var antallet hele 7010. Tallene bare ker og ker. N kan vi sl fast at Norge er p god vei til bli Euoropas trygdekontor. Og hva er grunnen til det? 1. Januar 2012 ble lov om sosiale tjenester endret slik at nordmenn og ES-innvandrere er sidestilt i retten til f tygd fra Norge. Det mener jeg vi n ser gir Norge mange utfordringer.

I dag er reglene slik at ES-borgere som har ftt jobb, fr et registreringsbevis hos politiet. Det beholder de selv om de mister jobben. Dette registreringsbeviset gir de rett p sosialstnad p lik linje med nordmenn, uten tidsbegrensning. Det er heller ingen regler for tilbakekalle dette registreringsbeviset. Trygdeutgiftene i Norge vil eksplodere nr ES-innvandrere fr nrmest fri tilgang til trygdesystemet i Norge.

NAV-sjef Sigurd Reggen kunne tidligere i r fortelle om en firedobling i antall henvendelser om sosialhjelp fra ES-borgere det siste ret. Eksplosjonen i trygdeutbetalinger til ES-innvandrere er et resultat av loven om sosiale tjenester som n likestiller nordmenn og ES-innvandrere.Jeg frykter dette bare er begynnelsen p det som vil vre en eksplosjon itrygdeutgifter for Norge.

Nr konomien i Europa gr drlig blir det svrt lnnsomt komme til Norge og ske trygd. For europeere med lave lnninger er det nesten dumt ikke gjre det. Men problemet er at Norge ikke kan redde Europas konomi ved sette europeere p trygd. Denne utviklingen kan ikke fortsette, kampen m tas med EU. Vis meg den skattesatsen som kan finansiere Norge som Europas trygdekontor?

I den siste tiden har bde Danmark og Storbritannia forskt legge begrensninger i ES-innvandrernes nrt ubegrensede rett til nasjonale velferdsgoder. Begge landene har ftt EU mot seg. Danmark tapte for eksempel saken mot EU-kommisjonen hvor Danmark nsket innfre et to-rs oppholds-krav i landet fr man fikk fulle rettigheter til barnetrygd. EU tillater ikke hvert land ivareta nasjonale hensyn. For at vi skal klare ta vare p den norske velferdsstaten m vi ivareta nasjonale hensyn.

Det er ikke norske politikere som har skapt velferdsstaten. Det er det vanlige arbeidstakere som har gjort. At norske politikere sitter stille og ser p at stadig flere av skattekronene slses bort er uakseptabelt. srge for at norske skattekroner blir brukt til det de er tiltenkt handler om vise folk en grunnleggende respekt. Velferdsstaten er et spleiselag bygget opp av gjensidig tillitt. Den tillitten er det vi som politikere som m bevare. N m vi trre ta debatten om hvor inngripende ES-avtalen faktisk er blitt. Problemene rundt norsk trygd vil ikke forsvinne. De vil kun ke!


Norske myndigheter m trre st opp mot EUs overstyring av velferdssystemet vrt gjennom ES-avtalen. Regjeringen m ogs trre ta tak i dette, og ikke bare si at problemet er der. Kom med lsningene, og ikke bare snakk om problemene slik det har vrt gjort de siste rene.

I Norge passer ulven best som utstoppet!

Ben Mcpherson kommer med mange merkelige pstander om norske bnder og om den norske ulven i et innlegg p aftenposten.no. Pstander om at bnder kommer med uriktige opplysninger om hvor mange sau de taper p beite, og at om bndene bare hadde passet p dyrene mer s ville ikke rovdyr som ulv vrt en trussel mot beitedyr.

Det siste er kanskje rett. Men er det realistisk? Ben Mcpherson kan f jobbe noen mneder p et sauebruk. Han kan f g i fjeset hver dag. Morgen og kveld, ta inn siloballer, registrere parring, ta i mot lam dgnet rundt nr vren kommer, fikse sltten, forberede vrslepp, slippe saune opp p fjellet, sltta skal tas, fjset skal rengjres til hsten? og alt mulig annet som hrer med. Ferie? Nei, det har ikke bnder krav p. De krever det heller ikke, fordi de har valgt et yrke hvor opptatt av produsere mat, norsk mat. Jeg lurer p nr bonden skal ha tid til passe p de sauene p fjellet? Sommeren er en hektisk tid med sltt og diverse annet forberedende arbeid fr sauene skal inn til vinterforing. Ikke er lnnen for vre bonde svrt lukrativt heller, s det leie inn noen som gjetere er ikke alltid like enkelt.

S snakkes det om norsk ulv. La oss bare sl fast n en gang for alle at det ikke finnes noen norsk ulv. Den historiske ulvestammen i Skandinavia dde ut i lpet av 1960-rene etter at ulven sluttet yngle i reinbeiteomrdene i Nord-Sverige (de siste enkeltdyr forsvant trolig p 1970-tallet). Enkeltindivider av finsk-russisk opprinnelse etablerte seg i Sr-Skandinavia p 1970- og/eller tidlig p 1980-tallet og et par av to slike ynglet i Nord-Vrmland frste gang i 1983. Finsk- russisk ulv danner sledes grunnlaget for den nvrende skandinaviske ulvebestanden.

Som senterpartist og tidligere medlem i programkomiteen til Senterpartiet er jeg for fri jakt p ulv. Jeg mener vi ikke har noe ansvar for ta vare p den finsk-russiske ulven, og vertfall mener jeg vi ikke br bruke ressurser p f den levedyktig i Norge. Jeg nsker ikke legge til rette for at den russiske ulven skal etablere seg i Norge. Vi har mange store miljvernoppgaver som vi heller br bruke penger p enn f ulven til igjen leve i Norge. Vi velger i dag bruke ressurser p en russisk ulvestamme som Nord-Europa er full av og som er i stor vekst, hvor norsk forvaltning ikke betyr noe fra eller til. Biologisk mangfold er viktig ja. Bde planter og dyr. Men man kan stille sprsmlet p en litt annen mte. Er ulven vi bruker ressurser p f levedyktig her viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med rene. Om det er noe man br vre bekymret for nr det kommer til biologisk mangfold s er det mangel p beitedyr.

Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka. rsaken til dette finner vi i den evolusjonre utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lyspne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lyspne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge trkk laget av klover og av husdyrgjdsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 r siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveomrdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger vre mulig ha sau og storfe p frittgende utmarksbeite. Ulven truer faktisk det biologiske mangfoldet.

Jeg har ikke noe mot at en eller annen ulv dukker opp i blant turgere i stmarka av og til. Men problemet er at hvis ulvestammen skal vre brekraftig i Norge mener ekspertene at vi burde ha 300-500 ulv. I dag har vi rundt 30-50 ulver, det skaper veldig store utfordringer for mange som driver med matproduksjon. Hvis vi nsker produsere mer mat i Norge, basert p norske ressurser, m vi prioritere, og da velger vi i Senterpartiet prioritere norsk matproduksjon foran importere finsk-russisk ulv for bygge opp en norsk ulvestamme.

Enkelte argumenterer med at vi gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til ha en ulvebestand i Norge. Dette er tull. Det slo ogs Oslo Byrett fast i en dom fra 2001. Bernkonvensjonenble slttfast at denikke kan forsts dit hen, at den forplikter Norge til ha en egen ulvebestand. Retten fant at bestandens overlevelse m bedmmes i forhold til den svensk-norske bestand, og dermedikke bestanden i Norge isolert. Norges internasjonale forpliktelser er ingen hindring for felle ulv i Norge, s lenge en sr-skandinavisk bestand bestr.

Jeg mener norsk matproduksjon er viktigere enn prve og f ulven til bli levedyktig i Norge. Det biologiske mangfoldet bestr ikke bare av ulven, vi har mange planter som er avhengig av beitedyr. Ulvedebattantene har dessverre klart f denne debatten s svart/hvit som de vil, det er med p Senterpartister til hres ut som ulvemordere. Men nei, vi er opptatt av norsk mat, av en forsvarlig rovdyrbestand, av det biologiske mangfoldet, men vi har skjnt at det bestr av mer enn bare ulven.


I Norge passer ulven best som utstoppet! :-)


Normale mager.

Den store debatten p sosiale medier om dagen er om kvinners strekkmerker p magen etter fdsel. Debatten handler om hva som er normalt og ikke. Det er ofte det den gjr i Norge, det er om gjre vre mest normal. Jeg ser kommentator i VG skriver. Vi er ikke sjalu. Vi er bare vanlige eller twittermeldinger som #normalmage.


Det normale er bruke en del tid p f bort magen som i ni mneder har bret p et lite liv. Og med en gang denne skalte fotballfrue legger ut et bilde av seg i underty fire dager etter fdselen, ja da blir det ramaskrik. Hun blir kalt et drlig forbilde og det psts hun legger opp til et enormt kroppspress. Og kanskje er det sant i enkeltes yner.


Men likevel reagerer jeg p at man kritiserer fotballfrue s hardt. Det er nesten blitt en trend legge ut fr og etter bilde av seg etter en fdsel. Det er bare ta noen klikk inn p diverse mamma-bloggere. Det er greit legge ut slike bilder om du er normal. Om du derimot ikke er normal, alts slank og uten strekkmerker ja da fr du hre det.

S at fotballfrue viser frem en mage uten strekkmerker og som er forholdsvis stram provoserer nok mange, fordi det ikke er normalt. Med en gang ting i Norge ikke er normalt blir det ramaskrik.


S synes jeg faktisk fotballfrue er litt tff. Fordi hun trr st i mot en jantelov. Og fordi hun trr vise en veltrent kropp etter en fdsel som hun er stolt av. Og det er der det ligger. Vr stolt av kroppen din uansett om du er tynn eller mer formfull, om du har fdt eller ikke. At fotballfrue er tynn etter fdselen br for det frste ikke overraske mange, hun har fr provosert med bilder hvor hun har vist litt hud. Og har etter det jeg er kjent med trent mye gjennom svangerskapet. S, er dere egentlig overrasket over at hun ser slik ut?


S skal jeg vre enig i at det kan diskuteres hvor sunt forbilde hun generelt er. Men det er litt ironisk lese alle kommentarer om det vre normal. For med en gang du er litt unormal, da blir det debatt. Og det er litt typisk Norge, typisk Norge hvor alt skal vre normalt.


Hadde hun vrt litt mer formfull for si det forsiktig, og hadde lagt ut bilde fr og etter. Om hun rett og slett hadde vrt mer normal, alts om magen hadde vrt deigete og ett par strekkmerker s hadde det ikke vrt halvparten s mye opptyer som det er n.


Om vi ser litt strre p debatten, s er den litt selvmotsigende nr kommentatorer i store medier kritiserer folk for vre unormal. Si hva du vil om fotballfrue, men janteloven tar litt overhnd her. Konklusjonen er enkel; I Norge br du vre normal.




Plastbenk eller pinnekjtt?

Som nylig pensjonert Senterungdomsleder, men en fortsatt veldig engasjert politiker velger jeg skrive noen ord om matjorda vr. Det rykker i politikerfoten nr det snakkes om tema som omhandler den dyrebare matjorda til vrt lille land.

Jeg har selvflgelig fulgt med p Listhaug og at hun anbefaler svenske plastbenker fra IKEA istedet for norsk mat. For det er i praksis det Listhaug n gjr nr hun signaliserer grnt lys for bygging av et gigantbygg midt i den dyrebare matjorda i Vestby. Det bare dager etter at hun har bestemt at dryt 1000 ml dyrket mark i Trondheim skal bygges ned til fordel for boliger. Dette er jord du aldri fr tilbake igjen, dette er ikke jord du bare kan flytte p.

Jeg er for Ikea og jeg er for boligutbygging. Men la oss ta for oss norgeskartet n, av vrt langstrakte fantastiske land s er det i dag 3 % som er matjord. TRE PROSENT! Det m da g ann bygge ut p de resterende 97 % av arealet til dette landet. Det er rett og slett snakk om prioriteringer. Jeg skjnner selvsagt at det er billigere bygge p store flate arealer som har vrt dyrket til god jord i flere r. Men tenk p fremtiden, vi snakker om brekraftig utvikling i oljeindustrien, n er det p tide begynne og snakke om brekraftig utvikling innenfor norsk matproduksjon. Vil vi at vre barn, barnebarn og tippoldebarn skal f en oppvekst med trygge norske matvarer, da br vi ogs begynne prioritere deretter. Det er ingen problem regulere andre omrder til Ikea-bygg eller boligforml, det er kanskje dyrere, men det m da vitterlig storselskapet Ikea eller bolighaiene ha rd til. La det ikke g ut over fremtidens matproduksjon.

Vi m i strre grad nr vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke de nrmeste rene. Det antas at i 2050 vil vi vre minst ni milliarder mennesker p jorda. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf verdens befolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de nrmeste rene. Vi m ke norsk matproduksjon, basert i strst mulig grad p norske ressurser som flge av denne utviklingen. Da er ikke oppskriften bygge ned den norske matjorda.

De neste rene blir svrt viktig for kunne i vareta den viktige matjorda til dette landet. rlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner! Boligforml, nringsliv og transport er de tre formlene legger beslag mest matjord. Listhaug legger opp til at dette tallet n vil ke enda mer.

Jeg mener oppriktig dette er en utfordring vi m ta tak i. Om denne utviklingen fortsetter s har vi ikke matproduksjon i Norge. Da har vi ikke norske kornkere, da har vi ikke sauer, geiter eller kyr p beite. Listhaug legger opp til en alvorlig og dramatisk utvikling p det omrdet hun har ansvar for forvalte. Dette kan ikke kalles forvaltning, dette kalles nedbygging norsk matjord, norsk landbruk, norsk matproduksjon, norsk kulturlandskap og norsk husdyrhold.

For hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk. Det betyr at Ikea eller andre bolighaier m finne seg plass p de resterende 97 % med landeareal i dette landet. Listhaug fremstr litt som er barn i trassalderen som sitter ved middagsbordet og kaster mat i gulvet. Det er i praksis det hun n ogs gjr, kaster mat. Nr hun absolutt skal bygge p de 3 % av jorda i dette landet som er dyrka mark.

Forslag om endring i skoletilbud i Troms er en skandale!

Fylkesrdet har n lagt fram et omfattende forslag til nedleggelse av skoletilbud i Troms, og jeg har stor forstelse for at det kommer sterke reaksjoner p dette. Forslaget innebrer en flytting av elevmassen fra yrkesfag, idrett og estestiske fag over til studiespesialisering. Det er nyaktig det motsatte av det samfunnet trenger. Det er ikke underskudd p akademikere i samfunnet, men det er stor underdekning p faglrt arbeidskraft.

Forslagene om nedleggelse av skoletilbud vil fre til tidenes sentralisering av videregende utdanning i Troms, fra hele fylket inn til Troms. En by der boligmarkedet fra fr av er sprengt. Det vil verken gagne elevene i Troms eller elevene i resten av fylket. Forslaget fra fylkesrdet vil fre til at langt flere elever vil mtte flytte inn til Troms som 16 ringer for ta videregende utdanning. Nr fylkesrdet n skal spare penger overfrer de i realiteten kostnadene over p elevene og familiene som selv vil mtte betale det meste som denne flyttingen koster. Men ikke alle elever har rd til flytte inn til Troms. Noe som vil bety at disse elevene ikke fr den videregende utdanningen de nsker. Dette kan f svrt alvorlige flger i forhold til gjennomfringsgrad og frafall i den videregende skolen. Nr fylkesrdet for eksempel foresr legge ned alle idrettslinjene utenfor Troms (som har fulle klasser ved noen av skolene), nr de foreslr legge ned viktige yrkesfag p Sjvegan og Bardufoss eller nr fylkesrdet foreslr legge ned musikk, dans og drama i Harstad s kan ikke dette sees p som noe annet enn ren sentralisering ? uten noen form for faglig begrunnelse.

Det aller mest alvorlige er likevel at fylkesrdet foreslr helt legge ned all landbruksutdanning i Troms. Dette gjelder naturbruk, grnn linje, ved Senja videregende skole, ?landbruksskolen? p Gibostad. Det betyr at elever som er i gang med denne utdanningen m dra ut av fylket for fullfre sitt utdanningslp. Som eneste fylke i landet foreslr fylkesrdet at Troms skal vre uten landbruksfaglig utdanning. Klarere kan det ikke sies fra fylkesrdet fra H, Ap og KrF: De nsker ikke at det skal vre liv laga verken i landbruket eller i nringsmiddelindustrien som er basert p landbruket, som for eksempel Nortura, Tine og Tromspotet. Det er fullstendig uakseptabelt, og jeg synes det er bra at det n mobiliseres p bred front. Det er helt ndvendig. Jeg vil minne om at det i Nord-Norge er 10000 sysselsatte innenfor landbruket og nringsmiddelindustrien tilknyttet landbruket. Det er ogs et betydelig potensial for arktisk landbruk, og i bunn for dette ligger kompetanse. Kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i bde tradisjonelt landbruk og bygdenringer. Kompetansetiltak knyttet opp mot drift og utvikling av landbruket m derfor prioriteres. Det er denne sammenhengen som fylkesrdet ikke synes ha tatt inn over seg nr fylkesrdet viser til at de kan kjpe denne type elevplasser i andre fylker. De har nemlig undervurdert den betydningen det har for 16-ringer ha kontakt med hjemmet og kunne dra hjem i helgene. Det vil ikke vre mulig for elevene dra hjem i helgene dersom de for eksempel m ta sin naturbruksutdanning i Nordland eller i Finnmark. Resultatet blir fort at elever fler seg tvunget til velge andre fagretninger, og at de dermed velger bort landbruksfaglig utdanning, selv om dette er den fagretningen de nsker.

Bakgrunnen for fylkesrdets drastiske forslag til endringer i det videregende skoletilbudet er den konomiske situasjonen som Troms fylkeskommune har havnet i etter en rekke konomiske skandaler. En situasjon som fylkesrdet selv har ansvar for. Posisjon p fylkestinget bestende av AP, H og KrF som er folkevalgte representanter er n med p skuffe store deler av fylkets befolkning, signalene som kommer br de ta p dypeste alvor. Jeg stiller ogs store sprsmlstegn i prosessen i denne saken. Vi har nettopp hatt en skolestruktur sak opp til behandling i fylket, der ble det sagt at vi skulle beholde og styrke dagens linjer ved mange av skolene det i dag det blir kuttet i.

En av fylkeskommunens viktigste oppgaver er bidra til regional utvikling. Det synes som om fylkesrdet helt har glemt dette i forslaget til utdanningstilbud for videregende utdanning. Som fylkestingsrepresentant for Senterpartiet s ser jeg svrt alvorlig p denne situasjonen. Jeg vil kjempe for at vi skal ha en regional balanse i det videregende utdanningstilbudet i fylket, og jeg vil invitere Senterpartiets lokallag i Troms til en bred prosess for forme framtidas videregende utdanningstilbud i fylket fram mot fylkestinget i desember.

Sandra Borch

Fylkestingsrepresentant iTromsog medlem i utdanningskomiteen

Pelsdyr er ingen disneyfilm.

Pelsdyrdebatten har blitt vekt til livet igjen. Den gjr ofte det nr vinterjakkene er p tur til bli tatt i bruk. P vei til jobb i dag gjorde jeg et forsk mens jeg gikk ned Bogstadveien, jeg telte hvor mange jeg mtte som hadde p seg jakke med pels. Og det var mange det.. faktisk s mange at jeg kom ut av tellinga da jeg ble s kaffetrst og stakk innom Baker Hansen for kjpe en kaffe. Men konklusjonen er at pels er populrt. S til der prinsipielle og verdimessige. Er det rett eller galt drive pelsdyrproduksjon i Norge?

Jeg mener ja under fortutsetning at det drives forsvarlig med tanke p dyrehelse. Pelsdyrnringen er levedyktig og viktig for mange i Norge, faktisk mener jeg den har et stort potensial for ke produksjonen fremover. Det m selvflgelig skje under forutsetning av at farmene har en god dyrevelferd.

Debatten som har gtt i Norge er urettferdig ovenfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt p pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene p farmene blir gjort av fremmede ulovlig p nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. Dyrene er heller ikke vant med kraftig kamerablitz. Redsel skaper mye av den panikkartede adferden som aktivistene beskriver, og som ellers er i ukjent i dyrenes hverdag.

Vi har sett at en rekke pelsdyrbnder ogs har sagt at bildene som er brukt mot dem ikke er fra deres grd. Bildene blirnoen gangermanipulert, gjerne med ildrd farge p kjttsr, som ikke er vanlig. Det kjennes ogs til at dyr har blitt byttet om p, slik at de har pfrt hverandre skade.Selvflgelig skal dyrene ha en god velferd. De aller fleste i Norge i dag driver forsvarlig og opprettholder en god dyrehelse. Og det er veldig synd at disse blir dratt med i samme dragsug som dyrvernerne i s stor grad legger opp til ved drive denne skremselspropagandaen. Samtidig ser vi at bildene av dyrene som er tatt for mange r siden blir brukt mot pelsdyrbnder som i dag driver forsvarlig.

Som i andre husdyrnringer er Mattilsynet fremste kontrollorgan, og veterinrene og Norsk Pelsdyralslag har i tillegg sine egne rutiner. Det norske regelverket for nringen er det strengeste i verden. Nringen har ogs ilagt seg selv ytterligere regler, for sikre blant annet dyrevelferden. Nringen er samstemt om luke ut userise aktrer fra nringen. Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for dyrevelferd har konkludert med at nringen tilfredsstiller kravene

Pelsdyrnringen i Norge er en viktig nring i mange distrikter, og en nring som gr godt. Og om enn n skulle kutte produksjon i Norge, s vil ikke kineserne eller russerne slutte kjpe pels. Nei de vil g til andre marked hvor dyr har det ille, hvor det ikke finnes nasjonale regler og krav p hvordan dyr skal behandles.

S er det n faktisk ogs et faktum at pels har vrt en viktig del av menneskets historie. Pelsen er grunnlaget for at vi har klr p oss. Det er et kvalitetsprodukt som demmer godt mot kulden, alts ett nyttig produkt. Debatten om pels baserer seg i alt for stor grad p flelser av enkelt bilder. N m en se nringen i en helhet.

Jeg ser ikke problemet med ha rev og mink i bur s lenge regelverket og dyrevelferden er god. Jeg tro dyrevernerne hadde tjent p diskutere saken p en rlig mte fremfor komme med dramatiske skildringer av personer som mener noe om det.

S vil jeg bare avslutte med si at jeg ikke har en ekstrem holdning til saken. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Hyre og Fremskritspartiet mener det samme. Nringen er lovlig, det er den ogs i Sverige, Finland, Danmark , Polen og Nederland. Pels er, s langt jeg har ftt beskjed om, en lovlig vare i alle verdens land.

S jeg vil fortsette g i min jakke hvor kragen er av pels i likhet med veldig mange andre tusen nordmenn, og ikke sitte tro vi lever i en disneyverden.

Her fra et trivelig besk p en pelsdyrfram i Trndelag




vre fastlege er ingen rett, det er selvbestemt abort.

Det er en heftig debatt for tiden om fastleger br f reservere seg mot henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Hyre, FrP og KrF har foresltt at fastleger skal ha mulighet til nekte henvise kvinner videre om de nsker utfre en abort. Jeg kunne ikke vrt mer uenig med Hyre, Krf og Frp her. Det vre fastlege er ingen rett, det er derimot selvbestemt abort fr 12. uke.

Abort er et vanskelig valg, og aller vanskeligst for den det gjelder. Det er et vanskelig, moralsk og dypt personlig sprsml. Kanskje srlig vanskelig er det for unge jenter som havner i en slik situasjon. Det at du da kan bli mtt av en fastlege som ikke nsker henvise deg videre til behandling vil bli en ekstra pkjenning for den det gjelder. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene det er for en kvinne vre unsket gravid, skal hun mte p en fastlege som ikke vil henvise henne videre. Tenk deg en svrt ung jente som er blitt gravid og nsker ta abort. For henne er det gjerne et begrenset antall mennesker det er mulig eller nskelig henvende seg til. Hun kan kanskje ikke g til foreldrene sine, heller ikke til barnefaren eller venninner.

S kan man alltids finne en annen lege f henvisning fra ser jeg det er mange som argumenterer med. Vrt langstrakte land gjr at vi har en rekke sm kommuner hvor det ofte bare er en fastlege. Hva om denne fastlegen vil benytte reservasjonsretten? Den belastningen det srlig vil vre for unge jenter som da m ut av kommunen for ta et valg om egen kropp mener jeg blir helt feil. Jeg nsker at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av bosted, da er det selvsagt for meg si nei til reservasjonsrett for leger.

KrFs leder Knut Arild Hareide argumenterer for beskytte fastlegene, jeg mener vi har skal beskytte de som har tatt et av sine aller vanskeligste valg. vre lege er ingen rett, men det er selvbestemt abort fr 12. uke. Det br leger akseptere, og det br leger tenke gjennom fr de gr ut i sitt yrke. Vanskelige valg m tas, og da er det legen sin jobb hjelpe personen det gjelder. Det blir for patetisk skulle nekte en videre henvisning. Det er det ingen som vinner p. Den store taperen er kvinner som fra fr har tatt et ufattelig vanskelig valg, og som m g enda lenger gravid fordi hun m finne en lege som vil henvise henne videre. Kvinnen fr da etter min mening ikke den oppflgingen hun trenger, hun m da g enda flere dager med en psykisk belastning som bare blir enda strre.

Fastlegen er frstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til nr vi har sprsml om helsa vr. En allmennlege som har inngtt en avtale med kommunen om delta i fastlegeordningen har i dag plikt til srge for at pasientene fr lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal f bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her m vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens. Og om man skal innfre reservasjonsretten skal den da ogs gjelde andre yrkesgrupper? Skal for eksempel apotekansatte kunne reservere seg mot skrive ut angrepiller? Skal en politimann/kvinne som er uenig i vr asylpolitikk kunne nekte hente og uttransportere familier med lengevrende barn fordi vedkommende mener det er et samvittighetssprsml?

Legene har allerede en reservasjonrett mot utfre abort, en rett de har hatt siden 1975. Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell p utfre et inngrep selv, og henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav p. En lov som tillater fastleger nekte gi pasientenehenvisning til lovlige helsetjenester er bare med p gjre det vanskeligere og mer tidkrevende f helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon. Kvinner br slippe denne merbelastningen.

Det er ikke fastlegen som er den svake part i denne saken. Dette dreier seg om en kvinnes kropp og br forbli hennes valg uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.

Olje vs. Fornybar

Debatten olje vs. fornybar er blitt en kamp mellom ulike organisasjoner. Motsetningsforhold mellom de to nringene settes stadig opp mot hverandre. Jeg mener dette er g i et blindspor, og jeg mener heller ikke det er noe motsetningsforhold. Det blir i dag fremstilt som at dersom du snakker fint om petroleumsnringen, s m du vre fiende av den fornybare nringen. Dette motsetningsforholdet m bort om vi skal lykkes i den viktige energisatsingen her til lands, med en slik satsing trenger vi bde petroleum og fornybart.

Realister

Vi m vre realister i denne debatten, petroleumsnringen m fortsatt vre den del av fremtiden til norsk energi. En videre satsing p landets viktigste nring er ndvendig for sikre framtidige inntekter, videreutvikling av landets viktigste kunnskapsindustri og arbeidsplassene i nringen. Men det er ikke dermed sagt at nringen ikke har utfordringer. Nringen har store utfordringer for klare hndtere miljsprsml, en annen utfordring er rekruttere inn kompetente folk som i fremtiden skal ta over, og utvikle det som er en av Norges viktigste nringer.

Jeg mener Norge i tillegg til vre best p utvikling og utbygging av fornybar energi, m ta ansvar for en ansvarlig petroleumspolitikk. Vi kommer i framtiden til vre avhengige av olje og gass, fordi det er denne teknologien som til n har vrt i fokus. Vi m derfor ta ansvar ogs her, og rette fokuset p ha en mest mulig miljvennlig petroleumsindustri. Elektrifisering av sokkel ved nye funn og boring fra land m derfor videreutvikles og i tillegg en videre satsing innenfor forskning og utvikling som vil gjre norsk petroleumsnring enda mer miljvennlig. Videre m petroleumsindustrien ta ansvar for de utslippene den skaper gjennom vre en stor investor i fornybar energi. Vi m derfor i denne overgangsfasen srge for at verden fr energi som er utvinnet p den mest miljvennlige mten, og at Norge viser veien bde til en renere petroleumsindustri, og til det fornybare samfunnet.

Norge er nr. 1 p fornybar energi

Jeg vil ogs ta et oppgjr med de der ute som mener Senterpartiet med vr tidligere olje og energiministeren i spissen ikke satser p fornybar energi. Dette er direkte lgn og en svartmaling av den store satsingen og investeringen vi n gjr innenfor fornybar energi, et departement som Senterpartiet har ledet de siste tte rene.

Den nye elsertifikat-ordningen er en formidabel satsing p fornybar kraftproduksjon. Gjennom fornybardirektivet skal vi f en fornybarandel p 67,5 prosent innen 2020. Dette vil bety flere flotte hyspentmaster, vannkraftverk og vindparker!
Elsertifikatene innebrer store investeringer, ogs i nett. Vi skal investere for flere hundre milliarder kroner i fornybar elproduksjon i de neste 10 rene. Her gr Norge ogs i front og vi har en fornybarandel p 67,5 % i 2020. Vi har den hyeste fornybarandelen av alle land i Europa. Det nrmeste landet er Sverige, de har en fornybarandel p 50 prosent. Europa har et ml om en andel p 20 prosent innen 2020. Norge gr i front og er nr 1 i Europa i satsingen p fornybare lsninger.

bygge opp et fornybart energisystem krever en rekke store investeringer over lang tid, og jeg mener Norge her skal g i front. Men jeg mener ogs at petroleumsnringen skal vre med p dette prosjektet, petroleumsindustrien sitter p mye kunnskap som kan brukes til satsing p fornybare energikilder. Samarbeidet mellom nringene m derfor bli bedre.

Vi trenger nringer som snakker sammen

P lang sikt m verdens kende energibehov dekkes av fornybar energi, da m verden vre forberedt p det. Forberedt p kunne forvalte et helt nytt energisystem, og derfor er det viktig bygge kompetanse innefor disse felt. Men for og lykkes kan vi ikke rakke ned p petroleumsnringen i s stor grad som enkelte miljvernorganisasjoner og politiske partier n gjr. Petroleumsnringen er og kommer fortsatt til vre vr viktigste energikilde i mange r fremover. Det er derfor n ogs viktig ha fokus p gjre denne nringen s miljvennlig som mulig. Nringene har begge mye lre av hverandre, da m skylappene av og svartmalingen slutte. Mlet er senke Norges og verdens utslipp, det klarer vi bare om vi sammen gr inn for det. Den fornybare nringen sammen med petroleumsnringen! Det er ikke enten eller, det er bde og!


Sandra Borch
Leder Senterungdommen

Naivt gi tiggere penger!

De siste dagene har vi sett at Hyre og FrP har trekt tilbake lovnadene om et nasjonalt tiggeforbud. De begrunner det med at de ikke har flertall p Stortinget. Det er og blir feil, for med Senterpartiets stemmer hadde de sikret flertall. I denne sakene er Senterpartiet enig med de bl om at et nasjonalt tiggeforbud er det beste. lempe denne oppgaven over p kommunene er ogs helt feil. regulere tiggingen etter klokkeslett og sted i byen er plegge kommunene en vanskelig beslutning, og blir krevende for politiet hndtere. Nasjonale myndigheter har ansvaret for tilstrmmingen av utenlandske tiggere. Da br ogs nasjonale myndigheter selv vedta klare regler for motvirke problemet.

Norge er blitt et attraktivt land komme til for forskjellige grupper. Det er naturlig grunnet vr store velstand. Men vi ser srlig en utfordring n, og det er det kende antall tiggere som n finnes over hele landet. Jeg mener noe br gjres, og jeg mener et forbud er det riktige. Vi m gjre det mindre attraktivt komme til Norge for gjre denne type handling. Jeg er glad for at Senterpartiet har programfestet at vi vil forby tigging. Det er naivt tro at penger folk gir til tiggere, gr til bedre levestandarden deres. Slik det er n s er det i stor grad bakmenn som utnytter srbare mennesker til tigge og tar pengene nr dagen er omme. Ved la dette vre lovlig i Norge, er vi med p legge til rette for organisert kriminalitet og menneskehandel.

Et enstemmig Storting vedtok i 2005 oppheve lsgjengerloven, og dermed avkriminalisere tigging. Argumentet var at den hye levestandarden i Norge hadde gjort at tigging lenge hadde vrt et lite problem, og at lsgjengerloven 11 knapt hadde vrt brukt. Departementet la til grunn at mange av de som tigget var hardt belastede norske rusmiddelmisbrukere. Man sluttet seg til at det burde brukes sosialpolitiske virkemidler og ikke strafferettslige for unng at personer tigger. N er situasjonen helt endret, det kommer n srlig personer fra Europa hit for tigge. Disse har ofte bakmenn som bedriver menneskehandel og organisert kriminalitet. Jeg mener vi n m ta grep, og da er forby tigging det riktige.

I Oslo politidistrikt ble det i mai 2012 konstatert 194 tiggere i virksomhet. Syv av personene var norske statsborgere, mens resten i hovedsak var rumenske borgere. 69 av rumenerne ble kontrollert for identitet og sjekket mot strafferegisteret. S nr som alle var registrert med straffbare forhold begtt i Norge. Mange av dem forklarte at de var i Norge for tigge om sommeren, og reiste flere turer hit rlig. Politiet i Oslo gjennomfrte p samme tidspunkt samtaler med nringsdrivende som driver restaurant- og serveringsvirksomhet i sentrum av byen. Tigging oppfattes som et stort problem av de nringsdrivende. Nringsdrivende knytter tiggingen til tyverier fra kunder og utesteder.

Flertallet av de rumenske borgerne som tigger i Oslo antas tilhre rombefolkningen. Det foretas ingen registrering av eventuell tilknytning til denne folkegruppen i forbindelse med politikontroller eller straffesaksbehandling. Det er bare statsborgerskap, ikke tilknytning til etnisk gruppe som kan registreres. Det har vrt en stor diskusjon om romfolk og tigging det siste ret. Jeg mener at tiggere fra romfolket ikke br behandles annerledes enn vi behandler andre ES-beskende, det betyr ogs at de br omfattes av de samme plikter og rettigheter som alle andre. Forspling, camping p offentlig sted osv ville ikke vrt tolerert fra andre innvandrergrupper, og vi gjr romfolket en bjrnetjeneste ved ikke stille samme krav til dem som til alle andre. Europol utga i 2011 en egen rapport om menneskehandel innen EU. Europol viser til at kriminelle grupper innen rombefolkningen er meget mobile. Europols rapporter peker p at strrelsen p rombefolkningen og tilgangen borgere av Romania og Bulgaria n har til Schengen-omrdet, gjr at det m forventes en kning i menneskehandel utfrt av kriminelle grupperinger innen rombefolkningen. Nok et bevis p at vi n m gjre tiltak for forebygge mot mer tigging og menneskehandel.

Argumentet for oppheve tiggerforbudet i 2005 var at det frst og fremst rammet norske narkomane, og at det var bedre gi dem muligheten til tigge enn tvinge dem til tyveri og prostitusjon. Siden juli 2006 har det vrt en stor kning i antall utenlandske tiggere. I dag er de fleste norske narkomane ikke lenger tiggere. Derfor tar selv denne gruppen n til orde for et forbud.

Det hevdes at ?man kan ikke utrydde fattigdom gjennom forbud?, men man kan heller ikke utrydde fattigdom gjennom tigging. Norske tiggere m hjelpes gjennom sosialpolitikk, og utenlandske tiggere hjelper vi bla gjennom mlrettede ES-midler og Europardet. Tigging er ren menneskehandel i en del tilfeller. Det er totalt misforsttt tro at tigging hjelper folk i nd. Skal vi tillate barnearbeid og sosial dumping fordi det gir noen kroner til dem som blir utsatt for det.

Politidirektoratet, i tillegg til en rekke politidistrikt og politiets tillitsvalgte, nsker et nasjonalt forbud. Politiet henviser til at det er en nr sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. De mener ogs at et tiggerforbud vil gjre det lettere bekjempe menneskehandel.

Opplysningene fra politidistriktene viser at tiggingen som utves av utenlandske statsborgere gjennomgende er en organisert virksomhet. Tiggerne inngr i grupper av ulik strrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Det er p tide gjre grep n. Aldri fr har vi hatt s mange tiggere i Norge. Det er p tide skjnne at dette ikke er en bra utvikling for noen. Vi kan ikke utrydde fattigdom med tigging, derfor er det beste forby det.

"Du er resultat av innavl, du burde sendes ut av landet!"

En av mange kommentarer jeg daglig fr p ulike sosiale medier. Langt fra den verste.

Jeg stiller i kveld opp i en dokumentar p Tv2 som omhandler kvinner og netthets. Jeg har tenkt nye gjennom om dette var noe jeg ville stille opp i. Jeg konkluderte med at om jeg kan bruke mine erfaringer til hjelpe andre, og til belyse et voksende samfunnsproblem som nettmobbing er i ferd med bli s er dette noe jeg nsker bidra til.

S fr jeg beskyldninger om at jeg gjr det fordi jeg bare vil ha mediedekning. Om noen tror det er lett sitte og snakke om en av de usikkerhetene som har preget hele min barndom, s kan jeg sl fast at det er det ikke. Jeg gjr dette fordi jeg mener det er viktig, fordi jeg mener at nettmobbing er i ferd med bli en kjempestor utfordring. Vi ser stadig flere unge slite med psykiske helseproblemer nettopp fordi presset fra srlig nett og sosiale medier er uholdbar for mange.

Nr jeg gikk inn i politikken s burde jeg selvsagt vrt mentalt forberedt p de utfordringene jeg i dag har vrt utsatt for. Men det var jeg ikke. Og jeg skal vre den frste til innrmme at det har vrt tffe r. Og kanskje var jeg ikke klar for det ledervervet jeg ptok meg. Men jeg har lrt s enormt mye om meg selv og andre de siste rene. Jeg har lrt meg takle alle de stygge kommentarene. Men s handler det dessverre ikke bare om meg, fordi om det hadde gjort det s hadde dette vrt greit. Det komme hjem se familiemedlemmer sitte og grte fordi det skrives s mye stygt, det var da jeg bestemte meg for ta ett oppgjr med mobbingen som foregr der ute. Fordi det omhandler langt flere enn bare meg selv, min familie skal ikke trenge lide for at jeg har valgt bli en offentlig person. Og mine besteforeldre og foreldre skal slippe hre kommentarer om at jeg "ikke er genetisk egent for videre reproduksjon og burde skytes!"

Jeg har ftt tusenvis av meldinger og e-poster. Det varmer veldig. Men det som varmer mest er de fra unge der ute som fler p denne utryggheten jeg har beseiret gjennom en knallhard psykisk kamp med meg selv gjennom mange r. Nr de sier at jeg er deres forbilde, da blir jeg motivert, motivert til fortsette og drive med det som engasjerer meg aller mest. Og jeg er svrt fornyd med at mobbing er satt p dagsorden, det er et voksende samfunnsproblem som m tas tak i!

Sandra

Nye valg og nye retninger!


Valgresultatene fra de 20 siste rene starter med et godt utgangspunkt for Senterpartiet i rekordret 1993, men rene etter viser en nedadgende trend bde p nasjonalt og lokalt plan. Siden 1993 har Senterpartiet vrt 11 r i regjering, men det gir ikke srlig positive utslag for oppslutningen i valgene. I 2013 fikk Senterpartiet et av sitt verste valgresultat noensinne med 5,5% og 10 mandater p stortinget. Av de ti, s var det sm marginer som sikret flere av de.


Tidenes verste valgresultat ble feiret med en god fest i Senterpartiet. Det var lettelse og ikke et behov for selvransakelse som preget Senterpartiet etter vi fikk stadfestet valgresultatet. Flere sentrale personer i partiet har gjentatt budskapet om at det kunne gtt verre den siste uken, og tallene viser akkurat det. Problemet er at denne tankegangen er det som gjr at Senterpartiet ikke har evnet reise kjerringa igjen siden 1993. Det tenkes ikke nytt, og det legges lokk p at partiet stadig blir mindre. I noen anledninger undres jeg p om det har blitt viktigere havne i posisjon enn ke oppslutningen. Hvor sm skal vi bli fr noen tar tak? Jeg undrer meg om vi m under sperregrensa for i det hele tatt ta fremtiden til partiet p alvor.

Det eneste som er verdt feire er muligheten til komme oss ut av det rdgrnne samarbeidet, og srlig komme seg ls fra SV. Ikke fordi Senterpartiet ikke har ftt til noe i samarbeidet, men fordi vi har mtte inng kompromisser i en del saker som er langt fra Senterpartiets egentlige nringsprofil. Senterpartiets gjennomslag har druknet i rdgrnne kompromisser. Etter tte r har kompromissene skapt en utydelig profil for partiet i kjernesaker som tidligere har engasjert en strre del av Norges befolkning. Fra n av m Senterpartiet f frem sine grunnleggende verdier og de sentrumsorienterte standpunkt. Det kler ikke Senterpartiet mtte g med p at frre frivillige organisasjoner og sm bedrifter skal kunne tilby rusomsorg, helse- og barnevernstjenester, nr vrt grunnleggende ml handler om gi folk gode helsetjenester uansett hvor i landet de bor - og ikke om hvem som tilbyr tjenesten.

I valgkampen ble Senterpartiet alt for smal i formidlingen av politikken. Vi m komme ut av boblen hvor vi kun blir ansett for vre et parti for distrikt og landbruk. Vi er s mye mer enn dette og skal vi komme oss ut av boblen vr m vi ta tilbake nringsprofilen vr. Det handler om at man hverken har stats- eller markedsfrykt, men at man ser at en fornuftig kombinasjon av - og balanse mellom privat og offentlig er det beste grunnlaget. Det handler om at man verdsetter privat initiativ, nyskaping og grndernd, at man kjemper for at smbedrifter og selvstendig nringsdrivende ikke skal ha drligere vilkr enn andre. Vi har ikke vrt helt der de siste rene.

Det handler om aktivt fronte et natur- og miljsyn som ser positivt p at naturen brukes. En miljpolitikk som satser p fornybar energi med konkrete utslippsreduksjoner som ml og brekraftig bruk med sterk lokal pvirkning. Ikke kamp for osteklokkevern og museumsstatus for distriktsomrder med viktige naturressurser. Sentrumsverdiene handler i bunn og grunn om at samfunnet skal bygges nedenfra, at folkestyret har utgangspunkt i nettopp folket, og ikke den allmektige staten. Det handler om kjempe for at folk skal bestemme mer selv der de bor, p bekostning av sentralmakt og byrkrati.
Men disse tankene har man ropt om i Senterpartiet i flere r. Uten bli tatt p alvor. Som fersk leder av Senterungdommen avtalte jeg et mte med den noe borgelige tenketanken Civita. En tenketank jeg tror vi kunne lrt av, uten at vi blindt skulle hre p deres budskap. Det ble et alvorlig ramaskrik av dette p partikontoret, og da skjnte jeg at nye tanker med dreining mot hyresiden har blitt farlig i Senterpartiet. Vi ble blitt lst til venstresiden i det rdgrnne samarbeidet.

Senterpartiet skal vre et sentrumsparti som kan samarbeide til bde hyre og venstre. For at denne posisjonen skal vre relevant m vi vokse utover det velgergrunnlaget vi har i dag. Veien til videre vekst ligger i vre en tydeligere stemme for de sentrumsverdiene som skiller oss fra vre samarbeidspartnere. Selv om vi skal vre motstrms i en del saker, trenger vi ikke g s mye mot strmmen at vi frastter oss fremtidens velgere.

Jeg har ledet Senterungdommen de to siste rene, og har vrt aktiv i Sentralstyret i Senterungdommen de fire siste rene. Det har vrt noen av mine mest innholdsrike r, men samtidig har jeg sett en organisasjon som jeg fler ikke tar utfordringene dette partiet str ovenfor p alvor. Valgnederlagene de siste rene br vre en vekker for organisasjonen. Frst og fremst sentralt, for det er lokallagene og fylkeslagene som har str p i enhver valgkamp og det skal de virkelig ha skryt for. Etter to r i Senterungdommen fler jeg at jeg har gjort mitt for prve dreie organisasjonen mer mot en nringsvennlig side, uten lykkes srlig. Alle disse momentene p toppen av manglende motivasjon, gjr at jeg n velger ikke ta gjenvalg som leder av Senterungdommen. Det vre leder i Senterungdommen har vrt mine to mest lrerrike r p bde godt og vondt. Jeg er s ufattelig glad i den organisasjonen, det blir derfor veldig vemodig gi seg n. Beslutning er nye gjennomtenkt, og jeg har kommet frem til at det er det beste for Senterungdommen at de fr en ny ledelse.

Myten om den drlige lreren!

De siste mnedene har jeg deltatt i en del debatter. I hver debatt som omhandler noe om skole, s snakkes den norske lreren ned av Hyre og FRP. Det provoserer meg enormt, for det finnes jammen meg TUSENVIS av dyktige lrere i Norge som utfrer en av samfunnets aller viktigste oppgaver. forberede barn og unge til mte fremtidens utfordringer med utdanning og kunnskap.



De aller fleste lrerne der ute p alle norske skoler er fantastiske ressurser vi m og br ta bedre vare p. sitte og hre Unge Hyre og FpU i skoledebatter si at elever bde skal f gi karakterer til lrerne og at de skal bli lettere sparke opplever jeg som tpelige forslag. De tegner et bilde av lreren det er vanskelig kjenne seg igjen i. At sentrale politikere er med p snakke ned et av de viktigste yrkene i dette landet er tragisk. Det verste er at de tegner et falskt bilde av virkeligheten der ute som etter ha blitt repetert s ofte, ligger an til vre en sannhet blant folk. En sannhet fjernt fra virkeligheten.



Mange har talt for lrerevaluering. De bl har gjort dette om til en kamp for la elevene gi karakterer p lrerne, som et slags bingospill hvor lrerne fr terningkast. Fr vi bedre lrere av skyve fram ukvalifiserte tall, eller br man faktisk kreve konstruktive tilbakemeldinger som kan vre med forbedre lreren? Et tall sier s vanvittig lite om hva som eksempelvis elevene nsker endring rundt. Karaktersystemet er lagt til grunn for rangere elever i opptak, og viser hvilken mloppnelse eleven har vist. Hvorfor skal man rangere lrere? Lrerne er like forskjellige som det hver enkelt elev er, og et rangeringsystem vil ikke klare ta hensyn til forskjellene i lrernes mte drive undervisning p. Jeg har stor tillit til norske elevers modenhet, men ser ikke helt at det tjener hverken dem eller lrerne ha et evalueringssystem som ikke stiller krav til dokumentasjon og grunnlag for den endelige vurderingen. Da bommer man p mlet om at elevene kan bidra til gi tilbakemeldinger som gjr lreren bedre. Det er forvrig like lite hensiktsmessig innfre karakterer i barneskolen, fordi dette bare er en avsporing fra et nske om at lrerne skal gi foreldre og elever et bedre bilde p elevens mloppnelse og prestasjoner.



Norske lrere er dyktige, og Norge trenger 18 000 flere lrere bare de neste 7 ra. En retorikk som tar utgangspunkt i at norske lrere er drlige og hindrer elevenes faglige utvikling skaper ikke bedre lrere. snakke om at elever skal f drmmelrere i fremtiden levner ikke mye re til alle de lrerne som gjr en enorm innsats hver dag. Skal vi ha gode lrere ogs i fremtiden m vi endre fokus. Vi politikere m gi lreryrket strre status enn vre mottaker for all kritikk som gis til skolen bare for hente stemmer fra elever og foresatte. Det viktigste vi kan gjre for statusen er gi lrerne mer rom for drive god undervisning. Vi m fri dem fra papirarbeidet som ikke er undervisningsrelevant.

Konkurranse i barneskolen som Hyre og Frp tar til ordet for skaper bare vinnere og tapere. Konkurranse kan de drive med senere i livet. Det man m satse p i skolen, er flere lrere per elev! Frst da kan man bedrive reel tilpasset opplring - enda mer enn det gjr i dag. Det er s mange utrolig dyktige lrere i dette landet, men nr du har 30 elever i klasserommet, bli det vanskelig favne om alle, og gi de den tilpassede undervisninga de har krav p.

For senterpartiet er det ikke gitt at en 5-rig masterutdanning er svaret p flere gode lrere. Nr det er noe det butter p hos en lrer, s er det gjerne evnen til lre bort heller enn kunnskapen. Lrerne har ikke behov for flere studiepoeng i akademiske fag, de har behov for bedre veiledning og kompetanse i hva lreryrket innebrer. Vi m heller hjelpe de nye lrerne til ha nok trening i lre bort den kunnskapen de har. Vi mener det er viktigere med god etter- og videreutdanning enn et langt grunnlp. Her er kjernen: lrere er pedagoger, ikke forelesere i Statsvitenskap p Blindern. Man lser ikke et problem med mer av det samme. Man pser ikke p med flere r eller lengre skoledag. Man tar problemet ved rota. Alts det er innholdet i lrerutdanninga som trenger forbedring.

Avslutningsvis vil jeg dele en bekymring. Jeg er bekymret for at altfor mange foreldre forventer at skolen skal st for barneoppdragelsen. Det kan ikke vre slik at systemet skal ta foreldrenes ansvar. Det vil gi oss en enorm utfordring i fremtiden. Den grunnleggende oppdragelse skal man f i hjemmet. Foreldre m ta seg tid til gjre lekser sammen med barna. Ikke bare for hjelpe til med lring og gode arbeidsvaner. Det handler ogs om kontakten mellom foreldre og barn.



Det handler om ja eller nei til norsk matproduksjon!

Paul Joakim kaller oss proteksjonistiske i sitt tilsvarp mitt blogginnlegg om ostetollen (tolltull fra Unge Hyre).Vi kaller det forsvare norske interesser, norske arbeidsplasser, norsk verdiskapning, opprettholdelse av kulturlandskap og norsk sikkerhetspolitikk.


Unge Hyre snakker om en verden i krise. Ja, det er en verden i sultkrise! Da er frste bud klare og brdf egen befolkning, ikke la de hyre herrer i de ulike fattige landene ta all fortjeneste. Det er EU som driver usolidarisk handelspolitikk med sin eksportsubsidiering av landbruksvarer. De dumper maten p det afrikanske markedet, slik at lokale, fattige afrikanske bnder har problemer med komme inn sitt innenlandske marked! Vi burde heller brukt mer p bistand slik at befolkningen i de fattige landene lrer seg produsere sin egen mat!

S er det veldig satt p spissen fra Sandy her, fordi vi hjelper ikke de fattige landene med fjerning av vr ostetoll. De dette gr ut over er fortrinnsvis Danmark. Er dansk konomi drlig? Nei. Det dreier seg bare om tapt eksport til Norge p hyst 118 millioner kroner, iflge en utredning fra svenske landbruksmyndigheter. Det er ogs en realitet at uten tollendringene ville 4000 norske melkebnder blitt skvist ut av danske bnder, som har mye lavere produksjonskostnader. Dette ville igjen rammet meieriene og distribusjonsleddet. Endringene i tollsatsene er ikke srinteresser og tyveri fra fellesskapet til matprodusentene. Dette er snakk om ren verdiskaping!
S da fr du velge da Paul Joakim; 118 millioner til Danmark eller nedleggelse av 4000 norske melkebruk? 118 millioner er brdsmuler. Og grunnen til at Norvegia og Jarlsberg kan ha produksjonsvekst er nettopp pga. beskyttelse gjennom tollvernet.

Det er p tide at Unge Hyre forstr at det koster mer produsere mat i Norge enn i resten av Europa. Prisene her en generelt hyere, bde nr det gjelder utstyr, bygg, produskjon.. osv. Om ikke vi har disse tollsatsene hadde norsk landbruk vrt nedlagt i store deler av landet. Men det er kanskje det Unge Hyre vil.

Det var langt fra et enstemmig EU-parlament som stemte for resolusjon om at Norge burde fjerne tollsatsene p ost og kjtt. Det var den bl flertallsfraksjonen i EU-parlamentet som fikk gjennom resolusjonen. Den grnne fraksjonen kom med en motresolusjon som ga Norge full sttte!

S snakker du om fiskeri og havbruk, at du er redd for eksporten av fisken vr. Dette er skremselspropaganda fra Unge Hyre. Det har aldri gtt bedre for den norske laksen enn under den rdgrnne regjeringa, det til tross for tollsatsene p enkelte varer som sikrer vr sjlforsyning.

S hva vil Unge Hyre nyaktig at norske bnder skal gjre for overleve? Og forslag s vage som; "vr kreativ eller tenk nytt" holder ikke fra hyresiden. Vr litt kreativ selv. Fortell n alle norske bnder konkret hva de skal gjre for klare overleve av produksjonen av den viktige norske maten. Jeg venter i spenning!

Tolltull fra Unge Hyre!

EU-parlamentet gikk torsdag hardt ut mot Norges kte tollsatser p ost. De har ftt deres fremste lpegutt i Norge, lederen i Unge Hyre til kaste seg inn i debatten. Vi kan lese i et oppslag i Nationen at EU-lpegutten sier at vedtaket gjr det ekstra viktig for Hyre fjerne denne tollen s kjapt som overhodet mulig. At Hyre er glad i EU og aller helst vil melde oss inn i unionen, det visste vi fra fr. Men det forundrer meg at Unge Hyre mener det er viktigere gjre EU fornyd enn sikre den norske matproduksjonen. Det gjr meg derfor ekstra stolt av representere et parti som trr st opp mot den Europeiske Unionen!

Det andre argumentet til EU-lpegutten Paul Joakim Sandy, er at han mener en fjerning av ostetollen, vil redde Europa fra den konomiske krisen. Jeg tror nok det er litt mer enn ostetollen som skal til for f Europa p rett konomisk kjl.

Regjeringen med Senterpartiet i spissen har vist handlekraft nr de har forandret fra kronetoll til prosenttoll for enkelte landbruksvarer. Det gjelder for faste oster, biff og filet av storfe og lammeslakt. Forslaget har skapt stor debatt, det viser at mat er viktig for folk. Og det var et ndvendig grep. Beregninger viser at 4000 melkebnder ville blitt ndt til avvikle sin produksjon om ikke denne tollen p blant annet ost ble innfrt. 4000 melkebnder tilsvarer antall melkebnder p Vestlandet, Nord-Norge, Agder og Telemark. Hvordan landbruk ville man da hatt igjen?

Hvorfor er da Unge Hyre s sure for tollendringen? Det som er realiteten er at de slettes ikke opptatt av tollen p de ulike franske spesialostene det ofte snakkes om i denne debatten. De er opptatt av tollen p vanlig gulost. Formlet med tollendringen er redusere importen av industriprodusert hvitost. Det er ikke mangfoldet av oster i norske butikker som rammes.

Hvorfor er de s opptatt av tollen p gulosten? Fordi de hadde oppdaget at med den gamle tollsatsen (fast kronebelp per kg uten inflasjonsjustering) s kunne de kjpe gulost fra utlandet og som inkludert toll kunne konkurrere med den norske osten p pris. Rema 1000 og gjengen kunne i forhandlinger med for eksempel Tine diktere prisen og true med erstatte norsk ost med dansk gulost om de ikke fikk viljen sin. Uten tollendringene ville 4000 norske melkebnder blitt skvist ut av danske bnder, som har mye lavere produksjonskostnader. Dette ville igjen rammet meieriene og distribusjonsleddet. Endringene i tollsatsene er ikke srinteresser og tyveri fra fellesskapet til matprodusentene. Dette er snakk om ren verdiskaping!

Hvorfor synes jeg og Senterungdommen at toll er bra? For det frste er det rett og slett fordi at vi digger norsk mat! S skal vi ikke undervurdere viktigheten av ha en egen matproduksjon i dette landet. Vi tar det liksom litt for gitt fler jeg. Vi har bnder som sliter hver dag for at vi har den trygge gode norske melken, osten, kjttet, kornet og grnnsakene p bordet hver dag. S var det dette med prisen. Unge Hyre klager over at mat er s dyrt i Norge, og at vi burde pne for mer import og fjerning av tollmurere fordi maten er s mye billigere i utlandet. De burde snart lre seg relaterer prisene til inntektsnivet.

pne for fri handel over landegrensene ville vre legge ned norsk matproduksjon og ikke minst kulturlandskapet. Vi har et utfordrende geografisk land, et utfordrende klima og en ganske mye hyere gjennomsnittlig inntekt enn andre land. Da er det ganske logisk at det koster mer produsere mat i dette landet, og da er det ogs ganske logisk at denne maten blir litt dyrere. Men den prisen er jeg villig til ta for opprettholde den norske matproduksjonen.

Prisen kan heller ikke kalles dyr i norsk sammenheng. Vi er et av de landene i Europa som bruker minst penger p mat. Vi bruker i dag drye 11 prosent av vr husholdningsbudsjett p mat, det viser at vi har det temmelig godt her i landet. S denne toll-debatten som Unge Hyre her drar opp er etter min mening bare tull fra de unge bl. De 11 % vi bruker p mat i dette landet mener jeg er velbrukte penger. Den utgiftposten som ker mest i norske husholdninger er feriereiser. Unge Hyre slipper derfor bekymre seg for den konomiske krisen i Europa, fordi alle vre feriereisene vre til Europa og pengene vi legger igjen der bidrar nok mer p den europeiske konomien enn hva ostetollen gjr. Vi nsker EU-lpegutten god tur til Brussel hvor neste oppdrag for utenlandsk lobby venter han.

ES har gjort Norge til Europas tygdekontor!

Det har den siste tiden vrt stor oppmerksomhet rundt den nye lovendringen rundt trygdeutbetalinger til ES-innvandrere. 1. Januar 2012 ble lov om sosiale tjenester endret slik at ES-innvandrere fr full tilgang til det norske velferdssystemet. Det mener jeg vil gi Norge mange utfordringer. Gjr vi ikke grep snart ender vi opp som Europas trygdekontor!

I dag er reglene slik at straks ES-borgere som har ftt jobb, fr man et registreringsbevis hos politiet. Dette beholder de selv om de mister jobben. Dette registreringsbeviset gir de rett p sosialstnad p lik linje med nordmenn, uten noen form for tidsbegrensning. Det er heller ingen regler for tilbakekalle dette registreringsbeviset.

Resultatet av reglene vi blir plagt gjennom ES-avtalen fikk vi se forrige uke. Da fortalte NAV-sjef Sigurd Reggen at man det siste ret hadde sett en firedobling i antall sknader om sosialhjelp fra ES-borgere. kningen i sknader om sosialhjelp fra ES-borgere vil ikke komme til snu, tvert i mot. Det er viktig vre klar over at eksport av trygdeordninger ikke er et problem som kun gjelder i Norge. Dette rammer flere av landene som er underlagt EUs lover. Jeg frykter at det siste rs utvikling bare er begynnelsen p det som vil vre en eksplosjon av utgifter for Norge. Nr konomien i Europa gr s drlig blir det svrt lnnsomt komme til Norge og ske trygd. For europeere med lave lnninger er det nesten dumt ikke gjre det. Men problemet er at Norge ikke kan redde Europas konomi ved sette europeere p trygd.

I den siste tiden har bde Danmark og Storbritannia forskt legge begrensninger i ES-innvandreres nrt ubegrensede rett til nasjonale velferdsgoder. Begge landene har ftt EU i mot seg. Danmark tapte for eksempel saken mot EU-kommisjonen hvor Danmark nsket innfre et to-rs oppholds-krav i landet fr man fikk fulle rettigheter til barnetrygd. EU tillater ikke hvert land ivareta nasjonale hensyn. For at vi skal klare ta vare p den norske velferdsstaten m vi ivareta nasjonale hensyn.

Det er ikke norske politikere som har skapt velferdsstaten. Det er det tvert i mot vanlige arbeidstakere som har gjort. At norske politikere sitter stille og ser p at stadig flere av skattekronene slses bort er uakseptabelt. srge for at norske skattekroner blir brukt til det de er tiltenkt handler om vise folk en grunnleggende respekt. Velferdsstaten er et spleiselag bygget opp av gjensidig tillitt. Den tillitten er det vi som politikere som m bevare. N m vi trre ta debatten om hvor inngripende ES-avtalen faktisk er blitt. Avtalen er i dag reelt sett s si det samme som et medlemskap i EU, noe det norske folk har sagt nei til to ganger.

Vi i Senterpartiet vet at problemene rundt norsk trygd ikke vil forsvinne. De vil kun ke! Norske myndigheter m trre st opp mot EUs overstyring av velferdssystemet vrt. Politikere som Siv Jensen m ogs trre ta tak i dette, og ikke bare si at problemet er der. Kom med lsningene, og ikke bare snakk om problemene! Senterungdommen mener tiden er inne for en reell debatt om det faktiske innholdet i ES-avtalen, en debatt verken Siv, Jens eller Erna trr ta tak i!

Venstre vil rasere petroleumsnringen!

Skei Grande sier det er en katastrofe at ungdom velger utdanning innen petroleumsnringen, jeg mener det er en katastrofe at man kan mene noe slikt.

Jeg synes det er synd at Norges viktigste nring blir rakket ned p i s stor grad. Norge er verdensledende p utvikling og kunnskap innen olje og gass. Det er synd Venstre vil stoppe denne utviklingen. Oljen og petroleumsnringen er enda fremtiden for dette landets nringsutvikling og inntekter. Jeg synes det er synd at oljenringen blir snakket ned av Venstre slik som Grande n gjr. Nringen har skapt Norge til en velferdstat, og den vil forhpentligvis fortsette srge for at vi er et av verdens beste land bo i.

Nr Skei Grande bruker s sterke ord som at at det er katastrofalt at ungdommen utdanner seg innen petroleumsnringen s stiller jeg store sprsmlstegn ved kunnskapssatsingen i det partiet som prver fremstille seg som kunnskapspartiet. En oljenring basert p mangel p kunnskap ville vre ganske katastrofalt.

Utdanning innen olje begrenser seg ikke bare til olje, mange grener berres. Utdanning innenfor petroleum gir ogs kunnskap og utvikling p andre omrder, og da srlig i den fornybre nringen som vi utvikler offshore. Uttalelsen til Grande mener jeg er katastrofal og nedrakkende om den veldig nyttige og verdensledene kunnskapen Norge har opparbeidet seg innenfor nringen. Det er et slag mot den viktige jobben og den velferden Norge har opparbeidet seg nettopp gjennom kunnskap for ta naturressursene vre i bruk p en mest mulig forsvarlig mte.

Det er selvsagt viktig at vi ogs utdanner ungdom innen den fornybare nringen. Men det gjr vi ikke ved snakke ned den kunnskapen og utviklingen innenfor olje og gass som vi er s gode p. Vi trenger kloke hoder i alle nringer i Norge, det burde ogs Grande og Venstre forst.

Jeg vil i motsetning til Grande heller oppfordre ungdom til nettopp velge utdanning innenfor olje og gass for utvikle kunnskapen bde innenfor miljhensyn, utvikling og sikkerhet. Olje og gass vil det nemlig fortsatt vre behov for uavhengig av hva Venstre mtte pst. Da m Norge fortsette utdanne unge til utvikle nringen videre.

Norsk gass som klimalsning!

Norsk gass er et av de viktigste bidragene Norge kan bidra med globalt for f ned klimautslippene. bygge opp et energisystem krever en rekke store investeringer over lang tid, og Senterungdommen mener Norge her skal g i front. Men vi m ogs vre tydelig p at den fossile energien som verden uansett vil ha behov for blir produsert, distribuert og brukt p en mest mulig energieffektiv og klimavennlig mte.

Det er ikke er noen tvil om at verden m ke sin produksjon av fornybar energi og bruke denne til erstatte den fossile energibruken p sikt. Bde EU og Norge har satt seg ambisise ml for sin klima- og energipolitikk. Dette innebrer at det er vedtatt at det skal gjres store utslippskutt, energieffektivisering.
Jeg mener norsk gass har en viktig rolle i rene fremover. kt bruk av naturgass i stedet for kull er en rask og billig mte redusere klimagassutslippene p i Europa. Gass er det mest miljvennlige av de fossile energikildene. Erstatning av kull med gass i kraftproduksjon kan gi mer enn en halvering av klimagassutslippene, og ogs lavere utslipp av svovel, NOx og partikler, og det uten at prisen p strm vil ke.

Med stor utbygging av solenergi og vindkraft ker ogs behovet for balansekraft. Vi trenger alltid en reservelsning nr det er vindstille eller nr sola ikke skinner. Storstilt dansk vinkraftutbygging har for eksempel blitt muliggjort ved bruke norsk vannkraft som reserve. Men selv om Norge har mye vannkraft, er det langt fra nok til kunne levere balansekraft til hele Europa. Senterungdommen mener gass har potensial til spille denne rollen.

Norge har en sentral plass i Europas gassforsyning med en markedsandel p 20 %. Energimengden i gasseksporten utgjr 1200 TWH. Og vi kan levere mer gass hvis det bare er ettersprsel i markedet. Mer en 70 % av gassressursene er enda ikke produsert. Senterungdommen mener at Norge her har en unik mulighet til ta en ledende posisjon. Nrhet til markedene og vr effektive infrastruktur gjr norsk gass konkurransedyktig. Sju rrledninger til fire land gir norske produsenter tilgang til hele det europeiske markedet.
Senterungdommen mener vi m sende ut tydelige signaler til EU og resten av verden om at norsk gass er et stort bidrag i klimalsningen. Slik som det er n s skviser billig amerikansk kull mer miljvennlig norsk gass ut av det europeiske markedet.

EUs ordning med kjp og salg av kvoter for utslipp av karbon, ETS, som Norge har sluttet seg til, skulle egentlig gjre det svrt s dyrt slippe ut klimagasser. Men det er s stort overskudd p CO2-kvoter at prisene for slippe ut karbon til atmosfren er i bunn, og ordningen er nesten i ferd med kollapse.

Senterungdommen mener norsk gass er en god bro over til lavutslippssamfunnet. Vi ser at grunnet lave priser p kull s blir gass utkonkurrert ogs i Europa. Det m tas intinativ til internasjonale avtaler som gjr det dyrt vre miljverstning.

Valgfrihet til selv sl sammen kommuner!

Hvor mange kommuner skal Norge ha? Debatten om tvangssammensling er i gang igjen. Frp og Hyre tar til ordet for halvere antall kommuner i Norge ved bruk av tvang. Senterungdommen er for sammensling s lenge kommunene selv nsker det. Det er innbyggerne selv som eventuelt skal ta avgjrelsen, uten innblanding fra myndighetene. At FrP og Hyre skal lse seg inn p Stortinget tegne et nytt kommunekart er et slag mot lokaldemokratiet. Enda mer frustrerende er det hre Hyre og FrP bruke ordet valgfrihet i en hver setning nr det kommer til politiske budskap, hvor ble valgfriheten av i kommunesammenslingsdebatten?

Det er skuffende at sentrale FrP- og hyrepolitikere vil overstyre lokaldemokratiet. Det er et paradoks g inn for tvangssammensling, og samtidig st sterkt p liberale verdier om mindre statlig styring. For dette handler om lokaldemokrati. Tvangssammensling er et slag mot en av de viktige grunnverdiene som velferdsstaten Norge er bygd opp p - beslutninger skal tas nrmest den det gjelder. vre mot sammensling kan ogs vre selvmotsigende. Vi skal ikke tvinge folk til desentralisering. Derfor er det viktig igjen presisere at det er tvang vi er imot.

Ingen kommuneversting

Norge er ingen kommuneversting, slik de borgelige prver fremstille det. Frankrike har 22 fylker, men over 36 000 kommuner. Omfattende sammenslinger har flere ganger blitt forskt gjennomfrt, men blitt stanset lokalt hver gang. Dette indikerer at det er innbyggerne i hver enkelt kommune som har de beste forutsetningene for beslutte sammensling, nettopp fordi det er de som vet hvor skoen trykker.

Frp/Hyre sammenligner norsk kommunestruktur med vre naboland. De argumenterer med at vi har dobbelt s mange kommuner som Sverige og Danmark til sammen, og det er tydelig at de nsker tilsvarende reduksjon. Senterungdommen mener Frp/Hyres tilnrming til dette sprsmlet er grunnleggende feil.
Sverige har vrt preget av en svrt liberal sentraliseringspolitikk. Dette gikk hardt utover kommunestrukturen, og medfrte en reduksjon i antall kommuner fra 1000 til dagens niv mellom 1952 til 1974. Konsekvensen av dette er at kun 10 % av den svenske befolkningen bor nord for Stockholm i dag - det finnes ingen reelle valgmuligheter. Sagt med andre ord; store deler av Sverige ligger de og ubrukt, og vi m stille oss sprsmlet: er det et slikt Norge vi nsker?; en stat som med tvang styrer folk inn til sentrale strk og gjr at 90 % av befolkningen skal bo p stlandet?

Den danske fiaskoen

Som kjent har Danmark gjennomfrt en omfattende kommunereform. I 2007 ble antallet kommuner redusert fra 271 til 98, i hp om redusere byrkratiet og rasjonalisere offentlig sektor. En evaluering utarbeidet av revisjons- og rdgivingsbyret Deloitte viser imidlertid at resultatet er det stikk motsatte. I stedet for frre byrkrater, har danske kommuner ftt flere.
I september 2008 fremla Deloitte rapporten Kommunalreformens effekter, der virkningene av reformen ble gjenomgtt. Rapporten var knusende. I stedet for en reduksjon i antall administrative rsverk i kommunene, sitter Danmark igjen med 1650 flere administrativt ansatte etter kommunereformen. De samlede utgiftene til administrasjon kte med 920 millioner kroner. Mlet var alts mindre byrkrati

Det er ikke strrelsen det kommer an p

Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomfrte i fjor en underskelse hvor de spurte 12.000 nordmenn om tilfredsheten med kommunale tjenester som helse og skole. Resultatet var entydig. De som bor i kommuner med under 5000 innbyggere er mest fornyd. Minst fornyd, derimot, er innbyggerne i landets fire strste byer. Mens de store kommunene leder p samferdsel og jobbmuligheter, gjr de sm det best p kjerneoppgavene oppvekst og omsorg. Dette viser alts at man ikke kan sette likhetstegn mellom sammensling og kvalitet. Politikernes aller viktigste oppgave skal vre sikre innbyggerne et trygt og stabilt velferdstilbud.

Frivillighet - best for alle parter

Sammensling med bruk av tvang mter motstand i folket. "Symbolske" folkeavstemninger som har vrt avholdt, blir sjelden eller aldri tatt hensyn til. Ordninger som ikke har dekning i folkeviljen skal ikke gjennomfres. Vi m ogs huske at Norge er et langstakt land, som i seg selv vil vanskeliggjre for store endringer. Frivillig sammensling er det beste alternativet. Vi har sett gode eksempler som Kristiansand og Frei, og Indery og Mosvik. Begge hadde senterpartiordfrere ved sammenslingen.
Det lukter sentralisering av dette forslaget. Tvangssammensling vitner om et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikerne. Store enheter drukner demokratiet. Et slikt Norge vil ikke Senterungdommen ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.

Lat ungdom?

Utspillet mitt om at norsk ungdom i dag er for bortskjemte og kravstor, har skapt debatt og det er bra. Jeg kommer ikke til g vekk fra de pstandene jeg har kommet med, snarere tvert imot. Mange unge verdsetter ikke viktigheten og verdien av ha en jobb slik man gjorde fr og vi ser at frre har jobb ved siden av studier eller i ferier. Dette mener jeg er et faresignal og et tegn p en stadig hyere forventning om at systemene vil fikse. Her er det ogs viktig trekke inn foreldre og foresatte og deres del av ansvaret for viderefre gode holdninger fra en tidlig alder.

De siste dagene har jeg mtt AUF og Eskil Pedersen i debatt og det skuffer meg stort at Pedersen argumenterer med at prosentveksten av unge ufre er veldig lav. Det er en realitet at prosentveksten av unge ufre er veldig lav, men tallet p unge ufre vokser. Dette er et faresignal som Senterungdommen tar p alvor. Vi ser i ulike samfunn at mange unge i dag er alt for lat, og at de rett og slett ikke orker jobbe fordi trygdeytelsene er s gode. For meg og Senterungdommen handler dette om hjelpe enkeltmennesker ut i jobb, uavhengig av hvor stor prosentandelen er. Antallet unge ufre vokser og dersom dette vil fortsette s kommer det norske samfunnet til f utfordringer. Dette er en realitet Eskil Pedersen br ta innover seg. I perioden fra 2011 til 2012 ble nesten n person ufretrygdet i timen. En tredel av de 7666 nye ufrepensjonistene var mellom 18 og 39 r viser tall fra NAV. Vi ser at tallet p de som mottar arbeidsavklaringspenger ogs ker. Denne trenden m vi snu.

Jeg skal vre enig med Eskil Pedersen i at vi br forebygge mot at flere blir ufre eller ikke tar seg jobb. Hyest p prioriteringslisten er f de unge til fullfre den videregende skolen. Det blir viktig, men samtidig mener jeg vi m ta et oppgjr med enkelte som gr under gruppen unge ufre. Jeg er sikker p at mange av disse kan jobbe. Mange vil nok ogs ut i jobb, og da m vi hjelpe dem. Det er fortsatt mange som snylter p systemet, og det fikk vi en rapport om for bare noen f dager siden.

Det er igjen viktig for meg ppeke at de som har krav p stnad fortsatt skal f det. Det finnes folk som uten tvil har krav p stnad fra NAV. Det er samtidig legitimt stille sprsml ved kningen av antall unge som mottar stnader fra NAV. Debatten om ungdom som velger nave er etter Senterungdommens mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. P sikt kan frafallet av ungdom i arbeidslivet skape store utfordringer for brekraften til vr fremtidige velferdsstat.

Det er ogs et faktum at leger stadig oftere blir bedt om skrive ut sykemelding for bagatellmessige forhold. Jeg oppfatter det som om stadig flere har mindre skrupler ved utnytte systemet ved vre lat eller urlig. Det m derfor bli strengere krav ogs her. Folk som har forutsetninger for komme seg tilbake i arbeidslivet, m i strst mulig grad motiveres til det.

Tiltak og holdningsendringer er stikkord for lse utfordringene. Arbeidsgiverne m ta et strre samfunnsansvar og trre satse p arbeidstakere som har problemer med komme inn p arbeidsmarkedet. Det br vre mulig lage skreddersydde ordninger som gjr at alle arbeidstakere kan utnytte sin arbeidsevne optimalt. Slike ordninger kan vre alt fra tilpasset stillingsstrrelse og arbeidstid, universell utforming p arbeidsplassen eller tilpassede arbeidsoppgaver. Utfordringene er helt klart mange, men det er lsningene ogs. Vi m tak i denne gruppen n for f de som kan ut i arbeid.

NAV-systemet br gjennomg sin saksbehandlings- og oppflgingspraksis. Flere av NAVs stnader br ha strengere vilkr knyttet opp mot aktivitet hos mottaker. Dette med noen viktige unntak. Det er viktig at saksbehandlere kan bruke disse kravene aktivt for f stnadsmottakere ut i jobb eller annen aktivitet. NAV m ha hovedfokus p motivere folk ut i arbeid. Dette m gjres for samfunnet, men Senterungdommen har en sterk tro p at denne aktiviteten er bra for selvflelsen til hver enkelt og en glede av en aktiv hverdag.

Som politikere har vi faktisk et stort ansvar for gi unge med nedsatte funksjonsevner mulighet til leve av egen inntekt. Senterungdommen mener derfor at ufretrygd ikke br innvilges til personer under 40 r med mindre det er penbart at personen ikke vil komme ut i arbeid. Utbetaling av konomisk sosialhjelp m i strst mulig grad kombineres med krav om aktivitet. Senterungdommen mener kommunene br benytte seg av lovverket som pner for stille vilkr for utbetaling av sosialhjelp. Dette for unng passivitet og vedvarende fattigdom.

Vre velferdsordninger bygger i stor grad p tillit mellom hvert enkelt menneske og samfunnet. Det er uakseptabelt nr enkelte misbruker velferdsytelser og derfor er det viktig med strenge reaksjoner mot alle typer svindler p trygdesystemet. Samtidig m NAV ta hensyn til at enkelte kan gjre feil og utvise ndvendig skjnn for lse denne typen saker.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nvrende og fremtidig breevne. Det er et ml om f flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere som finansierer velferden. Flere hender i arbeid vil vre den viktigste lsningen p vre utfordringer. For f til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og fellesskapets beste!

Norsk ungdom er blitt for kravstore!

Flere og flere av norsk ungdom som i dag vokser opp er blitt for kravstor med tanke p komme seg ut i jobb. Norges velferd gjr oss late, og den unge generasjonen som n vokser opp er fdt inn i et enormt velstende land som gir utfordringer. Forventingene om at "systemet" fikser opp for oss er dessverre en holdning vi ser hos mange unge i dag.

Vi m ha strre fokus p individets eget ansvar for og selv komme seg ut i jobb, og samtidig understreke at de aller fleste i samfunnet kan bidra med noe. Det er viktig ppeke at de som har krav p stnad fortsatt skal f det. Det finnes folk som uten tvil ha krav p stnad fra NAV. Det er samtidig legitimt stille sprsml ved om utviklingen av det kende antall unge som mottar stnader fra NAV. Debatten om ungdom som velger "nave" er etter min mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. For mange ungdommer snakker i dag om at de skal ut "nave" etter de er ferdig p skolen. P sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for brekraften til vr fremtidige velferdsstat. Jeg tror vi ogs m stille sprsmlstegn ved unges krav til sin frste jobb. Norsk ungdom er blitt for kravstor. En butikkjobb er for mange ikke godt nok lengere. Fra 2004 til 2013 har antall unge ufre mellom 18 og 19 doblet seg. Vi ser ogs at i gruppen 20 til 29 r s har antall unge ufre ogs kt betraktelig. Det er et varsku vi m ta p alvor.

NAV-systemet m ogs gjennomg sin saksbehandlings- og oppflgningspraksis. Med noen viktige unntak br flere av NAVs stnader ha strenge vilkr om aktivitet fra mottaker knyttet til seg. NAV m ha som hovedfokus hele tiden motivere folk ut i arbeid. Aktiv samhandling mellom kommuner og lokale bedrifter er ogs ndvendig. En ting er at dette m gjres for samfunnets del, men jeg har ogs en sterk tro p at det komme ut i aktivitet er bra bde for den enkeltes selvrespekt, selvflelse og glede av en aktiv hverdag.

Et svrt viktig poeng i denne debatten er hvordan systemet stiller forventninger til individet. Hvis en person blir mtt med forventinger, blir det lettere tro at man har evnene som skal til for oppfylle disse. Dette kan vre med p skape kt selvtillit hos den enkelte. Etter min og Senterungdommens mening er det bra at samfunnet sier; ja - vi forventer at du bidrar!

Tiltakene ovenfor vil bde n og i fremtiden vre helt avgjrende for f folk ut i arbeid. Storsamfunnet skal gi trygghet og et konomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere. Folk skal gis mulighet til leve verdige og meningsfylte liv. Likevel er det min klare mening at vi ikke m komme til en punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp. Vi er ndt til f et strre fokus p at individet selv har et personlig ansvar for eget liv. Den enkelte br oppfordres til ta initiativ for sin egen fremtid og for samfunnet som helhet. Det hjelper ikke med gode saksbehandlere eller samarbeidsvillige arbeidsgivere dersom man selv ikke nsker bidra. Den enkelte m forst at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv, men bygges av den totale arbeidsinnsatsen i landet. - inkludert frivillig innsats.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nvrende og fremtidig breevne. Det er om gjre f flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil vre den viktigste delen av lsningen p vre utfordringer. For f til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og felleskapets beste.

Jeg elsker landbrukssubsidier!

Landbrukssubsidier har blitt et negativt ladet ord. Ene og alene for at enkelte politiske parti i Norge har bestemt seg for det. Men er disse landbrukssubsidiene egentlig s ille som man skal ha det til? De sikrer oss trygg norsk mat, de sikrer oss kortreist mat, de sikrer at Norge ikke gror igjen, de bidrar til opprettholde det flotte kulturlandskapet som vi er s stolte av og de er med p sikre at verden har mat. Vi gr inn i en viktig tid nr vi n skal forhandle om jordbruksoppgjret. Bndene har lagt frem sitt krav p 1,97 milliarder kroner. Jeg sttter dem.

Mange i Norge i dag tar for gitt at det er matvarer i butikkhyllene hver dag. n milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise p gang. Vi vet ogs at prisen p rvarer vil fortsette stige, og at verdens befolkning vil ke i de nrmeste rene. Det antas at det vil vre minst ni milliarder mennesker p jorden i 2050. Dette innebrer at vi m mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for kunne brdf en stadig voksende verdensbefolkning. Ogs i Norge vil befolkningen ke i de neste rene. Som en flge av denne utviklingen m vi legge til rette for ke den norske matproduksjonen og basere den i strst mulig grad p norske ressurser.

Prognosene viser at innbyggertallet i Norge vil ke til ca 5,7 millioner i innen 2030. Dette er hele 20 pst. flere innbyggere enn det er i dag. Strre usikkerhet knyttet til import av mat taler for at vi m heve matvaresikkerheten ved ke selvforsyningsgraden. Trken i Russland, svake avlinger i Mellom-Amerika, flom i Australia og usikkerhet i Sr-Amerika frer til sterkt kende matpriser. Slike situasjoner vil utvilsomt oppst igjen. Flere innbyggere i Norge og kt egenproduksjon av mat vil innebre at matproduksjonen m ke betydelig innenlands. En befolkningskning p 20 pst. innen 2030 og en kning av egenproduksjon p eksempelvis 10 prosentenheter i samme tidsrom, betyr at matproduksjonen m ke med vel 40 pst. Skal vi kunne n et slikt ml, m utviklingen i landbruket endres betydelig. Jeg mener at alle land har rett og plikt til produsere mat til egen befolkning. Det er derfor ndvendig ke den norske matproduksjonen, det er ndvendig begynne med hedre jobben som bndene gjr og det er p tide ke lnningene til de som i dag s si jobber p dugnad for at Norge skal ha norske matvarer i butikkhyllene.

Det gjr meg forbanna hre andre snakke om at vi bare skal kutte ut sttten til bndene. Bndene fr ikke s mye sttte fra den norske stat som enkelte hevder. Nr man ser hva bndene fr i sttte sammenlignet med hvor mye VI fr igjen av dem, s er dette et regnestykke som ikke gr opp. Er det s ille betale noen kroner hvert r for ha mat p bordet? For ha norsk mat p bordet? Nei, jeg synes ikke det!

S, over til et annet perspektiv. Hyre og FrP vil med deres politikk legge ned all norsk landbruk og pne for import av alt mulig. Hva vil dette fre til? For det frste vil det fre til en nedleggelse av distriktene rundt om i Norge, for det andre vil byggevare- og matvarekjedene tape p den verdiskapningen landbruket og matproduksjonen skaper og for det tredje s vil det sl ut p turismen.

En annen utfordring er frakt av mat. En s stor mengde av mat som dette er snakk om vil fre til enda mer utslipp fordi den m transporteres over lengre avstander. Maten fr ogs hardere medfart av transporten og m sprytes opp med alle slags mulige midler for overleve til bestemmelsesstedet. Hva kan dette fre til? Vi ser det i Europa og vi ser det i resten av verden. Norge er det landet i verden der det er minst utbrudd av sykdommer som kommer fra mat. Vil vi risikere sette helsa til det norske folk i fare p grunn av importert mat?

Enda et moment. Norge, landet med den fine naturen. Det norske kulturlandskapet. Den norske fjellheimen. Et land som vi er s stolte av. Norge har ikke alltid vrt slik det er p kartet og det kommer ikke til forbli slik for alltid. Norsk landbruk er en viktig del av vr kultur og vr historie. Det er landbruket som er med p holde naturen i hevd og at den ikke gror igjen av kratt. Dyrka mark er med p skape vrt fantastiske land. Skal vi bare la dette gro igjen?

Vi m bli mer bevisste p ke den norske matproduksjonen og basere den p norske ressurser. For oppn dette m vi fortsette med lfte inntektene til norske bnder og legge til rette for investeringer som gjr det mulig fornye driftsapparat. Norge er et utfordrende land drive landbruk i og det koster oss litt ekstra, men jeg mener det absolutt er verdt det. Verdens rikeste land br ta seg bedre rd til opprettholde det norske landbruket.

Det gr mot jordbruksforhandlingene n. Jordbruket krever til sammen 1,97 milliarder kroner. Kravet skal gi en inntektsvekst p 47.000 kroner per rsverk i jordbruket. Dette vil fre til at blant annet melkeprisen vil ke med 23 re per liter, prisen p lammekjtt vil ke med 3,50 kroner per kilo og kornprisen vil ke med 24 re per kilo. For forbrukeren vil dette bety kte utgifter til mat. Det er p tide skjnne at om man skal ha norsk mat, s m man betale litt ekstra for den. Grunnet et utfordrende klima og landskap vil det alltid koste litt ekstra produsere norsk mat. Med dagens oppgjr vil en gjennomsnittlig nordmann bruke 22 kroner mer p melk, 19 kroner mer p sau- og lammekjtt, 15 kroner mer p poteter og 18 kroner mer p matkorn i ret. Jeg mener at den norske maten er verdt det.