Jeg ønsker meg en kunnskapsminister som står opp mot kampen mot mobbing!

Jeg ønsker meg en kunnskapsminister som står opp mot kampen mot mobbing. Og ikke bare er på forsidene av avisene når det avdekkes alvorlige saker.

Tiltakene du har kommet med er ikke imponerende. Flytting av mobberen og bøter til skolene mener jeg er defensive tiltak som ikke vil løse den enorme utfordringen vi står ovenfor.

Kjære kunnskapsminister.  Jeg er også politiker, men nå snakker jeg ikke som politiker.  Nå snakker jeg som ei som har følt utfordringene på kroppen. Ei som har besøkt en rekke skoler de siste årene for å snakke med elevene, de som føler på utfordringene hver dag, de som kjemper seg gjennom hver eneste time, hver eneste skoledag. Hva sier de? De aller fleste sier: «Jeg vil ha noen som ser meg».

Kjære kunnskapsminister. Vet du at selvmord blant unge voksne er det som tar flest liv i Norge? Hverken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som det selvmord gjør. Og det verste og beste med det hele er at DU kan gjøre noe med det.

Med respekt og melde, så mistenker jeg deg for å ikke ha satt deg godt nok inn i utfordringen. Hvor har du vært alle de gangene en sak IKKE har kommet på forsiden av avisen? Det finnes TUSENVIS av unge som hver dag sliter seg gjennom hverdagen, som med dagens forutsetninger ikke vil komme seg gjennom skolen og heller ikke ut i jobb. Noen blir dessverre  en del av selvmordsstatistikken jeg nevnte ovenfor.

Nå er det på tide å våkne kjære kunnskapsminister, og kjære alle andre politikere på Stortinget i Oslo. Det er på tide å se de unge der ute som sliter seg gjennom hver eneste dag, hver time og hvert minutt. Jeg savner engasjement, jeg savner tiltak og vilje til å gjøre noe.

Løsningen kunnskapsministeren har kommet med den siste tiden er langt fra bra nok.  Langt fra bra nok fordi man her ikke tar noe som helst ansvar. Enten skal man straffe skolene eller så skal man flytte mobberen. Altså, man skal ta tak i problemet etter det har oppstått.

Flytt mobberen sier du, kjære kunnskapsminister. Blir nå alt så mye bedre med å flytte problemet? Jeg mener svaret er nei. For ofte er det ikke en mobber alene, ofte opptrer disse i gjenger og ofte får man ikke avdekt hvem som mobber fordi vi har fått arenaer som sosiale medier hvor dette er vanskelig å oppdage.

For det andre er også ofte den som mobber en som har opplevd mobbing på kroppen selv og har funnet ut at dette er forsvarsmetoden som funker for han eller henne.   I ett hierarki tråkker man alltid nedover.  Med andre ord, å flytte mobberen vil ikke nødvendigvis hjelpe. Det er å fraskrive seg oppgaven som samfunnsutvikler og tilrettelegger for barn og unge.

Så til det andre forslaget ditt. Bøtelegging av skoler. Nok et bevis på at man skal legge ansvaret over på noen andre. Jeg kan til dels være enig at skolene må ansvarliggjøres. Men det gjøres ikke med bøter. Det må gjøres ved at skolene får flere ressurser til å følge opp elvene sine bedre. Færre elever pr. lærer. Først da får læreren mer tid til elevene. Skjemaveldet må også reduseres, mer tid til hver enkelt elev er løsningen.

Det må nå legges mer ressurser i kampen mot mobbing, mer ressurser inn i forebyggende arbeid. Vi må blant annet få fokus på kunnskapsbaserte mobbeprogram.  Over hele verden utvikles systematiske metoder for å håndtere og forebygge mobbing. Forskning som viser hva som fungerer må lyttes til, og lærere i skolen må få anledning til å drive forsøk på løsninger i samarbeid med forskningsinstitusjoner og de må lyttes til når de prøver å formidle hvor skoen trykker.

Vi trenger flere helsesøstre i både barneskolen, ungdomskolen og i den videregående skole. Elever med behov for noen å snakke med møter en lapp på en stengt dør, hvor helsesøster bare er tilstede 1 gang i uken. Det mobbeofre ofte trenger mest av alt er en åpen dør til en person som lytter og forstår. Det behovet er ikke kun på en tirsdag. Det behovet er der på helt andre tidspunkt også.

Rådgiverteam i alle kommuner er også en god løsning. Mobbeofre er en sammensatt gruppe, men de deler ofte et behov for informasjon om veien videre. Hverdagen kan ofte virke veldig låst. Et rådgiverteam i hver kommune med kompetanse innen spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning kan være med på løse floker og vise at fremtiden egentlig ikke er så dyster.

Vi ser også en kobling mellom at elever som sliter litt på skolen ofte er en utsatt gruppe for mobbing. Derfor må spesialpedagoger inn tidligere. Elever med stamming, dysleksi eller andre problemer som gjør at det er ekstra krevende på skolen, er ekstra utsatt for mobbing. Elever med spesielle behov må raskt hjelp.

Kjære kunnskapsminister. Med tiltakene du har foreslått fraskriver du deg et viktig ansvar. For at skolene skal være rustet til å ta tak i utfordringen, må du som øverste leder for barn og unge sin fremtid gi de en grunnmur å jobbe ut i fra. Å komme med forslag om bøter er noe vi kan komme tilbake til når de har grunnlaget de trenger for å gjøre jobben.

Så til en annen viktig ting. Foreldrene. Som foreldre har du et ansvar for å være et godt forbilde for ditt barn. Vær derfor forsiktig med hvordan du omtaler andre eller hvordan du skriver til og om andre på internett.

Utviklingen av sosiale medier har ikke bare fordeler med seg, det er også blitt en ny og attraktiv arena for mobbing. Ofte er det også vanskeligere å finne ut av dette som lærer. Derfor må det også i politiet legges ressurser ned slik at en kan ta tak i de mest alvorlige sakene her, og bevisstgjøre at det man skriver på nett også kan få konsekvenser.

Kjære kunnskapsminister. Det er på tide å se de som ikke blir sett.

Hilsen Sandra.

hits