Jålete nordmenn vil ikke ha "stygg" mat.

Det har vært mye storm rundt den lille søte døde grisen som Arve Juritzen fant i en frysedisk i en norsk butikk. Selv var han helt forskrekket over episoden og vurderer å bli vegetarianer. Han belyser en utfordring. Utfordringen er at det er mange der ute som ikke tenker over hvor maten vi spiser kommer fra. Vi er blitt så jålete i Norge at vi skal ha alt servert i de beste fileter, pakket inn i fine innpakninger. Det er nesten så jeg vil beskylde en del av det norske folk for å ikke vite hvor maten vi spiser faktisk kommer fra.

 

Jeg har siden jeg var tre år stått og tappet blod fra sauene vi slaktet på vår gård. Blodet ble brukt i blodpuddig eller blodpannekaker. Sauen ble til mye god mat som lammelår, pinnekjøtt og ikke minst smalahåve, og smalahåve er for de som ikke vet det hodet til sauen. Disse ligger også i frysedisken i butikken. Og de er alle like død som grisen Juritzen fant i butikken.

 

Vi har millioner av mennesker i hele verden som lider av sult. De ville nok jublet over å få denne døde grisen. Det er mat som kunne forsynt dem i flere dager. Så sammenligner vi med Norge, her står altså folk å nærmst hyler i butikken når de ser en død gris, fordi de synes det er ekkelt. Mat er ikke ekkelt, det er en nødvendighet og det er på tide med en realitetsorientering. Maten vi spiser er som oftes døde dyr. 

 

Egentlig burde vi ta til ordet for mer hele slakt i butikken. Det er både bra for å få utnyttet hele dyret, og ofte også billigere. Jeg må si at jeg blir litt bekymret over holdningene til matproduksjone der ute. Vi er altså blitt så kresen og jålete at vi har krav til at maten må se vakker ut. Hver dag kastes flere tonn mat fordi den ser stygg ut.  Det kastes faktisk årlig totalt over 500 000 tonn mat i Norge. Dette er mat som egentlig kunne vært spist, det vil si nyttbart matavfall, i motsetning til ikke-nyttbart matavfall som bein, skall, skrell og lignende. Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år. Dette er en kjempeutfordring og et bevis på at mange nok har det litt for godt i dette landet. 

 

Som senterpartist er jeg opptatt av produksjon av norsk mat. Nå skjønner jeg at den største utfordringen for matproduksjon og fremsnakkingen av den er forbrukeren selv. Hver dag og natt er det flere tusen bønder der ute som jobber for å nettopp skaffe deg og meg mat, det er beklaglig at mange ikke ser verdien av dette. De har bare krav om at maten skal se vakker ut i frysdisken. Realiteten er at grisen er død, den er mat, og den er det med og uten hodet. 

 

Ribba og pinnekjøttet som ligger i frysedisken er også døde dyr for de som ikke skulle vite det. Og det er faktisk forsatt slik at dyrene blir skutt, flådd og partert til gode kjøttstykker vi koser oss med til middag hver dag. 

 

I andre deler av verden sulter altså ca 842 millioner mennesker. De lider av underernæring. Det betyr at en åttendedel av verdens befolkning ikke får nok mat til å leve et sunt og aktivt liv. Sult og feilernæring er den største helsetrusselen på verdensbasis, mens altså nordmenn klager over at maten de får ikke er vakker nok. Jeg blir flau over at luksussen og jåleriet i dette landet er i ferd med å ta helt av.

 


hits