hits

Landbruk v.s fiskeri!

kommentarer

Det har mildt sagt vært en del oppstyr rundt årets jordbruksoppgjør. Jeg har uttrykt min bekymring over det jeg mener er et latterlig dårlig oppgjør. Men noe som også bekymrer meg er at enkelte nå prøver å sette fiskerinæringen opp mot landbruksnæringen. Det etter tidligere leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen gikk ut å sa norske bønder ikke viser vilje til å omstrukturere seg slik fikserne har gjort. Jeg registrerer også at enkelte statsråder, stortingspoltikere og fylkestingspolitikere henger seg på dette å linker til artikkeler med budskapet til Nilsen. 

 

La meg bare slå fast at jeg er like opptatt av begge næringene. Fiskeri og havbruk er en enormt viktig næring for Norge.  Havområdene til Norge er på  2 140 000 km². Her er det mye fisk som reguleres av kvoter, eller fisk i oppdrettannlegg. Dette danner grunnlag for en viktig eksportnæring for vår nasjon.

 

Dyrka mark i Norge er på 10 068 km². Det sier seg selv at det ikke går an å sammenligne med fiskerinæringen. Norge har verdens nest lengste kystlinje etter Canada med enorme muligheter for fiske. Vi har ikke de samme forutsetningene for å drive matproduksjon basert på landbruk, hvor drøye 3 % av vårt areal er jordbruksarealer. 

 

Det er ikke slik at en bonde bare kan bygge seg en større fjøs eller kjøpe seg en større traktor for å øke produksjonen. De må også ha arealer. Vi bor i et land med ustabile værforhold og med en utfordrende geografi. La oss bare slå fast at det heller ikke går an å sammenligne landbruksnæringen i Norge med Danmark og New Zealand, hvor det både er faltere og hvor dyrene ofte er ute å beiter hele året. Mange områder i Norge har du bare muligheter for slått en gang i året. Det er på tide å skjønne at Norge med sine 3 % jordbrukarealer har litt andre forutsetninger for å drive landbruk enn andre steder i verden. 

 

Allerede idag er det en stor avstand i inntekt mellom matprodusenter og andre yrkesgrupper. Vi kan ikke forvente eller kreve at noen skal drive gård som ren dugnadsinnsats på vegne av oss alle sammen. Det har allerede blitt flere hundre tusen dyrere for unge bønder som skal overta gård på grunn av endringer i arvereglene for gårdsbruk. Samtidig har bøndene som skal overlate gården til neste generasjon fått svekket sine pensjonsrettigheter. Sylvi Listhaug driver en politikk for de som skal ut av næringa ved å svekke priskontrollen, tillate massiv nedbygging av matjord og svekke driftsinntekta. Det vi burde gjøre er å legge til rette for de som vil inn i jordbruket. Regjeringen gjør det motsatte. 


Det handler i bunn og grunn om vi skal ha norsk landbruksnæring eller ikke, så ærlig må vi være. Og om vi skal ha norsk landbruk, så vil det koste den norske stat litt. Så får heller FrP og Høyre være ærlig på at de ikke ønsker norsk landbruk, de ønsker gjengrodde bygder, en utmark uten beitedyr og et marked uten norsk kjøtt, frukt, grønnsaker, korn og melk.

Selvfølgelig skal også landbruket være åpen for endringer som øker effektivitet og produksjon, men man må også se på hva som er realistisk.  Det har vært gjort store endringer de siste årene som har gjort at hobbybruk ikke har vært livskraftig. Det er en ingen av norske bønder som i dag driver på hobbybasis, de er alle en viktig og betydlig produsent av norsk mat. FrP kritiserer at mange bønder i dag har en jobb ved siden av yrket som bonde, men er det så rart? De må jo det for å få økonomien til gå rundt.

 

Så til slutt. Fiskerinæringen er og vil være en viktig del av norsk matproduksjon og ikke minst som eksportnæring. Men når jeg ser folkevalgte politikere bruker dette som sammenligning mot landbruksnæringen så vitner det om kunnskapsløshet om norsk geografi og klima. 

Jeg sier ja til mer matproduksjon. Da både av fisk, kjøtt, korn, melk, frukt og grønnsaker! (Og også øl)

 

Bill Clinton sa det så bra på Eat Forum i forrige uke,  han snakket om viktigheten av at det gjennom landbruket gis muligheten til å fø eget lands befolkning i en verden hvor mange i dag sulter. Videre om bærekraften i, og det miljøvennlige med lokal/nasjonal matproduksjon, alt satt i et globalt perspektiv. Noe til ettertanke for de som tror det viktigste av alt er billigst mulig mat, for de med sterkest kjøpekraft i hele verden.


(Bilder fra hjemgården. Dyr sluppet ut på beite)




(Lavangen - kulturlandskap. Skal vi la dette gro igjen?)