hits

Bortskjemte nordmenn.

kommentarer

I Norge er vi i dag bortskjemt når det kommer til tilgang på mat. Her går bekymringene når det gjelder mat på om vi får tak i alle fine oster importert fra utlandet. Ganske utrolig når vi ser hva resten av verden sliter med. 1 milliard lever i sult, trenger jeg si mer?  FNs klimapanelet slår nå fast at verdens matproduksjon går mot en krise. Det kommer også til å bli en utfordring i Norge fordi vi lever av importert mat. Problemet i Norge er at vi til tider har det for godt, særlig når det gjelder tilgang på mat. Det skygger for den debatten som raser i resten av verden. Det er på tide at vi nå ser ut av vårt eget «kjøkkenvindu» og ser den utfordringen verden står ovenfor når det gjelder produksjon av mat, men også en utfordring som vil møte Norge. Det er på tide å begynne og hedre de som produserer mat for den jobben de gjør hver dag. 

 

Vi må i større grad når vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene. Det antas at i 2050 vil vi være minst ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene. En økning av norsk matproduksjon er derfor nødvendig.

 

Norsk matproduksjon bør så langt det er mulig basere seg på norske ressurser. Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen er dyrebare og de finnes spredt over hele landet. Dette krever vern om og bærekraftig bruk av ressursene. Jeg ser med bekymring på det store presset på de viktige jordressursene, ikke minst i områder med stor befolkningsvekst. Det er viktig at Norge lykkes i å verne matjord mot nedbygging, både for å øke vår egen selvforsyningsgrad og for å kunne ta vår del av et felles internasjonalt ansvar for matproduksjon. For å hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk.

Det bekymrer meg at enkelt partier mener løsningen på en matkrise i Norge er å importere mer. Vel, det er svært egoistisk tenkt. Det beste for klima, for befolkningen og for matsikkerheten ville være om hvert enkelt land klarte å produsere mat til egen befolkning. Men det forutsetter at vi legger til rette for det.

Maten vi spiser til hverdags og til fest er et viktig uttrykk for vår historie, vår kultur og en fortelling om hvordan disse hele tiden utvikler seg. En økende interesse for lokalprodusert mat, matspesialiteter og økologisk mat beriker den norske matkulturen og gir muligheter for økt verdiskaping og variert produksjon, og har stor betydning for reiselivet. I tillegg må vi i større grad satse på kortreist mat, da det er dette som er kvalitetsmat. Dette er også med på å bidra til mindre CO2utslipp.

Vi må derfor bli mer beviste på å øke norsk matproduksjon, basert på norske ressurser, og at vi skal øke vår egen sjølforsyning. For å oppnå dette må vi fortsette inntektsløftet for norske bønder og legge til rette for investeringer som gjør det mulig å fornye driftsapparatet. Som nasjon bør vi også rette mer av vår bistandshjelp til landbruk, slik at fattige land lærer å produsere sin egen mat. Mat og energi er de viktigste grunnsteine for å bygge opp et land som skal klare å møte de utfordringene vi står ovenfor når det gjelder sult og klimautfordringer. 

 

Vi bor i verdens rikeste land, og vi bor i en verden som sliter med sult. Jeg mener verdens rikeste land bør ha råd til å brødfø egen befolkning. Det håper jeg også den blå regjeringen viser når de skal legge frem jordbruksoppgjøret om kort tid.