hits

Å være fastlege er ingen rett, det er selvbestemt abort!

kommentarer

Det er en heftig debatt for tiden om fastleger bør få reservere seg mot å henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Høyre, FrP og KrF har tatt til ordet for at fastleger skal ha mulighet til å nekte og henvise kvinner videre om de ønsker å utføre en abort. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det å være fastlege er ingen rett, det er derimot selvbestemt abort før 12. uke.

Abort er et vanskelig valg, og aller vanskeligst for den det gjelder. Det er et vanskelig, moralsk og dypt personlig spørsmål. Kanskje særlig vanskelig er det for unge jenter som havner i en slik situasjon. Det at du da kan bli møtt av en fastlege som ikke ønsker å henvise deg videre til behandling vil bli en ekstra påkjenning for den det gjelder. I tillegg til de fysiske og psykiske belastningene det er for en kvinne å være uønsket gravid, skal hun møte på en fastlege som ikke vil henvise henne videre. Tenk deg en svært ung jente som er blitt gravid og ønsker å ta abort. For henne er det gjerne et begrenset antall mennesker det er mulig eller ønskelig å henvende seg til. Hun kan kanskje ikke gå til foreldrene sine, heller ikke til barnefaren eller venninner.

 Jeg ser enkelte argumenterer for å beskytte fastlegene, jeg mener vi har skal beskytte de som har tatt et av sine aller vanskeligste valg. Å være lege er ingen rett, men det er selvbestemt abort før 12. uke. Det bør leger akseptere, og det bør leger tenke gjennom før de går ut i sitt yrke. Vanskelige valg må tas, og da er det legen sin jobb å hjelpe personen det gjelder. Det blir for patetisk å skulle nekte en videre henvisning. Det er det ingen som vinner på. Den store taperen er kvinner som fra før har tatt et ufattelig vanskelig valg, og som må gå enda lenger gravid fordi hun må finne en lege som vil henvise henne videre. Kvinnen får da etter min mening ikke den oppfølgingen hun trenger, hun må da gå enda flere dager med en psykisk belastning som bare blir enda større.

Fastlegen er førstelinjetjeneste og den vi alle henvender oss til når vi har spørsmål om helsa vår. En allmennlege som har inngått en avtale med kommunen om å delta i fastlegeordningen har i dag plikt til å sørge for at pasientene får lovfestet helsehjelp. Skal vi ha det slik at fastleger selv skal få bestemme hvilke deler av norsk lov de vil hjelpe pasienten med? Jeg har respekt for at enkelte leger opplever deler av jobben sin som vanskelig, men her må vi veie legens behov mot pasientens behov og rettigheter. I en fastlegesituasjon er det pasientens behov som veie tyngst, ikke fastlegens. Og om man skal innføre reservasjonsretten skal den da også gjelde andre yrkesgrupper? Skal for eksempel apotekansatte kunne reservere seg mot å skrive ut angrepiller? Skal en politimann/kvinne som er uenig i vår asylpolitikk kunne nekte å hente og uttransportere familier med lengeværende barn fordi vedkommende mener det er et samvittighetsspørsmål?

Legene har allerede en reservasjonrett mot å utføre abort, en rett de har hatt siden 1975.  Den ordningen er god, og skaper ingen problemer verken for sykehus eller pasienter. Men det er en stor prinsipiell forskjell på å utføre et inngrep selv, og å henvise pasienter videre til en behandling de har lovfestet krav på. En lov som tillater fastleger å nekte å gi pasientene henvisning til lovlige helsetjenester er bare med på å gjøre det vanskeligere og mer tidkrevende å få helsehjelp for kvinnene som befinner seg i en slik situasjon.  Kvinner bør slippe denne merbelastningen.

Det er ikke fastlegen som er den svake part i denne saken. Dette dreier seg om en kvinnes kropp og bør forbli hennes valg uansett hvor hun bor i landet, og hvem hun har som fastlege.