Jeg er for kommunesammenslåing!

Jepp, du leste riktig. Jeg prøver nå å få litt fokus på politikk i disse orkankastene som er i Senterpartiet om dagen. Så for å vise at overskriften ikke alltid representerer alt i en sak, så har jeg valgt denne overskriften.

 

Den er riktig, men den har noen forutsetninger. Og de forutsetningene er at kommunene selv vil det.  Det er innbyggerne selv som eventuelt skal ta avgjørelsen, uten innblanding fra myndighetene. Det er  frustrerende å høre Høyre og FrP bruke ordet valgfrihet i en hver setning når det kommer til politiske budskap, hvor ble valgfriheten av i kommunesammenslåingsdebatten?

 

I 1964 ble også Lavangen og Salangen slått sammen. Det bestemte Stortinget. I både Lavangen og Salangen kommunestyrer ble det to ganger vedtatt å gå i mot sammenslåing. Dette ble blant annet begrunnet med at kommunene ikke hadde noe særlig til felles og at man ikke ville oppnå fordeler med å slå seg sammen til én kommune. Fylkesutvalget i Troms stemte derimot for sammenslåing i begge tilfellene. Kommunaldepartementet gikk så også inn for en kommunesammenslåing. Men protestene mot sammenslåinga fortsatte i de to kommunene. Fylkestinget motsatte seg nok en deling av Lavangen og Salangen. Først den 1. januar 1977 ble Lavangen igjen utskilt som egen kommune med Tennevoll som kommunesenter. Kommunesammenslåingen mellom Lavangen og Salangen har blitt beskrevet som «et av de mest ulykkelige kommunale samlivsformer". Les mer her: http://www.nrk.no/nordnytt/hvor-skal-kommunegrensene-ga_-1.11464739


Frp/Høyre sammenligner norsk kommunestruktur med våre naboland. De argumenterer med at vi har dobbelt så mange kommuner som Sverige og Danmark til sammen, og det er tydelig at de ønsker tilsvarende reduksjon. Vi mener Frp/Høyres tilnærming til dette spørsmålet er grunnleggende feil.

Sverige har vært preget av en svært liberal sentraliseringspolitikk. Dette gikk hardt utover kommunestrukturen, og medførte en reduksjon i antall kommuner fra 1000 til dagens nivå mellom 1952 til 1974. Konsekvensen av dette er at kun 10 % av den svenske befolkningen bor nord for Stockholm i dag - det finnes ingen reelle valgmuligheter. Sagt med andre ord; store deler av Sverige ligger øde og ubrukt, og vi må stille oss spørsmålet: er det et slikt Norge vi ønsker; en stat som med tvang styrer folk inn til sentrale strøk og gjør at 90 % av befolkningen skal bo fra Trøndelag og sørover?

 Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomførte i fjor en undersøkelse hvor de spurte 12.000 nordmenn om tilfredsheten med kommunale tjenester som helse og skole. Resultatet var entydig. De som bor i kommuner med under 5000 innbyggere er mest fornøyd. Minst fornøyd, derimot, er innbyggerne i landets fire største byer. Mens de store kommunene leder på samferdsel og jobbmuligheter, gjør de små det best på kjerneoppgavene oppvekst og omsorg. Dette viser altså at man ikke kan sette likhetstegn mellom sammenslåing og kvalitet. Politikernes aller viktigste oppgave skal være å sikre innbyggerne et trygt og stabilt velferdstilbud.

Sammenslåing med bruk av tvang møter motstand i folket. "Symbolske" folkeavstemninger som har vært avholdt, blir sjelden eller aldri tatt hensyn til. Ordninger som ikke har dekning i folkeviljen skal ikke gjennomføres. Vi må også huske at Norge er et langstakt land, som i seg selv vil vanskeliggjøre for store endringer. Frivillig sammenslåing er det beste alternativet. Vi har sett gode eksempler som Kristiansand og Frei, og Inderøy og Mosvik. Begge hadde senterpartiordførere ved sammenslåingen.

Tvangssammenslåing vitner om et arrogant syn på lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikerne. Store enheter drukner demokratiet. Et slikt Norge vil ikke vi ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sør til nord, et levende land der alle blir hørt.

hits