I Norge passer ulven best som utstoppet!

Ben Mcpherson kommer med mange merkelige påstander om norske bønder og om den «norske ulven» i et innlegg på aftenposten.no. Påstander om at bønder kommer med uriktige opplysninger om hvor mange sau de taper på beite, og at om bøndene bare hadde passet på dyrene mer så ville ikke rovdyr som ulv vært en trussel mot beitedyr. 

 

Det siste er kanskje rett. Men er det realistisk? Ben Mcpherson kan få jobbe noen måneder på et sauebruk. Han kan få gå i fjøeset hver dag. Morgen og kveld, ta inn siloballer, registrere parring, ta i mot lam døgnet rundt når våren kommer, fikse slåtten, forberede vårslepp, slippe saune opp på fjellet, «slåtta» skal tas, fjøset skal rengjøres til høsten? og alt mulig annet som hører med. Ferie? Nei, det har ikke bønder krav på. De krever det heller ikke, fordi de har valgt et yrke hvor opptatt av å produsere mat, norsk mat. Jeg lurer på når bonden skal ha tid til å passe på de sauene på fjellet? Sommeren er en hektisk tid med slått og diverse annet forberedende arbeid før sauene skal inn til vinterforing. Ikke er lønnen for å være bonde svært lukrativt heller, så det å leie inn noen som gjetere er ikke alltid like enkelt. 

 

Så snakkes det om norsk ulv. La oss bare slå fast nå en gang for alle at det ikke finnes noen norsk ulv. Den historiske ulvestammen i Skandinavia døde ut i løpet av 1960-årene etter at ulven sluttet å yngle i reinbeiteområdene i Nord-Sverige (de siste enkeltdyr forsvant trolig på 1970-tallet). Enkeltindivider av finsk-russisk opprinnelse etablerte seg i Sør-Skandinavia på 1970- og/eller tidlig på 1980-tallet og et par av to slike ynglet i Nord-Värmland første gang i 1983. Finsk- russisk ulv danner således grunnlaget for den nåværende skandinaviske ulvebestanden. 

 

Som senterpartist og tidligere medlem i programkomiteen til Senterpartiet er jeg for fri jakt på ulv. Jeg mener vi ikke har noe ansvar for å ta vare på den finsk-russiske ulven, og vertfall mener jeg vi ikke bør bruke ressurser på å få den levedyktig i Norge. Jeg ønsker ikke å legge til rette for å at den russiske ulven skal etablere seg i Norge. Vi har mange store miljøvernoppgaver som vi heller bør bruke penger på enn å få ulven til å igjen leve i Norge. Vi velger i dag å bruke ressurser på en russisk ulvestamme som Nord-Europa er full av og som er i stor vekst, hvor norsk forvaltning ikke betyr noe fra eller til.  Biologisk mangfold er viktig ja. Både planter og dyr. Men man kan stille spørsmålet på en litt annen måte. Er ulven vi bruker ressurser på å få levedyktig her viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med årene. Om det er noe man bør være bekymret for når det kommer til biologisk mangfold så er det mangel på beitedyr.

 

 

Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for å overleve. Over 300 arter på den norske rødlista er i dag truet på grunn av at sau og storfe slutter å beite i utmarka. Årsaken til dette finner vi i den evolusjonære utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lysåpne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lysåpne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge tråkk laget av klover og av husdyrgjødsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 år siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveområdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger være mulig å ha sau og storfe på frittgående utmarksbeite. Ulven truer faktisk det biologiske mangfoldet.

Jeg har ikke noe mot at en eller annen ulv dukker opp i blant turgåere i Østmarka av og til. Men problemet er at hvis ulvestammen skal være bærekraftig i Norge mener ekspertene at vi burde ha 300-500 ulv. I dag har vi rundt 30-50 ulver, det skaper veldig store utfordringer for mange som driver med matproduksjon. Hvis vi ønsker å produsere mer mat i Norge, basert på norske ressurser, må vi prioritere, og da velger vi i Senterpartiet å prioritere norsk matproduksjon foran å importere finsk-russisk ulv for å bygge opp en norsk ulvestamme.

 

Enkelte argumenterer med at vi gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til å ha en ulvebestand i Norge. Dette er tull. Det slo også Oslo Byrett fast i en dom fra 2001. Bernkonvensjonen ble slått fast at den ikke kan forstås dit hen, at den forplikter Norge til å ha en egen ulvebestand. Retten fant at bestandens overlevelse må bedømmes i forhold til den svensk-norske bestand, og dermed ikke bestanden i Norge isolert. Norges internasjonale forpliktelser er ingen hindring for å felle ulv i Norge, så lenge en sør-skandinavisk bestand består.

 

Jeg mener norsk matproduksjon er viktigere enn å prøve og få ulven til å bli levedyktig i Norge. Det biologiske mangfoldet består ikke bare av ulven, vi har mange planter som er avhengig av beitedyr. Ulvedebattantene har dessverre klart å få denne debatten så svart/hvit som de vil, det er med på å Senterpartister til å høres ut som ulvemordere. Men nei, vi er opptatt av norsk mat, av en forsvarlig rovdyrbestand, av det biologiske mangfoldet, men vi har skjønt at det består av mer enn bare ulven. 

 

 


I Norge passer ulven best som utstoppet! :-)


hits