Plastbenk eller pinnekjøtt?

 

Som nylig pensjonert Senterungdomsleder, men en fortsatt veldig engasjert politiker velger jeg å skrive noen ord om matjorda vår. Det rykker i politikerfoten når det snakkes om tema som omhandler den dyrebare matjorda til vårt lille land.

 

Jeg har selvfølgelig fulgt med på Listhaug og at hun anbefaler svenske plastbenker fra IKEA istedet for norsk mat. For det er i praksis det Listhaug nå gjør når hun signaliserer grønt lys for bygging av et gigantbygg midt i den dyrebare matjorda i Vestby. Det bare dager etter at hun har bestemt at drøyt 1000 mål dyrket mark i Trondheim skal bygges ned til fordel for boliger. Dette er jord du aldri får tilbake igjen, dette er ikke jord du bare kan flytte på.

 

Jeg er for Ikea og jeg er for boligutbygging. Men la oss ta for oss norgeskartet nå, av vårt langstrakte fantastiske land så er det i dag 3 % som er matjord. TRE PROSENT! Det må da gå ann å bygge ut på de resterende 97 % av arealet til dette landet. Det er rett og slett snakk om prioriteringer. Jeg skjønner selvsagt at det er billigere å bygge på store flate arealer som har vært dyrket til god jord i flere år. Men tenk på fremtiden, vi snakker om bærekraftig utvikling i oljeindustrien, nå er det på tide å begynne og snakke om bærekraftig utvikling innenfor norsk matproduksjon. Vil vi at våre barn, barnebarn og tippoldebarn skal få en oppvekst med trygge norske matvarer, da bør vi også begynne å prioritere deretter. Det er ingen problem å regulere andre områder til Ikea-bygg eller boligformål, det er kanskje dyrere, men det må da vitterlig storselskapet Ikea eller bolighaiene ha råd til. La det ikke gå ut over fremtidens matproduksjon.

 

Vi må i større grad når vi snakker om matproduksjon se det i et internasjonalt perspektiv. Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene. Det antas at i 2050 vil vi være minst ni milliarder mennesker på jorda. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de nærmeste årene. Vi må øke norsk matproduksjon, basert i størst mulig grad på norske ressurser som følge av denne utviklingen. Da er ikke oppskriften å bygge ned den norske matjorda.

 

De neste årene blir svært viktig for å kunne i vareta den viktige matjorda til dette landet. Årlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner! Boligformål, næringsliv og transport er de tre formålene legger beslag mest matjord. Listhaug legger opp til at dette tallet nå vil øke enda mer. 

 

Jeg mener oppriktig dette er en utfordring vi må ta tak i. Om denne utviklingen fortsetter så har vi ikke matproduksjon i Norge. Da har vi ikke norske kornåkere, da har vi ikke sauer, geiter eller kyr på beite. Listhaug legger opp til en alvorlig og dramatisk utvikling på det området hun har ansvar for å forvalte. Dette kan ikke kalles forvaltning, dette kalles nedbygging norsk matjord, norsk landbruk, norsk matproduksjon, norsk kulturlandskap og norsk husdyrhold. 

 

For å hindre nedbygging og gjengroing trengs et aktivt landbruk. Det betyr at Ikea eller andre bolighaier må finne seg plass på de resterende 97 % med landeareal i dette landet. Listhaug fremstår litt som er barn i trassalderen som sitter ved middagsbordet og kaster mat i gulvet. Det er i praksis det hun nå også gjør, kaster mat. Når hun absolutt skal bygge på de 3 % av jorda i dette landet som er dyrka mark.  

 

hits