hits

Naivt å gi tiggere penger!

kommentarer

De siste dagene har vi sett at Høyre og FrP har trekt tilbake lovnadene om et nasjonalt tiggeforbud. De begrunner det med at de ikke har flertall på Stortinget. Det er og blir feil, for med Senterpartiets stemmer hadde de sikret flertall. I denne sakene er Senterpartiet enig med de blå om at et nasjonalt tiggeforbud er det beste.  Å lempe denne oppgaven over på kommunene er også helt feil. Å regulere tiggingen etter klokkeslett og sted i byen er å pålegge kommunene en vanskelig beslutning, og blir krevende for politiet å håndtere. Nasjonale myndigheter har ansvaret for tilstrømmingen av utenlandske tiggere.  Da bør også nasjonale myndigheter selv vedta klare regler for å motvirke problemet.

Norge er blitt et attraktivt land å komme til for forskjellige grupper. Det er naturlig grunnet vår store velstand. Men vi ser særlig en utfordring nå, og det er det økende antall tiggere som nå finnes over hele landet. Jeg mener noe bør gjøres, og jeg mener et forbud er det riktige. Vi må gjøre det mindre attraktivt å komme til Norge for å gjøre denne type handling. Jeg er glad for at Senterpartiet har programfestet at vi vil forby tigging. Det er naivt å tro at penger folk gir til tiggere, går til å bedre levestandarden deres. Slik det er nå så er det i stor grad bakmenn som utnytter sårbare mennesker til å tigge og tar pengene når dagen er omme. Ved å la dette være lovlig i Norge, er vi med på å legge til rette for organisert kriminalitet og menneskehandel.

Et enstemmig Storting vedtok i 2005 å oppheve løsgjengerloven, og dermed avkriminalisere tigging. Argumentet var at den høye levestandarden i Norge hadde gjort at tigging lenge hadde vært et lite problem, og at løsgjengerloven § 11 knapt hadde vært brukt. Departementet la til grunn at mange av de som tigget var hardt belastede norske rusmiddelmisbrukere. Man sluttet seg til at det burde brukes sosialpolitiske virkemidler og ikke strafferettslige for å unngå at personer tigger. Nå er situasjonen helt endret, det kommer nå særlig personer fra Europa hit for å tigge. Disse har ofte bakmenn som bedriver menneskehandel og organisert kriminalitet. Jeg mener vi nå må ta grep, og da er å forby tigging det riktige.

I Oslo politidistrikt ble det i mai 2012 konstatert 194 tiggere i virksomhet. Syv av personene var norske statsborgere, mens resten i hovedsak var rumenske borgere. 69 av rumenerne ble kontrollert for identitet og sjekket mot strafferegisteret. Så nær som alle var registrert med straffbare forhold begått i Norge. Mange av dem forklarte at de var i Norge for å tigge om sommeren, og reiste flere turer hit årlig. Politiet i Oslo gjennomførte på samme tidspunkt samtaler med næringsdrivende som driver restaurant- og serveringsvirksomhet i sentrum av byen. Tigging oppfattes som et stort problem av de næringsdrivende. Næringsdrivende knytter tiggingen til tyverier fra kunder og utesteder.

Flertallet av de rumenske borgerne som tigger i Oslo antas å tilhøre rombefolkningen. Det foretas ingen registrering av eventuell tilknytning til denne folkegruppen i forbindelse med politikontroller eller straffesaksbehandling. Det er bare statsborgerskap, ikke tilknytning til etnisk gruppe som kan registreres. Det har vært en stor diskusjon om romfolk og tigging det siste året. Jeg mener at tiggere fra romfolket ikke bør behandles annerledes enn vi behandler andre EØS-besøkende, det betyr også at de bør omfattes av de samme plikter og rettigheter som alle andre. Forsøpling, camping på offentlig sted osv ville ikke vært tolerert fra andre innvandrergrupper, og vi gjør romfolket en bjørnetjeneste ved ikke å stille samme krav til dem som til alle andre. Europol utga i 2011 en egen rapport om menneskehandel innen EU. Europol viser til at kriminelle grupper innen rombefolkningen er meget mobile. Europols rapporter peker på at størrelsen på rombefolkningen og tilgangen borgere av Romania og Bulgaria nå har til Schengen-området, gjør at det må forventes en økning i menneskehandel utført av kriminelle grupperinger innen rombefolkningen. Nok et bevis på at vi nå må gjøre tiltak for å forebygge mot mer tigging og menneskehandel.

Argumentet for å oppheve tiggerforbudet i 2005 var at det først og fremst rammet norske narkomane, og at det var bedre å gi dem muligheten til å tigge enn å tvinge dem til tyveri og prostitusjon. Siden juli 2006 har det vært en stor økning i antall utenlandske tiggere. I dag er de fleste norske narkomane ikke lenger tiggere. Derfor tar selv denne gruppen nå til orde for et forbud.

Det hevdes at ?man kan ikke utrydde fattigdom gjennom forbud?, men man kan heller ikke utrydde fattigdom gjennom tigging. Norske tiggere må hjelpes gjennom sosialpolitikk, og utenlandske tiggere hjelper vi bla gjennom målrettede EØS-midler og Europarådet. Tigging er ren menneskehandel i en del tilfeller. Det er totalt misforstått å tro at tigging hjelper folk i nød. Skal vi tillate barnearbeid og sosial dumping fordi det gir noen kroner til dem som blir utsatt for det.

Politidirektoratet, i tillegg til en rekke politidistrikt og politiets tillitsvalgte, ønsker et nasjonalt forbud. Politiet henviser til at det er en nær sammenheng mellom tigging og vinningskriminalitet. De mener også at et tiggerforbud vil gjøre det lettere å bekjempe menneskehandel.

Opplysningene fra politidistriktene viser at tiggingen som utøves av utenlandske statsborgere gjennomgående er en organisert virksomhet. Tiggerne inngår i grupper av ulik størrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Det er på tide å gjøre grep nå. Aldri før har vi hatt så mange tiggere i Norge. Det er på tide å skjønne at dette ikke er en bra utvikling for noen. Vi kan ikke utrydde fattigdom med tigging, derfor er det beste å forby det.