"Du er resultat av innavl, du burde sendes ut av landet!"

 

En av mange kommentarer jeg daglig får på ulike sosiale medier. Langt fra den verste.

Jeg  stiller i kveld opp i en dokumentar på Tv2 som omhandler kvinner og netthets.  Jeg har tenkt nøye gjennom om dette var noe jeg ville stille opp i. Jeg konkluderte med at om jeg kan bruke mine erfaringer til å hjelpe andre, og til å belyse et voksende samfunnsproblem som nettmobbing er i ferd med å bli så er dette noe jeg ønsker å bidra til.

Så får jeg beskyldninger om at jeg gjør det fordi jeg bare vil ha mediedekning. Om noen tror det er lett å sitte og snakke om en av de usikkerhetene som har preget hele min barndom, så kan jeg slå fast at det er det ikke. Jeg gjør dette fordi jeg mener det er viktig, fordi jeg mener at nettmobbing er i ferd med å bli en kjempestor utfordring. Vi ser stadig flere unge slite med psykiske helseproblemer nettopp fordi presset fra særlig nett og sosiale medier er uholdbar for mange.

Når jeg gikk inn i politikken så burde jeg selvsagt vært mentalt forberedt på de utfordringene jeg i dag har vært utsatt for. Men det var jeg ikke. Og jeg skal være den første til å innrømme at det har vært tøffe år. Og kanskje var jeg ikke klar for det ledervervet jeg påtok meg. Men jeg har lært så enormt mye om meg selv og andre de siste årene. Jeg har lært meg å takle alle de stygge kommentarene. Men så handler det dessverre ikke bare om meg, fordi om det hadde gjort det så hadde dette vært greit. Det å komme hjem å se familiemedlemmer sitte og gråte fordi det skrives så mye stygt, det var da jeg bestemte meg for å ta ett oppgjør med mobbingen som foregår der ute. Fordi det omhandler langt flere enn bare meg selv, min familie skal ikke trenge å lide for at jeg har valgt å bli en offentlig person. Og mine besteforeldre og foreldre skal slippe å høre kommentarer om at jeg "ikke er genetisk egent for videre reproduksjon og burde skytes!"

Jeg har fått tusenvis av meldinger og e-poster. Det varmer veldig. Men det som varmer mest er de fra unge der ute som føler på denne utryggheten jeg har beseiret gjennom en knallhard psykisk kamp med meg selv gjennom mange år. Når de sier at jeg er deres forbilde, da blir jeg motivert, motivert til å fortsette og drive med det som engasjerer meg aller mest. Og jeg er svært fornøyd med at mobbing er satt på dagsorden, det er et voksende samfunnsproblem som må tas tak i!

 

Sandra

 

 

 

 

 

 

hits