Myten om den dårlige læreren!

De siste månedene har jeg deltatt i en del debatter. I hver debatt som omhandler noe om skole, så snakkes den norske læreren ned av Høyre og FRP. Det provoserer meg enormt, for det finnes jammen meg TUSENVIS av dyktige lærere i Norge som utfører en av samfunnets aller viktigste oppgaver. Å forberede barn og unge til å møte fremtidens utfordringer med utdanning og kunnskap.



De aller fleste lærerne der ute på alle norske skoler er fantastiske ressurser vi må og bør ta bedre vare på.  Å sitte og høre Unge Høyre og FpU i skoledebatter si at elever både skal få gi karakterer til lærerne og at de skal bli lettere å sparke opplever jeg som tåpelige forslag. De tegner et bilde av læreren det er vanskelig å kjenne seg igjen i.  At sentrale politikere er med på å snakke ned et av de viktigste yrkene i dette landet er tragisk. Det verste er at de tegner et falskt bilde av virkeligheten der ute som etter å ha blitt repetert så ofte, ligger an til å være en sannhet blant folk. En sannhet fjernt fra virkeligheten.



Mange har talt for lærerevaluering. De blå har gjort dette om til en kamp for å la elevene gi karakterer på lærerne, som et slags bingospill hvor lærerne får terningkast. Får vi bedre lærere av å skyve fram ukvalifiserte tall, eller bør man faktisk kreve konstruktive tilbakemeldinger som kan være med å forbedre læreren? Et tall sier så vanvittig lite om hva som eksempelvis elevene ønsker endring rundt. Karaktersystemet er lagt til grunn for å rangere elever i opptak, og viser hvilken måloppnåelse eleven har vist. Hvorfor skal man rangere lærere? Lærerne er like forskjellige som det hver enkelt elev er, og et rangeringsystem vil ikke klare å ta hensyn til forskjellene i lærernes måte å drive undervisning på. Jeg har stor tillit til norske elevers modenhet, men ser ikke helt at det tjener hverken dem eller lærerne å ha et evalueringssystem som ikke stiller krav til dokumentasjon og grunnlag for den endelige vurderingen. Da bommer man på målet om at elevene kan bidra til å gi tilbakemeldinger som gjør læreren bedre. Det er forøvrig like lite hensiktsmessig å innføre karakterer i barneskolen, fordi dette bare er en avsporing fra et ønske om at lærerne skal gi foreldre og elever et bedre bilde på elevens måloppnåelse og prestasjoner.



Norske lærere er dyktige, og Norge trenger 18 000 flere lærere bare de neste 7 åra. En retorikk som tar utgangspunkt i at norske lærere er dårlige og hindrer elevenes faglige utvikling skaper ikke bedre lærere. Å snakke om at elever skal få drømmelærere i fremtiden levner ikke mye ære til alle de lærerne som gjør en enorm innsats hver dag. Skal vi ha gode lærere også i fremtiden må vi endre fokus. Vi politikere må gi læreryrket større status enn å være mottaker for all kritikk som gis til skolen bare for å hente stemmer fra elever og foresatte. Det viktigste vi kan gjøre for statusen er å gi lærerne mer rom for å drive god undervisning. Vi må fri dem fra papirarbeidet som ikke er undervisningsrelevant.

Konkurranse i barneskolen som Høyre og Frp tar til ordet for skaper bare vinnere og tapere. Konkurranse kan de drive med senere i livet. Det man må satse på i skolen, er flere lærere per elev! Først da kan man bedrive reel tilpasset opplæring - enda mer enn det gjør i dag. Det er så mange utrolig dyktige lærere i dette landet, men når du har 30 elever i klasserommet, bli det vanskelig å favne om alle, og gi de den tilpassede undervisninga de har krav på.

For senterpartiet er det ikke gitt at en 5-årig masterutdanning er svaret på flere gode lærere. Når det er noe det butter på hos en lærer, så er det gjerne evnen til å lære bort heller enn kunnskapen. Lærerne har ikke behov for flere studiepoeng i akademiske fag, de har behov for bedre veiledning og kompetanse i hva læreryrket innebærer. Vi må heller hjelpe de nye lærerne til å ha nok trening i å lære bort den kunnskapen de har. Vi mener det er viktigere med god etter- og videreutdanning enn et langt grunnløp. Her er kjernen: lærere er pedagoger, ikke forelesere i Statsvitenskap på Blindern. Man løser ikke et problem med mer av det samme. Man pøser ikke på med flere år eller lengre skoledag. Man tar problemet ved rota. Altså det er innholdet i lærerutdanninga som trenger forbedring.

Avslutningsvis vil jeg dele en bekymring. Jeg er bekymret for at altfor mange foreldre forventer at skolen skal stå for barneoppdragelsen. Det kan ikke være slik at systemet skal ta foreldrenes ansvar. Det vil gi oss en enorm utfordring i fremtiden. Den grunnleggende oppdragelse skal man få i hjemmet. Foreldre må ta seg tid til å gjøre lekser sammen med barna. Ikke bare for å hjelpe til med læring og gode arbeidsvaner. Det handler også om kontakten mellom foreldre og barn. 

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

hits