hits

Norsk ungdom er blitt for kravstore!

kommentarer
Flere og flere av norsk ungdom som i dag vokser opp er blitt for kravstor med tanke på å komme seg ut i jobb. Norges velferd gjør oss late, og den unge generasjonen som nå vokser opp er født inn i et enormt velstående land som gir utfordringer. Forventingene om at "systemet" fikser opp for oss er dessverre en holdning vi ser hos mange unge i dag.

Vi må ha større fokus på individets eget ansvar for og selv komme seg ut i jobb, og samtidig understreke at de aller fleste i samfunnet kan bidra med noe. Det er viktig å påpeke at de som har krav på stønad fortsatt skal få det. Det finnes folk som uten tvil ha krav på stønad fra NAV. Det er samtidig legitimt å stille spørsmål ved om utviklingen av det økende antall unge som mottar stønader fra NAV. Debatten om ungdom som velger å "nave" er etter min mening et sykdomstegn i det norske samfunnet. For mange ungdommer snakker i dag om at de skal ut å "nave" etter de er ferdig på skolen. På sikt kan frafallet av ungdom fra arbeidslivet skape store utfordringer for bærekraften til vår fremtidige velferdsstat. Jeg tror vi også må stille spørsmålstegn ved unges krav til sin første jobb. Norsk ungdom er blitt for kravstor. En butikkjobb er for mange ikke godt nok lengere. Fra 2004 til 2013 har antall unge uføre mellom 18 og 19 doblet seg. Vi ser også at i gruppen 20 til 29 år så har antall unge uføre også økt betraktelig. Det er et varsku vi må ta på alvor.

NAV-systemet må også gjennomgå sin saksbehandlings- og oppfølgningspraksis. Med noen viktige unntak bør flere av NAVs stønader ha strenge vilkår om aktivitet fra mottaker knyttet til seg. NAV må ha som hovedfokus å hele tiden motivere folk ut i arbeid. Aktiv samhandling mellom kommuner og lokale bedrifter er også nødvendig. En ting er at dette må gjøres for samfunnets del, men jeg har også en sterk tro på at det å komme ut i aktivitet er bra både for den enkeltes selvrespekt, selvfølelse og glede av en aktiv hverdag.

Et svært viktig poeng i denne debatten er hvordan systemet stiller forventninger til individet. Hvis en person blir møtt med forventinger, blir det lettere å tro at man har evnene som skal til for å oppfylle disse. Dette kan være med på å skape økt selvtillit hos den enkelte. Etter min og Senterungdommens mening er det bra at samfunnet sier; ja - vi forventer at du bidrar!

Tiltakene ovenfor vil både nå og i fremtiden være helt avgjørende for å få folk ut i arbeid. Storsamfunnet skal gi trygghet og et økonomisk sikkerhetsnett for sine innbyggere. Folk skal gis mulighet til å leve verdige og meningsfylte liv. Likevel er det min klare mening at vi ikke må komme til en punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp. Vi er nødt til å få et større fokus på at individet selv har et personlig ansvar for eget liv. Den enkelte bør oppfordres til å ta initiativ for sin egen fremtid og for samfunnet som helhet. Det hjelper ikke med gode saksbehandlere eller samarbeidsvillige arbeidsgivere dersom man selv ikke ønsker å bidra. Den enkelte må forstå at velferdssamfunnet ikke skapes av seg selv, men bygges av den totale arbeidsinnsatsen i landet. - inkludert frivillig innsats.

Til syvende og sist handler velferdsstaten om nåværende og fremtidig bæreevne. Det er om å gjøre å få flest mulig ut i arbeid, slik at vi blir flere om å finansiere velferden. Flere hender i arbeid vil være den viktigste delen av løsningen på våre utfordringer. For å få til dette er det viktig at alle bidrar til sitt eget og felleskapets beste.