hits

Jeg elsker landbrukssubsidier!

kommentarer
Landbrukssubsidier har blitt et negativt ladet ord. Ene og alene for at enkelte politiske parti i Norge har bestemt seg for det. Men er disse landbrukssubsidiene egentlig så ille som man skal ha det til? De sikrer oss trygg norsk mat, de sikrer oss kortreist mat, de sikrer at Norge ikke gror igjen, de bidrar til å opprettholde det flotte kulturlandskapet som vi er så stolte av og de er med på å sikre at verden har mat. Vi går inn i en viktig tid når vi nå skal forhandle om jordbruksoppgjøret. Bøndene har lagt frem sitt krav på 1,97 milliarder kroner. Jeg støtter dem.

Mange i Norge i dag tar for gitt at det er matvarer i butikkhyllene hver dag. Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende forsyningskrise på gang. Vi vet også at prisen på råvarer vil fortsette å stige, og at verdens befolkning vil øke i de nærmeste årene. Det antas at det vil være minst ni milliarder mennesker på jorden i 2050. Dette innebærer at vi må mer enn doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø en stadig voksende verdensbefolkning. Også i Norge vil befolkningen øke i de neste årene. Som en følge av denne utviklingen må vi legge til rette for å øke den norske matproduksjonen og basere den i størst mulig grad på norske ressurser.

Prognosene viser at innbyggertallet i Norge vil øke til ca 5,7 millioner i innen 2030. Dette er hele 20 pst. flere innbyggere enn det er i dag. Større usikkerhet knyttet til import av mat taler for at vi må heve matvaresikkerheten ved å øke selvforsyningsgraden. Tørken i Russland, svake avlinger i Mellom-Amerika, flom i Australia og usikkerhet i Sør-Amerika fører til sterkt økende matpriser. Slike situasjoner vil utvilsomt oppstå igjen. Flere innbyggere i Norge og økt egenproduksjon av mat vil innebære at matproduksjonen må øke betydelig innenlands. En befolkningsøkning på 20 pst. innen 2030 og en økning av egenproduksjon på eksempelvis 10 prosentenheter i samme tidsrom, betyr at matproduksjonen må øke med vel 40 pst. Skal vi kunne nå et slikt mål, må utviklingen i landbruket endres betydelig. Jeg mener at alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det er derfor nødvendig å øke den norske matproduksjonen, det er nødvendig å begynne med å hedre jobben som bøndene gjør og det er på tide å øke lønningene til de som i dag så å si jobber på dugnad for at Norge skal ha norske matvarer i butikkhyllene.

Det gjør meg forbanna å høre andre snakke om at vi bare skal kutte ut støtten til bøndene. Bøndene får ikke så mye støtte fra den norske stat som enkelte hevder. Når man ser hva bøndene får i støtte sammenlignet med hvor mye VI får igjen av dem, så er dette et regnestykke som ikke går opp. Er det så ille å betale noen kroner hvert år for å ha mat på bordet? For å ha norsk mat på bordet? Nei, jeg synes ikke det!

Så, over til et annet perspektiv. Høyre og FrP vil med deres politikk legge ned all norsk landbruk og åpne for import av alt mulig. Hva vil dette føre til? For det første vil det føre til en nedleggelse av distriktene rundt om i Norge, for det andre vil byggevare- og matvarekjedene tape på den verdiskapningen landbruket og matproduksjonen skaper og for det tredje så vil det slå ut på turismen.

En annen utfordring er frakt av mat. En så stor mengde av mat som dette er snakk om vil føre til enda mer utslipp fordi den må transporteres over lengre avstander. Maten får også hardere medfart av transporten og må sprøytes opp med alle slags mulige midler for å overleve til bestemmelsesstedet. Hva kan dette føre til? Vi ser det i Europa og vi ser det i resten av verden. Norge er det landet i verden der det er minst utbrudd av sykdommer som kommer fra mat. Vil vi risikere å sette helsa til det norske folk i fare på grunn av importert mat?

Enda et moment. Norge, landet med den fine naturen. Det norske kulturlandskapet. Den norske fjellheimen. Et land som vi er så stolte av. Norge har ikke alltid vært slik det er på kartet og det kommer ikke til å forbli slik for alltid. Norsk landbruk er en viktig del av vår kultur og vår historie. Det er landbruket som er med på å holde naturen i hevd og at den ikke gror igjen av kratt. Dyrka mark er med på å skape vårt fantastiske land. Skal vi bare la dette gro igjen?

Vi må bli mer bevisste på å øke den norske matproduksjonen og basere den på norske ressurser. For å oppnå dette må vi fortsette med å løfte inntektene til norske bønder og legge til rette for investeringer som gjør det mulig å fornye driftsapparat. Norge er et utfordrende land å drive landbruk i og det koster oss litt ekstra, men jeg mener det absolutt er verdt det. Verdens rikeste land bør ta seg bedre råd til å opprettholde det norske landbruket.

Det går mot jordbruksforhandlingene nå. Jordbruket krever til sammen 1,97 milliarder kroner. Kravet skal gi en inntektsvekst på 47.000 kroner per årsverk i jordbruket. Dette vil føre til at blant annet melkeprisen vil øke med 23 øre per liter, prisen på lammekjøtt vil øke med 3,50 kroner per kilo og kornprisen vil øke med 24 øre per kilo. For forbrukeren vil dette bety økte utgifter til mat. Det er på tide å skjønne at om man skal ha norsk mat, så må man betale litt ekstra for den. Grunnet et utfordrende klima og landskap vil det alltid koste litt ekstra å produsere norsk mat. Med dagens oppgjør vil en gjennomsnittlig nordmann bruke 22 kroner mer på melk, 19 kroner mer på sau- og lammekjøtt, 15 kroner mer på poteter og 18 kroner mer på matkorn i året. Jeg mener at den norske maten er verdt det.