hits

Debatten br ikke handle om uskyldige barn i burkini!

En skole p Finnsnes har tillatt burkini i svmmeundervisningen. Da blir det rabalder i FrP, og n skal de forby dette i norske svmmehaller.

rlig talt. Dette m jeg si er et politisk spill fra FrP sin side, og vitner mer om en manglende innsikt i hva som i dag er realiteten. At jenter i svmmeundervisningen har dekt seg til grunnet religise hensyn er ikke noe nytt. Enkelte har gjort det med plagg de selv har laget, enten tights eller andre dekkende vanlige klr. Det som n er nytt, er at det er laget en burkini som er tilpasset kunne svmme i, bde i stoff og utforming. Det m da vre bra?

Jeg skal innrmme at debatten er langt fra svart/hvit, det er utfordrende religise syn p kropp og kvinner som kan diskuteres. Men dette er ikke noe nytt som har dukket opp ved oppfinnelse av burkinien. Det m jobbes med holdninger, og det gjres ikke ved forbud. Med et forbud vil man sette barna opp mot sine foreldre i kampen for f lov delta i svmmeunderviningen. Ved forby dekkende plagg i svmmeunderviningen fratar vi unge jenter en mulighet de ikke ville hatt om det ikke fantes alternative lsninger til badety.

Mange drar frem et poeng om at tillate dekkende plagg i svmmeunderviningen er drlig integreringspolitikk. Men er det god integrering risikere at unge jenter ikke fr delta i svmmeundervisningen? Integrering handler ikke etter mitt syn om stille i likt badety i svmmeundervisningen, det handler om ha muligheten til vre med p sosiale aktiviteter.

Man kan ikke forby alt man ikke liker, problemene blir ikke lst av den grunn. Om man forbyr burkini setter man unge uskyldige jenter ut av svmmeundervisningen. Og jeg skulle ogs nske at alle kropper ble akseptert for de de er, uansett kjnn form eller farge. Men der er vi ikke i dag, og da m vi lse utfordringene med det utgangspunktet.

De som ikke har hatt heldekkende plagg svmme i, har i mange tilfeller droppet svmmeundervisningen. Noe jeg mener er svrt uheldig. Vi bor i et land med mye hav og vann, dessverre ogs en del drukningsulykker grunnet manglende svmmeferdigheter.  Det br vre et ml lre alle svmme, og da ogs de med en annen religion.

Jeg kan vre enig i at nr du kommer til Norge s skal de tilpasse deg det norske samfunnet. Men det gjr du ikke ved forby burkini og tvinge alle til g i bikini eller badedrakt.

Jeg merker meg at man kaller heldekkende plagg i svmmeundervisningen en seksualisering av smjenter, men sprsmlet kan ogs stilles til de jentene som stiller opp i sm bikinier. Jeg tenker det viktigste mlet m vre at jentene lrer seg svmme, og ikke hva de har p seg nr de svmmer. La det vre bikini, burkini, badedrakt eller for den saksskyld vtdrakt. Dette kjre FrP, er en stor storm i et vannglass jeg mener dere som regjeringsparti br holde dere for gode til. Det dere gjr er bruke sm uskyldige barn i en debatt som er strre enn en debatt om hva du velger bade i.

S nsker jeg ogs stille spm om hva der er man skal forby? Om en jente velger bade i heldekkende plagg eller for den saks skyld vtdrakt, skal hun da ikke f stille opp i svmmetimen?  Det er heller ingen lovhjemler i opplringsloven for et generelt forbud i skolen. Skolen har et ansvar om tilby svmmeundervisning, og skal da ikke henge seg opp i hva jentene velger bade i.

FrP er bekymret for at barn har p seg noe annet en bikini nr de skal lre seg svmme. Jeg er bekymret for at et kende antall barn med innvandrerbakgrunn ikke kan svmme. Vi har sett mange ulykker i vannet som kunne vrt unngtt om barna hadde kunnet svmme. Jeg mener det er tvingende ndvendig med svmmeopplring for alle barn, uansett religis og kulturell bakgrunn. Vr oppgave er legge til rette for at barna skal ha et godt svmmetilbud, og ikke henge seg oss i hva de har p seg.

Det er ogs betimelig sprre om hva forskjellen er p la jenter lre svmme i burkini, og alle de tiltak som er innfrt rundt om i Norge hvor jenter enten slipper dusje eller  dusjer med klr p fordi de er flaue av kroppen sin og ikke vil vise den fram?  Dette er tiltak som er ndvendig, fordi alternativet er at de ikke lrer seg svmme. 

S til slutt;

Dette er og br ikke vre en debatt for eller mot islam. Det er urettferdig ovenfor de jentene dette handler om.

 

Sandra Borch

Senterpartiet

Sanneringsreformen til Sanner er i ferd med sl sprekker!

Det har vrt mange blmandager for Jan Tore Sanner og regjeringen den siste tiden. Folkeavstemningene gr ikke slik de hadde hpet. 

Svaret til de aller fleste er nei! Intensjonsavtalene de er plagt skrive i frykt for bli straffet om de ikke gjr det er n i ferd med skrinlegges. Intensjonsavtalene kommunene har brukt flere hundre tusen kroner p. Eller tvangsforlovelsen som jeg kaller det. 

Folkeavstemningene er heller ikke Sanner s opptatt av, for gjentatte ganger nr kommuner gjennom folkeavstemning har sagt nei, har han poengtert at det er Stortinget som tar den siste avgjrelsen. Det vitner om en arroganse mot folket han styrer for. En arroganse som ikke br hre hjemme i norsk politikk og demokrati.

De aller fleste kommuner som har hatt folkeavstemning sier klart nei. Valgdeltakelsen i noen av de er beklagelisvis litt lav, men det br ikke vre et argument FOR kommunesammensling. Vi kan ogs diskutere valgdeltakelsen i stortingsvalget i 2013, uten at det fr konsekvenser for hvem som sitter i regjering. Som en nasjon hvor demokratiet er en grunnleggende viktig brebjelke br meningen til de som stemmer ha mye mer si enn skulle synse om hva de som velger bli hjemme i sofan mener. 

Analysen om hvorfor de sier nei tror jeg er ganske enkel. Argumentasjonen til Sanner og regjeringen slr sprekker. Truslene de har kommet med angende kutt i overfringer til kommunene blir ikke tatt p alvor lenger, heldigvis! Kanskje fordi folk n vet det er et Stortingsvalg om ikke lenge hvor Senterpartiet har lovet skrinlegge hele kommunereformen om vi kommer i styringspossisjon. Et stortingsvalg jeg hper den massive sentralseringa denne regjeringa driver med blir hovedtema! 

For grunnlaget denne nasjonen er bygget opp p er en politikk hvor vi skal ha like muligheter uansett hvor vi velger bo. Det er mye av suksessen til dette landet. Det meste av verdiskapningen skjer ute i distriktet, mens papirflyttingen skjer i de strste byene.

Argumentasjon til Sanner om at jo strre alt blir jo bedre blir det er ikke troverdig, og det er nettopp troverdigheten som er hans strste problem. tro at feks de sm kommunene rundt Troms vil f det bedre ved at det er kommunepolitikerene p rdhuset i sentrum av Troms s skal bestemme over hvordan utviklingen der skal bli er naivt. Og resultanene fra forrige kommunesammensling er en god fasit. Tidligere Ulfjord Kommune, n som en utkant i Troms hadde 2000 innbyggere og er n redusert til bare noen f hundre. Fasiten ligger der, og den er SENTRALISERING. 

Jeg skal si meg enig med Sanner i en ting og det er at innholdet er det viktigste. Men sprsmlet er om innholdet blir det samme uten kommunegrenser?

Vil skoler, barnehager og viktige grunnleggende helsetilbud ligge nrt de som trenger det? Eller vil de som forslaget fra regjeringen i feks Skattekontorer, Nav-kontorer, politidistrikt og lokalsykehus flyttes til de strste byene? Svaret er enkelt, det er Ja. Og det der vi jo at de ogs trufer gjennom. En horribel sentraliseringspolitikk, eller skal vi kalle det SANNNERingspolitikk? 

Skal man f til en vellykket prosess med kommunesammenslinger, som vil f stor innvirkning p innbyggernes hverdag, er man helt avhengig av ha folket med seg. Det har ikke Sanner, for folket ser ingen fordeler med Sanners reform. De har gjennomskuet at dette er en reform for stordrift og sentralisering, og ikke en reform for bedre skole, barnehager og eldreomsorg

Hvorfor er kommunegrensen viktigere for de sm kommunene enn de store?

Svaret er enkelt. Vi har sett det i mange tilfeller, men en gang det kommer en STOR-kommune vil det i lpet av f r bli en massiv sentralisering. Vi har sett det i Troms, hvor distriktene i Troms er blitt rammet av nedlagte barnehager og skoler. I byen bryr folk seg ndvendigvis om sprsmlet, fordi de ikke er deres barnehage, skole eller eldrehjem som blir berrt.  

Men spr folk i distriktet i Troms om de nsker at distriktet rundt Troms skal bli enda strre. Jeg tror svaret vil vre nei.  

Kommunegrenser er demokrati, det er fordeling av makt og det gjr ogs at interesser til folk ute i distriktet blir ivaretatt. Vi m ha grunnleggende tilbud til alle innbyggerne i dette landet, slik at det er mulig bo i distriktet og drive sm bedrifter som str for det meste av vr verdiskapning.  

Tvangssammensling som virkemiddel er et arrogant syn p lokalbefolkningen, og indikerer en bedrevitende holdning hos politikere. Store enheter drukner demokratiet og ikke minst den lokale verdiskapningen. Et slikt Norge vil ikke vi ha. Vi vil ha et Norge med bosetning fra sr til nord, et levende land der alle blir hrt.

Jeg nsker meg en kunnskapsminister som str opp mot kampen mot mobbing!

Jeg nsker meg en kunnskapsminister som str opp mot kampen mot mobbing. Og ikke bare er p forsidene av avisene nr det avdekkes alvorlige saker.

Tiltakene du har kommet med er ikke imponerende. Flytting av mobberen og bter til skolene mener jeg er defensive tiltak som ikke vil lse den enorme utfordringen vi str ovenfor.

Kjre kunnskapsminister.  Jeg er ogs politiker, men n snakker jeg ikke som politiker.  N snakker jeg som ei som har flt utfordringene p kroppen. Ei som har beskt en rekke skoler de siste rene for snakke med elevene, de som fler p utfordringene hver dag, de som kjemper seg gjennom hver eneste time, hver eneste skoledag. Hva sier de? De aller fleste sier: Jeg vil ha noen som ser meg.

Kjre kunnskapsminister. Vet du at selvmord blant unge voksne er det som tar flest liv i Norge? Hverken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som det selvmord gjr. Og det verste og beste med det hele er at DU kan gjre noe med det.

Med respekt og melde, s mistenker jeg deg for ikke ha satt deg godt nok inn i utfordringen. Hvor har du vrt alle de gangene en sak IKKE har kommet p forsiden av avisen? Det finnes TUSENVIS av unge som hver dag sliter seg gjennom hverdagen, som med dagens forutsetninger ikke vil komme seg gjennom skolen og heller ikke ut i jobb. Noen blir dessverre  en del av selvmordsstatistikken jeg nevnte ovenfor.

N er det p tide vkne kjre kunnskapsminister, og kjre alle andre politikere p Stortinget i Oslo. Det er p tide se de unge der ute som sliter seg gjennom hver eneste dag, hver time og hvert minutt. Jeg savner engasjement, jeg savner tiltak og vilje til gjre noe.

Lsningen kunnskapsministeren har kommet med den siste tiden er langt fra bra nok.  Langt fra bra nok fordi man her ikke tar noe som helst ansvar. Enten skal man straffe skolene eller s skal man flytte mobberen. Alts, man skal ta tak i problemet etter det har oppsttt.

Flytt mobberen sier du, kjre kunnskapsminister. Blir n alt s mye bedre med flytte problemet? Jeg mener svaret er nei. For ofte er det ikke en mobber alene, ofte opptrer disse i gjenger og ofte fr man ikke avdekt hvem som mobber fordi vi har ftt arenaer som sosiale medier hvor dette er vanskelig oppdage.

For det andre er ogs ofte den som mobber en som har opplevd mobbing p kroppen selv og har funnet ut at dette er forsvarsmetoden som funker for han eller henne.   I ett hierarki trkker man alltid nedover.  Med andre ord, flytte mobberen vil ikke ndvendigvis hjelpe. Det er fraskrive seg oppgaven som samfunnsutvikler og tilrettelegger for barn og unge.

S til det andre forslaget ditt. Btelegging av skoler. Nok et bevis p at man skal legge ansvaret over p noen andre. Jeg kan til dels vre enig at skolene m ansvarliggjres. Men det gjres ikke med bter. Det m gjres ved at skolene fr flere ressurser til flge opp elvene sine bedre. Frre elever pr. lrer. Frst da fr lreren mer tid til elevene. Skjemaveldet m ogs reduseres, mer tid til hver enkelt elev er lsningen.

Det m n legges mer ressurser i kampen mot mobbing, mer ressurser inn i forebyggende arbeid. Vi m blant annet f fokus p kunnskapsbaserte mobbeprogram.  Over hele verden utvikles systematiske metoder for hndtere og forebygge mobbing. Forskning som viser hva som fungerer m lyttes til, og lrere i skolen m f anledning til drive forsk p lsninger i samarbeid med forskningsinstitusjoner og de m lyttes til nr de prver formidle hvor skoen trykker.

Vi trenger flere helsesstre i bde barneskolen, ungdomskolen og i den videregende skole. Elever med behov for noen snakke med mter en lapp p en stengt dr, hvor helsesster bare er tilstede 1 gang i uken. Det mobbeofre ofte trenger mest av alt er en pen dr til en person som lytter og forstr. Det behovet er ikke kun p en tirsdag. Det behovet er der p helt andre tidspunkt ogs.

Rdgiverteam i alle kommuner er ogs en god lsning. Mobbeofre er en sammensatt gruppe, men de deler ofte et behov for informasjon om veien videre. Hverdagen kan ofte virke veldig lst. Et rdgiverteam i hver kommune med kompetanse innen spesialpedagogikk, psykologi og yrkesveiledning kan vre med p lse floker og vise at fremtiden egentlig ikke er s dyster.

Vi ser ogs en kobling mellom at elever som sliter litt p skolen ofte er en utsatt gruppe for mobbing. Derfor m spesialpedagoger inn tidligere. Elever med stamming, dysleksi eller andre problemer som gjr at det er ekstra krevende p skolen, er ekstra utsatt for mobbing. Elever med spesielle behov m raskt hjelp.

Kjre kunnskapsminister. Med tiltakene du har foresltt fraskriver du deg et viktig ansvar. For at skolene skal vre rustet til ta tak i utfordringen, m du som verste leder for barn og unge sin fremtid gi de en grunnmur jobbe ut i fra. komme med forslag om bter er noe vi kan komme tilbake til nr de har grunnlaget de trenger for gjre jobben.

S til en annen viktig ting. Foreldrene. Som foreldre har du et ansvar for vre et godt forbilde for ditt barn. Vr derfor forsiktig med hvordan du omtaler andre eller hvordan du skriver til og om andre p internett.

Utviklingen av sosiale medier har ikke bare fordeler med seg, det er ogs blitt en ny og attraktiv arena for mobbing. Ofte er det ogs vanskeligere finne ut av dette som lrer. Derfor m det ogs i politiet legges ressurser ned slik at en kan ta tak i de mest alvorlige sakene her, og bevisstgjre at det man skriver p nett ogs kan f konsekvenser.

Kjre kunnskapsminister. Det er p tide se de som ikke blir sett.

Hilsen Sandra.

Dikterer og truer lokaldemokratiet!

I disse dager er det debatt om kommunenes inntektssystem. Kanskje ikke den mest sexye saken lese om. Saken fremstr for de som ikke kjenner den veldig godt, som veldig teknisk.  Men den er egentlig ganske enkel. Det handler om at Regjeringen med Jan Tore Sanner i spissen n skal straffe de kommunene som har bestemt seg for ikke sl seg sammen ved kutte i konomiske overfringer.

Regjeringen har sendt forslag til nytt inntektssystem for kommunene p hring. Det nye inntektssystemet foreslr store endringer som vil medfre at det flyttes penger fra sm og mellomstore kommuner til de strste. Landets 10 strste kommuner vil tjene 890 millioner kroner p omleggingen. Oslo fr alene kr 415 millioner i kte inntekter. Ei slik omfordeling vil forsterke den uheldige sentraliseringa vi allerede i dag har i Norge.

Med dette forslaget vil alle kommuner mellom 10- og 20 000 innbyggere tape. Ogs svrt mange kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere vil komme tapende ut av dette. Det betyr mindre penger til eldreomsorg, skole og veibygging.

Bde forslaget om endre basistilskuddet, Nord-Norge- og Namdalstilskuddet vil svekke konomien i de fleste nord norske kommunene. innfre et konomisk skille mellom skalt frivillig og ufrivillig smdriftsulemper, for f til kt kommunesammensling, er uheldig. Kommunesammensling br skje p frivillig basis og ikke med konomisk tvang. 370 av 428 kommuner i Norge vil f nedgang i sine inntekter i det nye inntektssystemet.

N har 260 ordfrere skrevet under et opprop mot regjerings forslag til nytt inntektssystem.  Mange av disse ordfrerne fler at det nye inntektssystemet er et nytt pressmiddel fra Sanner for f opp tempoet i kommunesammenslingsprosessen til regjeringen. Det vi ser n er at kommunesammensling blir til tvangssammensling basert p konomiske trusler og utrygghet, og ikke p reell frivillighet og fakta. konomisk tvang er ogs tvang.

Hyre og Fremskrittspartiet vil presse fram kommunesammenslinger mot kommunenes og innbyggernes vilje.  Statsrd Jan Tore Sanner gir klar beskjed til kommunepolitikerne som har sagt nei til sammensling om starte prosessen p nytt, til og med i kommuner som har hatt folkeavstemning som sier nei til kommunesammensling ber han om at prosessen skal startes igjen. Dette er respektlst mot lokaldemokratiet i den enkelte kommune.  

Alt prat om lokalt styrte prosesser, styrket lokaldemokrati og frivillighetslinje,  endres n i innspurten av kommunereformen. Senterpartiet har lenge advart mot at regjeringen planlegger overstyre kommunale vedtak og lokale folkeavstemminger om den ikke fr det som den vil. 

Anbefalingen til lokalpolitikere som trues er derfor st fast p hva de mener er til beste for innbyggerne i egen kommune. Regjeringen m ikke f diktere lokaldemokratiske beslutninger.  Dette er en trussel mot lokaldemokratiet og viktige desentraliserte grunnleggende tilbud for innbyggere i hele Norge.

 

Sandra Borch

Nestleder Troms Sp, Gruppeleder Troms Sp, Kommunestyrerepresentant Troms Sp

 

Hvor mange m d for at mobbing skal bli tatt p alvor?

Det kommer nok dessverre flere ddsfall fordi problemet ikke blir tatt p dypeste alvor. Vi har n sett flere triste skjebner som har mistet livet p grunn av mobbing. Dette er alvorlig, ikke minst for de det gjelder, men ogs for hele samfunnet.

Trond Giske og Torbjrn Re Isaksen diskuterer hvilken regjering som har gjort mest for bekjeme mobbing. En rekke stortingsrepresentanter tar opp problematikken rundt mobbing p facebook. Egentlig burde jeg vre fornyd for at tema blir tatt opp, men jeg klarer ikke vre annet enn forbannet og irritert.

For det mtte alts enda etddsfall til for at tema skal p politisk oppmerksomhet igjen. Det er ikke veldig lenge siden sist vi var vitne til et barn som tok sitt eget liv p grunn av mobbing.Det er tusenvis av andre unge gutter og jenter som sitter der ute i dag og kjemper en forferdelig kamp, en kamp om fle seg god nok, en kamp mot kroppspress og en kamp mot egne tanker. Dessverre er disse kampene ofte et resultat av mobbing.

Jeg spr igjen. Kjre alle Stortingsrepresentanter, Statsrder og Statsminister! Hvorfor m det enda et tragisk utfall til for at tema om mobbing skal bli tatt opp. Er det glemt igjen om to uker?

Jeg gir blaffen i hvilken regjering som har gjort mest eller minst for bekjempe mobbing. Det er IRRELEVANT. Dette burde vre et tverrpolitisk prosjekt, et prosjekt ingen br vre uenig i det blir brukt mye mer ressursser p.

Re Isaksen mener mobberen skal bytte skole, jeg mener det vitner om et kunnskapsminister som ikke skjnner hva utfordringen er og hvordan mobbing ofte henger sammen. Ofte er det ikke bare en mobber, ofte er det gjenger. I enkelte andre tilfeller er faktisk den som blir mobbet ogs en mobber. Dette er et sammensatt problem. Og Re Isaksen sitt forslag om at mobberen skal bytte skole er kortsiktig tenkt. Det er ikke en lsning p problemet, det er en flytting av problemet. Det m n settes av ressurser p holdningsskapende arbeid p skolene og i samfunnet. Vi m f til sanksjoner mot de som ikke tar utfordringen p alvor.

Et annet tiltak jeg mener er viktig f til i alle fylker, er ressuser og etablering av mobbeombud. Et mobbeombud skal ivarta barn og foreldre som ikke fler de blir hrt av skolene, eller som ikke fr den hjelpen de trenger. P denne mten fr vi et uavhengig ombud som skal ivareta de som ikke blir tatt p alvor i sine bekymringer rundt sine barn p skolene.

Jeg har brukt de siste rene mine p reise rundt p skoler i hele Norge for nettopp ta opp kampen mot mobbing, for dele mine erfaringer om hvordan jeg kom meg ut av det helvette. Selv har jeg mange ganger i ung alder tenkt p hva vitsen med leve var. Jeg kjempet en knalltff mental kamp hver kveld, hver gang jeg var alene. Men jeg vant over disse tankene, heldigvis. P alle skolene jeg har vrt p har det kommet unge jenter og gutter bort til meg stille fortalt meg om sine utfordringer. Hjerteskjrende. Jeg har enda daglig kontakt med mange av disse unge menneksene p facebook, for hre hvordan det gr, for muntre de opp til klare takle hverdagen.

Vi har i dag ogs ftt en ny og mer usynelig arena hvor mobbing drives. Internett. Og nettet er p hele tiden. Barn er p facebook, p snapchat, p instagram, p ask.fm...vi har ikke den villeste fantasti p hvor mye mobbing som faktisk foregr her. Samfunnet, foreldre, barn, idrettslag, lrere og medmennesker m alle her ta et ansvar for forebygge mot mobbing.

Utfordringen rundt mobbing er enorm. Det er et kende problem, og jeg mener det kan vre en av de strste utfordringene Norge str ovenfor.

N m vi alle f opp ynene. Vi kan ikke bare vie debatten oppmerksomhet nr det gr s langt at noen dr. Et uskyldig barn, som ikke har klart hndtere disse tankene er blitt nok et offer. Det er p tide handle fr flere liv gr tapt!

Videregende skoletilbud i Troms.

Vi har videregende skoletilbud i distrikts-Troms, det er ingen selvflge, det er et resultat av politisk kamp.

Kanskje mange har glemt det, men det sitter nok fortsatt i minnet til mange. Den fylkespolitiske krigserklringen fylkesrdet til Pia Svensgaard (Ap), bestende av Ap, Krf og H, sendte til store deler av Troms p slutten av2013. De kom med forslag som gikk langt i nedlegge videregende skoler og skolesteder som Skjervy, R, Gibostad, Nordkjosbotn, Sjvegan og Bardufoss, redusering av tilbud p mange av de andre skolene utenfor Troms. Det var ei distriktspolitisk krigserklring mot livskraftige lokalsamfunn og kommuner, gjennomsyra av skrivebordssentralisering uten forstelse for hvilke dramatiske konsekvenser for ungdom, lokalsamfunn og framtidsmuligheter man ville forrsake.

De foreslo en sanering av det videregende skoletilbudet i store deler av fylket og Bjarkyforbindelsen og Langsundforbindelsen ble skutt ut i det bl. Det er bare ett og ett halvt rsiden.

Da reagerte folk over hele fylket med fortvilelse og forbannelse, og et langt p vei tverrpolitisk opprr mot den davrende politiske ledelsen i fylkeskommunen fosset fram mot fylkestinget i desember2013.

P veien dit gikk fylkesrdet i opplsning og et nytt politisk flertall utviklet seg hvor man slo fast at den desentraliserte skolestrukturen skulle ligge fast og utvikles, det tar vi i Senterpartiet vr del av ra for skjedde, Ikke fordi man hadde andre eller mere penger, eller ikke visste at det ville bli krevende, men fordi vi mente og fortsatt mener at det var rett og viktig for Troms, hele Troms.

Et av resultatene var at vr gruppeleder p fylkestinget, Ivar B Prestbakmo, sluttet som Ordfrer og ble Fylkesrd for samferdsel i det nye fylkesrdet, fordi han og Troms Senterparti sloss for framtida til hele fylket og et desentralisert videregende skoletilbud.

En noe ekstraordinr politisk situasjon utlst av politiske forslag som ville undergrave en viktig grunnleggende politisk retning for fylket og dets innbyggere. Nemlig at fylkeskommunen og dets folkevalgte er til for innbyggere og samfunn i hele fylket, det vre seg i Troms, Skjervy, Harstad, Lenvik, Salangen ellerKarlsy. Senterpartiet i Troms vil alltid st p for distrikts-Troms, ungdom og framtidstro. Senterpartiet er garantisten for at hele fylket blir sett, at vi fortsatt skal ha videregende skoletilbud i hele fylket. Selv om n flere partier sier at de er enige med oss, s er det n engang orginalen som er best, husk det.

Sandra Borch

3. kandidat Troms Senterparti

Norske beitedyr er mer utryddningstruet enn ulven! P tide f skutt ulven i stmarka!

Rovdyrpolitikk er alltid noe jeg har vrt opptatt av. Og det er med fortvilelse jeg leser om ulven som herjer i stmarka. Fortvilte matprodusenter, fortvilte foreldre og befolkningen som bor der lever i frykt for et ulveangrep. Jeg mener helt klart at det i slike tilfeller br gis fellingstillatelse, nr en ulv gjr s mye skade og er i klar konflikt med beitenringen s br det kunne gjres unntak fra hovedbestemmelsen.

Som senterpartist og tidligere medlem i programkomiteen til Senterpartiet er jeg for fri jakt p ulv. Det finnes i dag ingen norsk ulvestamme.Dersom vi hadde hatt en sregen utrydningstruet norsk ulvestamme, hadde det vrt lettere forsvare strenge reaksjoner mot ta ut nrgende ulv, men ulven i Norge er ikke norsk og p ingen mte utrydningstruet. Rapporten Den skandinaviska vargen finnes p regjeringens hjemmesider, og er en fagrapport om ulvestammen i Skandinavia. Den viser til hvordan ulven i Norge i dag ikke er en sregen stamme, men finsk-russisk ulv som har vandret inn eller blitt transportert til Sr-Skandinavia. Enkeltulver har blitt transportert fra nord til sr- Sverige for forhindre innavl hos den finsk-russiske ulvestammen som er i ferd med etablere seg.Vi velger i dag bruke ressurser p en russisk ulvestamme som Nord-Europa er full av og som er i stor vekst, hvor norsk forvaltning ikke betyr noe fra eller til. Biologisk mangfold er viktig ja. Bde planter og dyr. Men man kan stille sprsmlet p en litt annen mte. Er ulven vi bruker ressurser p f levedyktig her viktigere enn mindre kjente, men sjeldnere plantearter som er avhengig av beiting i utmarka? Det er en veldig viktig del av det biologiske mangfoldet, og vi ser dessverre at det ikke akkurat er blitt flere beitedyr med rene. Om det er noe man br vre bekymret for nr det kommer til biologisk mangfold s er det mangel p beitedyr.


Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for overleve. Over 300 arter p den norske rdlista er i dag truet p grunn av at sau og storfe slutter beite i utmarka. rsaken til dette finner vi i den evolusjonre utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lyspne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lyspne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge trkk laget av klover og av husdyrgjdsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 r siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveomrdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger vre mulig ha sau og storfe p frittgende utmarksbeite. Ulven truer faktisk det biologiske mangfoldet.


Jeg har ikke noe mot at en eller annen ulv dukker opp i blant turgere i stmarka av og til. Men problemet er at hvis ulvestammen skal vre brekraftig i Norge mener ekspertene at vi burde ha 300-500 ulv. I dag har vi rundt 30-50 ulver, det skaper veldig store utfordringer for mange som driver med matproduksjon. Hvis vi nsker produsere mer mat i Norge, basert p norske ressurser, m vi prioritere, og da velger vi i Senterpartiet prioritere norsk matproduksjon foran importere finsk-russisk ulv for bygge opp en norsk ulvestamme.

Enkelte argumenterer med at vi gjennom Bernkonvensjonen er forpliktet til ha en ulvebestand i Norge. Dette er tull. Det slo ogs Oslo Byrett fast i en dom fra 2001. Bernkonvensjonenble slttfast at denikke kan forsts dit hen, at den forplikter Norge til ha en egen ulvebestand. Retten fant at bestandens overlevelse m bedmmes i forhold til den svensk-norske bestand, og dermedikke bestanden i Norge isolert. Norges internasjonale forpliktelser er ingen hindring for felle ulv i Norge, s lenge en sr-skandinavisk bestand bestr.

Jeg mener norsk matproduksjon er viktigere enn prve og f ulven til bli levedyktig i Norge. Det biologiske mangfoldet bestr ikke bare av ulven, vi har mange planter som er avhengig av beitedyr. Ulvedebattantene har dessverre klart f denne debatten s svart/hvit som de vil, det er med p Senterpartister til hres ut som ulvemordere. Men nei, vi er opptatt av norsk mat, av en forsvarlig rovdyrbestand, av det biologiske mangfoldet, men vi har skjnt at det bestr av mer enn bare ulven.Derfor hper jeg n ulven som herjer i stmarka blir skutt, etter all skade den har gjort.

Sukker - en av vre verste fiender!

Debatten rundt mitt utspill om at sjokolade br bli dyrere har mildt sagt tatt av. Hovedbudskapet mitt var og er fortsatt at avgift p usunn matvarer br kes samt gjre sunne matvarer billigere. Jeg har aldri tatt til ordet for forby sjokolade slik enkelte prver fremstille det. Jeg har heller aldri sagt at jeg tror det alene vil fre til at utfordringene rundt at flere blir overvektige vil forsvinne. Men jeg mener det et viktig og riktig tiltak ke avgift p sukkerholdige matvarer.

Jeg har ogs troen p at enkeltmennesket selv skal kunne ta selvstendige avgjrelser. Men samtidig mener jeg vi som politikere skal legge til rette for at det skal vre billigere og enklere vre sunn.

Nr over halvparten av Norges befolkning er overvektig er det p tide legge til rette for lsninger som gjr det enklere velge sunn mat, samt gjre det enklere og billigere trene.

Utfordringen i dag er at mange foreldre svikter i kostopplring og ikke minst i det vre aktiv med barna. Dette er et ansvar du m ta som foreldre, f barna med ut p aktiviteter og ikke minst lr dem spise sunt. Brdskive med nugatti br ikke vre greit ha p brdskiva hver dag, O?boy som skolemelk er ikke melk! Det er melk med mye sukker!

Sukker er en av vre verste fiender, det gir strre sjanse for fedme, type 2 diabetes, hjertesykdom, kreft og demens. Forebygging er viktig, det skal lnne seg forebygge sykdom i stedet for reparere. I mange tilfeller er man s uheldig at det heller ikke gr an reparere.

Mange har argumentert med at dette er et eget valg man selv m ta. Om man vil sitte p rva hjemme spise sjokolade s m man f gjre det. Og jeg er utgangspunktet helt enig. Men man m ogs se saken i et strre perspektiv. Dette handler ikke bare om enkeltmennesker og selvstendige valg, det handler ogs om vre fellese helseressurser. Det handler om tusenvis av hjerteinnfarkt og andre helseplager som kunne vrt forhindret. Det er det vi som skattebetalere som m betale for.

At Mette Hanekamhaug prver vrangstille mitt budskap til bare handle om denne lille sjokoladen fr st for hennes regning. Hadde hun lest hele innlegget hadde hun kanskje sett mer av helheten.

Politisk spill om uskyldige barn!

60 asylbarn som er sendt ut av landet fr prvd saken sin p nytt i Norge. Det er 60 barn som er godt integrert i det norske samfunnet, som snakker godt norsk og som som har vrt her mer enn 4 r. Det er bra disse fr prvd sin sknad p nytt, men byttehandelen regjeringen gjr med sttte fra Krf og Venstre vil ramme mange barn som lever p flukt fra krig.

Fordi disse barna ble satt opp mot en kanskje enda svakere gruppe i samfunnet, nemlig de barna som er p flukt fra krig. Disse barna risikerer med den avtalen som Krf, Venste, Hyre og Frp har inngtt aldri f mte familie sin igjen. Avtalen rammer de svakeste i verden, barna som lever i frykt og flukt fra krig, bomber, sult og elendighet.

At partier med et verdigrunnlag for familier kan vre med p en slik avtale skjnner jeg rett og slett ikke. drive et politisk spill med barn som hver dag kjemper for livet er s uverdig som du kan f det.

Flyktningers frist for ske familiegjenforening med barn eller ektefelle, etter du har ftt oppholdstillatelse, er i dag ett r. I avtalen har regjerningen redusert denne tiden til seks mneder, noe som ved frste yekast ikke virker s dramatisk i seg selv. Men faktum er det at mange sliter med holde den fristen p ett r i dag. Sknaden regnes ikke som levert fr den som befinner seg utenfor Norge fysisk har mtt opp p en norsk utenriksstasjon med sine papirer og sknaden. Det vil si at det som kan se ut som en enkel operasjon med sknad p nett, langt i fra er det. Mange land med uroligheter har ingen norsk ambassade eller konsulat pga sikkerheten. Da m familiemedlemmer vandre og sette livet til for prve komme seg ut av landet. Er det barn det er snakk om, m foreldre frst finne noen som er villige til ta risikoen med frakte dem ut av landet og det tar tid. Man overlater ikke barna sine til hvem som helst, og dette koster mye penger som ogs skal spares opp. Sknadsgebyret for familiegjenforeninger kommer i tillegg og er p 5900 kroner per voksen familiemedlem. Kommer du for seint til ambassaden med bare EN dag blir familieinnvandring avsltt av UDI. Det sitter pr i dag utrolig mange barn og venter p bli gjenforent med sine foreldre bde i hjemland og i tredjeland. Mens de venter er de srbare, og ofte m de leve i skjul og usikkerhet i ytterligere lang tid fr sakene blir ferdigbehandlet.

KrF og Venstre kaller innstrammingene etter byttehandelen ubetydelige. Svrt sm endringer, svarte Hareide p sprsml om hva de har mttet ofre i dra-kampen med Frp. Oscar for politisk skuespill sier Venstres Abid Raja. I realiteten er de enorme. Det handler om barn, om barn som lever p flukt fra krig.

Det handler ikke om kriminelle utlendinger slik et annet parti ofte prver definere personer som kommer utenlands fra. Dette handler om mennesker som hver dag lever i frykt for d enten av sult eller av krig.

Venstre og KrF har gtt med p en avtale som i beste fall skyldes mangel p kunnskap, og i verste fall er et kynisk grep for vinne en mediesak. Og Erna Solberg har stukket hodet ned i sanden i en av vre viktigste kamper globalt sett. Feigt.

Demokrati - ikke kupp!

Etter at Nationen slo opp et oppslag med en rekke faktafeil og uriktigheter om nominasjonsmte og prosessen i Troms Senterparti flte vi for forklare dette med egne ord gjennom et innlegg her. Dette er et innlegg skrevet av Marlene Brthen, Sandra Borch, John Egil Ottosen og Wenche Skallerud i Troms Senterparti.

Det er framkommet en rekke pstander om kupp p Troms Senterparti sitt nominasjonsmte den 19 desember. Vi vil derfor redegjre for de faktiske hendelser p mtet og i forkant av mtet. Det mtte opp 63 medlemmer i alle aldre og fra alle flyer i partiet. Lokallagsleder Ann-Sissel Enoksen skapte forargelse ved oppstarten av mtet. Hun forlangte skriftlige kvitteringer p betalt medlemskap etter 1. august. Medlemsregisteret til partiet eller elektroniske kvitteringer var ikke godt nok. Hun mente mtet hadde godkjent mteinnkallingen med hennes tolkning av hva en kvittering er. Mtet oppfattet dette som et kuppforsk fra hennes side og hun mtte gi seg etter mer enn n times forviklinger.


Nominasjonskomiteens leder la deretter frem ei liste, men sa ingenting om at Senterungdommen var utelatt fra delta i dette arbeidet. Nominasjonsarbeidet ble ikke avsluttet fr 16.desember. Da ble en liste presentert p et styremte. Sandra Borch var da plassert p 9. plass, men ikke forespurt i forkant. Flere ppekte at et nominasjonsmte like fr jul var uheldig. Det frste forsket p nominasjonsmte i september ble utsatt p grunn av en rekke formalfeil og svrt uheldig mteledelse av Enoksen. Deretter ble det foresltt et tidspunkt som sammenfalt med Senterungdommens landsmte. Etter protester, ble tidspunktet flyttet til 19. desember. Summen av dette skapte undig mistillit mot Enoksen og ble oppfattet som forsk p unng Senterungdommens deltagelse p nominasjonsmtet.


Et forslag om ikke ha kumulerte plasser p lista ble vedtatt med 35 mot 28 stemmer. Deretter ble det lagt fram en alternativ liste. Ni av kandidatene fra nominasjonskomiteens liste ble ogs foresltt p den nye lista. Nils Aarsther, Karita Hansen og Magni Srensen ba om bli strket fra denne lista. Hvert tredje navn p den alternative listen var ogs foresltt p Enoksen-listen. Mtet ble preget av friske diskusjoner. Man kan forst at Enoksen ble skuffet over ikke bli renominert. Tidligere i hst ble det gjort forsk p lage ei liste med bde Enoksen og Borch p toppen av lista, men dette ble avvist av Enoksen. Heller ikke nominasjonskomiteen ville ha med Borch p lista fr hennes navn plutselig var p listen av 16. desember.


Det ble fremmet forslag om utsettelse av nominasjonsmtet, men dette ble nedstemt. Da det ble klart hvordan stemmegivningen ville g, forlot Enoksens og hennes stttespillere mtet.


Nominasjonsmtet var demokratisk og ikke et kupp som per definisjon er udemokratisk. Mange medlemmer har reagert svrt negativt p Enoksens atferd i forbindelse med nominasjonsarbeidet. Likevel ville mange av oss hatt ei liste hvor ogs Enoksen var en del av de verste plassene. Det virker som at nominasjonskomiteen og Enoksen for enhver pris ville utelukke Senterungdommen fra enhver innflytelse p listen. De har ikke vrt pen for denne muligheten, men kun fokusert p Senterungdommen som sine fiender. Dette har mange av oss oppfattet som lite konstruktivt og stemte derfor for den alternative listen. Senterungdommen hadde heller ikke flertallet p mtet. Det var mange vanlige medlemmer som sammen med Senterungdommen ville ha en forandring.


Vi er ikke fornyd med n representant i Troms kommunestyre. Senterpartiet vil ha flere representanter. Sammen med engasjerte senterungdommer ser vi fram til kommende valgkamp med fokus p politikk og gode lsninger.

Marlene Brthen (26), 1. kandidat og styremedlem i Troms SP

Sandra Borch (26), 2. kandidat, fylkestingsrepresentant og styremedlem i Troms SP

John E. Ottosen (51), 3. kandidat og styremedlem i Troms SP

Wenche Skallerud (54), 4. kandidat og medlem av Troms fylkesting.